Kjære menighet,
jeg har tidligere nevnt at det ikke alltid er lett å finne et tema å skrive om i Søndagsbladet. Men så har kommet på at jeg av og til kan presentere stoff fra kilder jeg har. Så denne gangen har jeg oversatt noe fra en tekst av pave Benedikt XVI som han holdt under generalaudiensen den 22. mars 2006. Teksten er gitt ut i et samleverk som heter «Die Heilige Schrift. Meditationen zur Bibel», utgitt av Benno-Verlag i Tyskland i samarbeid med Vatikanradioen i 2008. Den valgte teksten med tema som passer til denne søndagens evangelium, har som tittel «Ved begynnelsen står en personlig relasjon» og er fra sidene 220-221 i boken:
«Alle evangeliene beretter samsvarende at Jesus kalte apostlene som det første han gjorde etter at han ble døpt av Johannes i Jordans vann.
I følge beretningene til Markus (1,16-20) og Matteus (4,18-22) kalles de første apostlene ved sjøen i Galilea. Like før hadde Jesus begynt forkynnelsen om Guds Rike, da faller blikket hans på to brødrepar: Simon og Andreas, Jakob og Johannes. De er fiskere som er opptatt med sitt hverdagslige arbeid. De kaster ut sine garn, de bøter dem. Men det venter en annen fiskefangst på dem. Jesus kaller dem bestemt og de følger ham villig: fra nå av skal de være «menneskefiskere» (sml. Mark 1,17; Matt 4,19).
Lukas følger den samme tradisjonen, men han skildrer det mer utførlig (5,1-11). Han viser de første disiplenes vei i troen. Han understreker at de fikk invitasjonen til etterfølgelse etter at de hadde hørt Jesu første preken og hadde erfart de første under han gjorde. Spesielt danner den vidunderlige fiskefangsten den umiddelbare sammenhengen med og er symbol for misjonen å være menneskefiskere som de hadde fått i oppdrag. Fra da av vil skjebnen til disse «kalte» være tett knyttet til Jesu skjebne. Apostelen er en utsending, men før det er han en Jesu «ekspert».
Nettopp dette aspektet blir fremhevet av evangelisten Johannes siden det første møtet mellom Jesus og de fremtidige apostlene. Her er scenen en annen: møtet finner sted på Jordans bredd. Nærværet til de fremtidige disiplene som lik Jesus er kommet fra Galilea for å erfare Johannes’ dåp, kaster et lys på deres åndelige verden. De var mennesker som ventet på Guds Rike og som lengselsfullt forlangte å bli kjent med Messias hvis snarlige komme var forkynt. Det er nok for dem at Johannes peker på Jesus som Guds Lam (sml. Joh 1,36), for at ønsket i dem skal oppstå etter et personlig møte med Mesteren.
Orskiftet mellom Jesus og begge de første fremtidige apostlene er uttrykksfullt. På spørsmålet: «Hva søker dere?», svarer de med et annet spørsmål: «Rabbi, hvor bor du?» (Rabbi betyr lærer). Jesu svar er en invitasjon: «Kom og se». (sml. Joh 1,38-39). Kom, for å kunne se. Slik begynner apostlenes eventyr som et møte mellom personer som åpner seg for hverandre. For disiplene begynner de å kjenne Mesteren direkte. De skal nemlig ikke bli forkynnere av en idé, men være vitner til en person. Før de sendes ut for å forkynne evangeliet, skal de «bli» (sml. Mark 3,14) hos Jesus og slik bygge opp et personlig forhold til ham. På dette grunnlaget blir evangeliseringen ikke noe annet enn en forkynnelse av det man har opplevd og en utfordring til å tre inn i mysteriet til fellesskapet med Kristus (sml. 1 Joh 1,3)».
P. Arne Marcos Blogg 