17. mai – Søndagsbladet 170520

Kjære menighet,

i år faller søndagen sammen med vår nasjonaldag. Men i år blir nasjonaldagen anderledes enn på meget lenge. Et virus ødelegger festen for oss i år. Mange dager i år har allerede vært forandret grunnet pandemien rundt oss. Per i dag ser det dog ut til at våre myndigheter har taklet situasjonen med klokskap og fornuft. Det kan vi være takknemlige for.

Det som gjør situasjonen i år mer spesiell enn vanlig, er ikke bare viruset. Det er også det faktum at det er 75 år siden den andre verdenskrigen var slutt. Svært mange av oss er selvfølgelig for unge å huske så langt tilbake. Men når jeg forsøker å forstå den enormt dype gleden over fredsdagen den 8. mai 1945 og så feiringen av 17. mai bare noen få dager etter, aner det meg hvor enormt det må ha vært å få oppleve det. Det er en stor gave at vi nå har hatt en så lang periode med fred i vår del av verden og vi må håpe at den vil fortsette lenge. Les mer «17. mai – Søndagsbladet 170520»

Damian – Søndagsbladet 100520

Kjære menighet,

i dag er det minnedagen for den hellige Damian de Veuster SSCC. Damian var født den 3. januar 1840 i landsbyen Tremelo i nærheten av Leuven i Belgia og fikk navnet Josef. Familien hadde en bondegård og faren ønsket at Josef skulle overta den. Han var nemlig en kraftig plugg som ikke var redd for å ta i et tak. Men Josef hadde helt andre ønsker. Hans eldre bror var trådt inn i min orden. Josef hadde et sterkt ønske om å få virke i misjonen og tryglet om å få følge sin bror inn i ordenen. Foreldrene gav etter for guttens ønske. Han trådte inn på nittenårsdagen i ordenens kloster i Leuven og fikk navnet Damian og avla de første løfter en måned senere. Året etter ble han sendt til Paris for å studere. Den 7. oktober 1861 avla han de evige løfter i vår kirke Notre Dame de la Paix i Picpus. Etter det fortsatte han studiene i Leuven.

Ordenen hadde fått ansvaret for store deler av Stillehavet som misjonsområde i 1821 av Vatikanet. I 1863 ble det bestemt at Damians bror skulle dra til Hawaii-øyene, men han ble syk. Damian som brant etter å få virke i misjonen bad instendig om å få dra i stedet for ham og den 28. oktober reiste han etter å ha tatt avskjed med sin familie for bestandig. I den tiden kom man ikke hjem igjen fra misjonen. Les mer «Damian – Søndagsbladet 100520»

Preken: 4. Søndag i påsketiden A

Vår vei gjennom livet møter vi ulike utfordringer. Felles for oss alle er at fremtiden som ligger foran oss, alltid er ukjent og vi vet ikke hva som kan komme. Hvem ville bare for noen måneder siden tenkt at vi ville befinne oss i den nåværende situasjonen med mange restriksjoner som berører det livet vi har hatt til vanlig? Vi gjennomlever noe ingen av oss har opplevd på den måten før. Livet berøres på en annen måte enn det vi kjenner. Det kan vekke frykt og usikkerhet, men også håp om forandringer og noe nytt.

Dagens tema Jesus Kristus som den gode hyrde, kan vi oppleve som en trøst. Uansett hva vi måtte tenke og mene, i Kristus møter vi en som i motsetning til oss, kjenner fremtiden og som ønsker å lede oss gjennom livet. Les mer «Preken: 4. Søndag i påsketiden A»

Biskop Eidsvigs brev om messeplikt

Messeplikten, et budskap til de troende 

Den 12. mars suspenderte jeg de troendes messeplikt – for å uttrykke meg juridisk. Siden den tid har jeg fått en god del spørsmål om jeg virkelig har anledning til å gjøre dette, og hvor lenge det er holdbart å opprettholde en slik avgjørelse. 

Spørsmålene er gode, for de røper en lengsel etter å delta i messen og motta kommunionen. Ordet «plikt» forbindes ofte med noe negativt eller ubehagelig. Men fra apostlenes tid og til vår egen er søndagen en fest og et møte med den oppstandne Herre – og alle som sammen med oss utgjør hans kirke.  

Den oppstandne kommer til fellesskapet av de troende, den første påske, da han viser seg for apostlene og kvinnene ved graven – og i hver messefeiring gjennom Kirkens historie. For den som tror, er det selvsagt intet offer å møte ham sammen med prestene og fellesskapet av troende. Augustins ord: Dere er hva dere mottar, Kristi legeme, beskriver dette guddommelige og menneskelige fellesskap meget presist. Og hvordan kunne vi leve vår tro hvis vi ikke vil møte Herren i sakramentet, i de helliges samfunn?  Les mer «Biskop Eidsvigs brev om messeplikt»

Emmaus – Søndagsbladet 260420

Kjære menighet,

dagens evangelium med de to disiplene som får vandre med den oppstandene Jesus Kristus, inneholder noen viktige punkter. For det første fortelles det at veien fra Jerusalem til Emmaus er 60 stadier. En stadie tilsvarer 185 meter, dvs. de gikk rundt 11100 meter, eller 11,1 kilometer til fots. Vi vet selvfølgelig ikke hvor fort de gikk, det kan godt være at de i samtalen av og til også stoppet. Men to til tre timer synes jeg man i hvertfall kan regne med.

