Kjære menighet,
i dag avlsuttes påskeoktaven. Hele uken har vært en eneste stor påskefest, derfor er gledesropet ovenfor på sin plass også denne søndagen. Påsken begynner ikke før Første påskedag. I Norge har man merkelig nok vendt seg til å se på Den stille uken som påsken. Men det er uken som leder frem til påsken. Derfor har vi hatt Gloria i alle messene i uken som gikk. I en del katolske land er det påskeoktaven som er uken hvor man har påskeferie.
Selv har jeg deltatt ved den tyske ordensprovinsen SSCCs kapittel. Et kapittel holdes hvert tredje år i provinsen og er ordenens øverste organ. Her blir viktig ting bestemt for de neste tre årene som kommer. Denne gangen skulle det dessuten velges en ny pater provinsial og et nytt råd. Den nye provinsialen heter Martin Königstein, mens rådsmedlemmene, som er redusert fra fire til tre, ble P. Heinz-Josef Catrein (provinsial til nå), P. Manfred Kollig (generalvikar i erkebispedømmet Berlin) og jeg. Så jeg må delta på møter i tre nye år fremover.
Med oss denne gangen hadde vi ordenens øverste leder, p. general Javier Alvarez Ossorio. Han hadde ikke vært i Tyskland på ti år, så det var meget positivt at han kom til oss.
Noen av temaene vi tok opp, var situasjonen til de gamle og syke medbrødrene i provinsen, ledsagelsen av de mange som har vært forbundet med Kloster Arnstein etter at vi gir fra oss klosteret på slutten av dette året, et nytt prosjekt i Tyskland mellom den afrikanske og tyske provinsen, den økonomiske situasjonen.
Vi begynte kapittelet mandag ettermiddag hvor de forskjellige formalia ble bestemt, som kapittelsekretær osv. Med oss hadde vi to som skrev protokoller for oss, dessuten hadde vi en ekstern møteleder som var meget dyktig til det. Vi var 12 stemmeberettigete medlemmer. I tillegg var et par medbrødre med som observatører. Tirsdag var det først en åndelig del om vårt håp, før vi hadde de praktiske temaene tirsdag til torsdag. Torsdag formiddag var valgene. Kapittelet varte til fredag midt på dagen, så vi ble ferdig noe tidligere enn planlagt.
I årene som kommer må provinsialen og hans råd arbeide for å virkeliggjøre det som er bestemt. I september kommer han dessuten til å delta ved ordenens generalkapittel i Roma sammen med provinsens valgte delegat, p. Heinz-Josef Catrein. Generalkapittelet er hvert sjette år og bestemmer kursen for hele ordenen internasjonalt. Denne gangen skal det dessuten velges en ny pater general på kapittelet. Kapittelet varer som regel en hel måned.
Jeg valgte å takke ja til gjenvalg da jeg opplever det som et uttrykk for en tillitt i ordenen. Selv om det fører til en del reisevirksomhet for meg, synes jeg det er viktig å ikke bli «glemt» her i Norge. Spesielt etterhvert som vi blir færre og færre i provinsen. Da jeg begynte novisiatet i 1983 var det 146 i provinsen, nå er vi 39.
P. Arne Marcos Blogg 