Ansvar? – Søndagsbladet 300820

Kjære menighet,

min ferie er ennå ikke avsluttet. Men da jeg ikke kunne reise ut av Norge i år har jeg blitt i landet. Jeg har i tiden som har gått vært i Arendal, Kristiansand, Stavanger, Åros og Lillehammer og besøkt kollegaer, venner og kjente. Fortsatt har jeg noen dager igjen av ferien som jeg kommer til å tilbringe her hjemme på Stabekk. I ukene som kommer har jeg meget å rydde og pakke.

For en tid tilbake fikk jeg tilsendt kopier av dekretene som ble utstedt av biskop Bernt Eidsvig med utnevnelsene av patrene Anthony Erragudi SVD og Piotr Sledz SVD. Av dekretene går det frem at begge overtar ansvaret for vår menighet fra den 15. september med alle rettigheter og plikter, samtidig med at jeg løses fra min stilling som menighetens sogneprest.

I uken som gikk fikk alle prestene på tirsdag en mail fra biskopen om at han utnevner Mgr. Torbjørn Olsen til sogneadministrator for menigheten vår fra den 16. september. Utnevnelsen er foreløpig begrenset til årets utgang skriver biskopen. Videre heter det at Mgr. Olsen kun skal overta det administrative ansvar, men ikke det liturgiske ansvar. Men en sogneadministrator har begge ansvarsområdene. Mgr. Olsen beholder i denne tiden alle de andre oppgavene han har.

Les mer «Ansvar? – Søndagsbladet 300820» →

Corona – Søndagsbladet 020820

Kjære menighet,

Coronaviruset fortsetter å prege vår verden. Min reise i ferien er nå kansellert og jeg venter på en refusjon som skal komme senest innen 90 dager. Så i år kommer jeg til å feriere rundt i Sørnorge, men med base fra Stabekk.

En av de store utfordringene med pandemien er de ulike tilnærmingene landene har valgt for å beskytte seg eller ikke. Det er pussig å se hvordan politiske oppfatninger fører til så forskjellig handling. Enten til det gode eller det skadelige for de ulike folk. Situasjonen i dag er fortsatt så uoversiktlig at det er vanskelig å ha noen formening om hvor lenge vi kommer til å måtte leve med begrensninger. Noen mener det kan ta både et og flere år før vi har kontroll med pandemien. Dette betyr mange forandringer for samfunnene.

I går står det at nye smittede i Norge er hovedsakelig smittet i utlandet. Det betyr at mange tok en risiko ved å reise til utlandet. Dette er nok året hvor man bør bli i Norge uansett.

Les mer «Corona – Søndagsbladet 020820» →

Preken: 18. Søndag i kirkeåret A

Jesus Kristus får høre at Johannes Døperen er blitt drept. Det fyller ham nok med sorg, men også med innsikten at hans eget liv kan være truet. Men da timen ennå ikke er kommet, velger han å trekke seg tilbake til et ensomt sted på den andre siden av sjøen. Han ønsker å være alene. Her kan han få muligheten til en intim samtale med Faderen i Den hellige Ånd.

Men han får ikke meget tid for seg selv. Han var nå blitt så kjent at folk strømmet til. Som den gode hyrde han er, blir han grepet av en hjertens medynk med dem. Den seirer over hans ønske om å trekke seg tilbake; han begynner å undervise dem og å helbrede de syke. Etter en stund mener disiplene at det får greie seg og vil sende folkene hjem slik at de kan skaffe seg kveldsmat.

Men Kristus ber disiplene å gi dem mat. Disiplene blir nok meget overrasket, da de ikke har mer enn fem brød og to fisker. De kan selvfølgelig ikke mette alle dem som er tilstede. Men det er nok for at Herren å arbeide med. Han ber mengden av mennesker å sette seg i gresset. Som ved jødisk festmåltid, fremsier han velsignelsen, bryter brødet og gir dem til disiplene for at de kan dele dem ut til mengden. Det skjer et mirakel som sprenger alle fysikkens lover slik vi kjenner dem. Brødet og fisken bare fortsetter å strømme ut. Ingen vet hvordan det skjer. Det eneste sikre er at Herrens sjenerøsitet strømmer ut i en enorm overflod.