Den ene av de to heter Kleopas, mens den andre får vi ikke vite navnet på. Det er godt mulig at han er nevnt fordi han har berettet fortellingen til Lukas. Dessuten er det hans kone, Maria, som står ved korset i følge Johannesevangeliet (Joh 19,25). I følge Hegesippus, en jødisk-kristen historiker, som levde i det annet århundret (110-180), er Kleopas broren til Josef, Jesu stefar, og far til Simon, som ble biskop av Jerusalem etter Jakob. Dessverre er ingen av Hegesippus tekster bevart for ettertiden, men den senere historikeren Eusebius refererer til hans verker og har sitater fra dem. Les mer «Emmaus – Søndagsbladet 260420»

Einar Søyland

Det var med sorg jeg mottok nyheten om at Einar Søyland døde den 6. april grunnet infeksjon med Koronaviruset. Han skal ha vært på skiferie i Østerrike tidligere i vinter.

Jeg møtte ham bare én gang, i 2016. Det var på Aleris i Oslo. På den tiden hadde jeg vært plaget en tid med symptomer som ikke hadde vært mulig å forstå til da. Det førte til at det tok tid før jeg kom til en kardiolog, nemlig Einar Søyland. Han tok seg god tid til å lytte inngående til min fortelling og etter å ha undersøkt hjertet mitt med ultralyd, var det klart at mitt egentlig problem er hjerteflimmer. Vi hadde en meget god samtale. På det tidspunktet var det ennå ikke klart om flimmeret er på og av, eller kronisk. Så han mente at en ablasjon ville være riktig. Les mer «Einar Søyland»

Preken – Søndagsbladet 190420

Kjære menighet,

er det riktig å beskrive den hl. Thomas som vantroende? Var han mindre troende enn de andre apostlene? Man har kalt ham vantroende fordi han sa: «Får jeg ikke se merkene etter naglene i hans hender og legge min finger i dem, og får jeg ikke legge hånden i hans side – da kan jeg umulig tro det.» Men var ikke også de andre apostlene med Peter vantro da kvinnene fortalte dem om den tomme graven? Hadde ikke disiplene ansett det som «løst snakk» (Luk 24,11)? Og kommenterte ikke evangelisten at «de nektet å tro det»?

Kanskje kan vi tyde Tomas mistro på en annen måte: Vi kan se i ham en skikkelse fra vår egen tid. Vil ikke vi i vår tid forstå alle mysteriene rundt mennesket, naturen og livet? Blir det ikke hele tiden forsket, søkt og eksperimentert? Hvem vet hva som skjer i alle verdens laboratorier? Og må ikke troen også stå på den vitenskapelige forskningens sikre fundament? Vi kan løpe etter enhver guru som hevder å være utvalgt av Gud og sendt til menneskene. Vi har rett til å spørre om ekthet og identitet. Det var kun det Tomas gjorde. Les mer «Preken – Søndagsbladet 190420»

Strømming av messer

Situasjonen vi er oppe i har ført til at vi her i Mariakirken menighet også ønsker å overføre messene på søndager og høytidsdager på nettet. Da det også etter virustiden vil kunne være et tilbud for syke eller andre som har vanskelig for å komme til kirke en søndag, arbeider vi for å få til en permanent løsning. Dette gjøres i samarbeid med Konica-Minolta som vi har et godt forhold til.

Vi har leaset et kamera, en dedikert PC og en mikserpult for lyden. For å kunne overføre bilde og lyd på en stabil måte, er det ikke nok å benytte wifi, men vi trengte en kabelkobling. Så det er blitt lagt en kabel fra switchen i kontoravdelingen i Villa Maria opp til kirkerommets orgelgalleri. Dette er blitt gjort på en ordentlig måte i begynnelsen av den stille uke. Håpet var å kunne begynne overføringene med messene på første påskedag. Les mer «Strømming av messer»

Preken – Søndagsbaldet 120420

Kjære brødre og søstre,

vi møter i påskedagens evangelium to av de fremtredende disiplene i Johannesevangeliet. Det er på den ene siden Peter som representerer det kirkelige embede og på den andre siden Johannes som representerer den kirkelige kjærlighet. Peter er klippen som Kristus bygger vår kirke på, den første pave som har i oppdrag å garantere kirkens enhet og tro. Johannes er disippelen som hvilte sitt hode på Herrens bryst og lyttet til Herrens hjerte. Johannes skrev kjærlighetens evangelium.

Disse to er to søyler i Kirkens vesen, to søyler med hvert sitt helt spesielle forhold til Herren. Plutselig blir de alarmert av Maria fra Magdala, ikke hvilken som helst kvinne, men kvinnen som representerer den tilgitte synder og som litt senere fikk i oppdrag av Herren å forkynne hans oppstandelse til apostlene. Kirken har derfor gitt henne ærestittelen «Apostlenes apostel». Tre sentrale skikkelser i den unge kirken. Les mer «Preken – Søndagsbaldet 120420»

Bloggen 10 år

Jeg oppdaget nå i dag at denne bloggen er allerede 10 år gammel. Jubileet gikk derfor upåaktet hen. Det første innlegget ble lagt til den 3. mars 2010. Atter en gang lar jeg meg overraske over hvor fort tiden går.