Påske – Søndagsbladet 010418

Kjære menighet,

Johannesevangeliet beskriver meget riktig hva de to disiplene fikk se da de gikk inn i graven.

Likklærne som hadde omsluttet Herrens legeme ligger igjen på jorden, mens svetteduken lå sammenfoldet på et sted for seg selv. Disse tekstiler har vi tatt vare på i vår kirke. I Torino ligger likkledet, mens svetteduken er i Oviedo i Spania. Mange er nok ikke klar over det siste. Svetteduken ble bundet om hodet på Herren allerede før han ble tatt ned fra korset og forble slik også mens han lå i sin mors fang.

Inngående forskning på begge stoffene viser at begge inneholder de samme blodflekker fra hodet og de er av samme blodtype. Videre har de sammenfallende pollen fra Jerusalem ved siden av andre pollen. Svetteduken har vært i Oviedo siden 800-tallet og dens spor kan lett føres tilbake til Jerusalem på 300-tallet. Dermed bekrefter den at likkledet er minst like gammelt. Forskningen viser at begge er vevd på en slik måte som var typisk på Jesu tid.

En fascinerende ting ved svetteduken at der er tydelige fingeravtrykk av en kvinnehånd som har trykket duken mot den dødes nese og munn for å forhindre at blodet skulle rene ut. Det kan være Marias fingeravtrykk.

For jøder ville det vært helt utenkelig å berøre en døds likklær. Men her dreier det seg jo ikke om en død, men en levende person. At likklærne lå igjen i graven etter oppstandelsen er en ren logisk sammenheng med oppstandelsen.

Nå er det ikke den tomme graven som er opphavet til troen på Herrens oppstandelse, men dens eksistens er selvfølgelig den logiske konsekvensen av oppstandelsen. Vår tro på oppstandelsen bygger på de mange møter med den oppstandene som apostlene og disiplene hadde og deres forkynnelse i Kirken. I dagene som kommer vil vi få høre flere av disse vitnesbyrdene.

Er vår tro på oppstandelsen sann og det er vi overbevist om, betyr det at Herrens grav i Jerusalem er et meget viktig sted på vår jord. Fordi i graven var det Guds Sønn steg ned i dødsriket og derfra var det han ble vekket til oppstandelsens herlighet av Faderen til det evige livet. Med det ble dødes lenker brutt og himmelens porter åpnet.

Herrens lidelse, død og oppstandelse ble oss til frelse. Allerede i dåpen dør og oppstår vi med Kristus til nytt liv. Derfor kan vi ikke gjøre annet enn å glede og fryde oss på slik en praktfull dag som påsken er.