Kjære menighet,
i skrivende stund befinner jeg meg på toget fra Trondheim til Oslo. Det er mange år siden sist jeg tok tog denne veien. Det tar selvfølgelig lengre tid enn å fly, men jeg må innrømme at jeg er noe lei reiser med fly. Mine reiser til møtene i provinsrådet i Tyskland er tilstrekkelig til ikke å ønske og fly enda oftere. Selv om selve flyreisen går fort, er det alt rundt reisen som kan være slitsomt og gjøre en lei. Spesielt dersom det er forsinkelser eller innstillinger som gjør reisen komplisert.
Så da jeg skulle til Trondheim etter møtet i konsultorkollegiet i Oslo, kunne jeg bare dra ned til Oslo S for å ta toget til Trondheim. Utstyrt med et par bøker, kan tiden fylles på en god måte. For tiden arbeider jeg med bind 3 i bokserien av John P. Meier «The marginal Jew. Rethinking the historical Jesus». Bindet har tittelen «Companions and Competitors». Det dreier seg først om disiplene og så de ulike grupper Jesus forholdt seg til. Bindet er på nær 700 sider og da nesten halvparten av innholdet er noter, tar det tid å komme seg gjennom. Men det er meget lærerikt og ha muligheten til å sitte og lese uforstyrret noen timer på toger, gjør at jeg kommer et godt stykke videre. Det er forøvrig to bind til i serien med samme tykkelse.
Men jeg leser også gjerne en roman og nå holder jeg på med «On the Road» av Jack Kerouac, en interessant og levende beskrivelse av en vennegjengs opplevelser på slutten av førtitallet i USA.
Forresten var flyet biskopen kom til Trondheim med på torsdag to timer forsinket, mens flyet til vår generalvikar var en time forsinket. Mitt tog dro i tide og kom frem i tide, så alt etter hvilket fly jeg eventuelt hadde tatt, kunne reisen med fly bare blitt litt raskere enn togturen.
Nå er vi kommet frem til Dombås og mørket siger langsomt inn. Men det var fint å få lysstemningen fra solnedgangen over Dovrefjell. Det er fint å se innover fjellheimen. Men dessverre lå Snøhetta dekket til av skyer.
Noe annet jeg liker med tog er muligheten til å bevege seg mer. Å ta en tur i kafé-vognen når toget slynger seg gjennom Gudsbrandsdalen er dessuten en fin øvelse i å holde balansen. Jeg valgte derfor å sette meg i kaféen for å drikke kaffe i stedet for å måtte bære alt tilbake til min plass fire vogner borte.
Jeg har i grunnen alltid likt å reise med tog og tidligere var det meget rimelige å ta tog enn fly. Min lengste reise med bare to togbytter var fra Østbanen i Oslo til Roma Termini, en 42 timers tur. Min raskeste reise med tog har vært med TGV i Frankrike eller ICE i Tyskland i hastigheter rett over 300 km/t. Når jeg er i Tyskland må jeg alltid ta tog fra flyplassene til våre hus.
Det jeg skulle ønske var at man kunne gå inn på f.eks. NSBs nettside og kjøpe på en enkel måte en reise til et hvilket som helst mål i Europa. Det burde være mulig å få til det. Det gjør godt å kunne reise på en langsommere måte på landejorden.
P. Arne Marcos Blogg 