Les mer «Preken: 18. Søndag i kirkeåret A» →

Nidaros – Søndagsbladet 260720

vi ferier Olsok i dag, da selve dagen faller på førstkommende onsdag. Slik kan vi ferie Olav den hellige i fellesskap. Jeg velger å dele noen tanker jeg har gjort tidligere om hvordan møtet med helgenkongens gravkirke i Nidaros må ha vært:

La oss forestille oss hvordan det må ha vært for pilegrimene i middelalderen å ha nådd frem til den praktfulle katedralen i Nidaros, det nåværende Trondhjem. 

De var sikkert slitne etter mange ukers eller måneders reise, fra Norge eller utlandet. Da de for første gang endelig fikk se katedralen reise seg høyt over de mange små og større trehusene i byen ved elven Nids utløp, må det ha vært en stund av en enorm lykke og glede. Kanskje ønsket de å be om helbred ved helgenkongens grav, eller de gjorde bot for ugjerninger, eller hadde andre motiver. Uansett motivasjon må synet av katedralen for menneskene for syv – åtte århundrer siden tatt pusten fra dem. Store byggverk var en sjeldenhet i Norge den gang. Katedralen som var bygget på det høyeste stedet på halvøyen som elven flyter rundt, må ha virket usannsynlig ruvende i forhold til resten av bebyggelsen. Dens tårn må ha vært som et spir som rørte ved himmelen.

Les mer «Nidaros – Søndagsbladet 260720» →

SVD – Søndagsbladet 190720

Kjære menighet,

i uken som gikk, kom kunngjøringen fra bispedømmet at p. Anthony Erragudi SVD og p. Piotr Sledz SVD overtar ansvaret for vår menighet med virkning fra den 15. september. Da de tilhører en orden, vil jeg i dag presentere ordenen for dere. Patrene kan presentere seg når de er kommet hit.

SVD står for «Societas Verbi Divini» – Det Guddommelige Ords Selskap. Ordenen kalles også gjerne Steyler misjonærer etter stedet hvor ordenen ble grunnlagt. Den ble grunnlagt den 8. september 1875 av den tyske presten Hl. Arnold Janssen i den nederlandske byen Steyl. På den tiden var det på grunn av kulturkampen forbudt å grunnlegge ordener i Tyskland. 

Hl. Arnold Janssen, som var født 5. november 1837 i Goch ved Niederrhein, ble presteviet den 15. august 1861 i Münster. Han ble etterhvert meget interessert i misjon og det var bakgrunnen for hans ordensgrunnleggelse. Ordenen opplevde tidlig mange kall og vokste fort. Allerede i 1879 reiste de første misjonærene til Kina. Hl. Arnold Janssen døde den 15. januar 1909 i Steyl. Han ble saligkåret av pave Paul VI den 19. oktober 1975 og helligkåret av pave Johannes Paul II den 5. oktober 2003.

Les mer «SVD – Søndagsbladet 190720» →

Preken: 16. Søndag i kirkeåret A

En av de store utfordringene i Herrens forkynnelse, er å formidle Guds rikes komme. Det fantes mange ulike forventninger til hvordan det ville se ut når riket kom, også forventninger om hvordan riket ville være. Men at det skulle komme på en helt annen måte i en person som er Guds Sønn, det så de fleste ikke. Ei heller at riket begynner med Kristus, men at det ikke er fullt ut synlig kommet, men at det befinner seg i et stadig komme til det én dag vil være endelig kommet.

For å hjelpe på forståelsen, bruker Herren derfor lignelser som viser til sider ved Guds rike. Denne søndagen hører vi tre videre lignelser som dreier seg om rikets vekst. En vekst som er kraftig.

Den første snakker om ugress, det dreier seg om et raigress, kanskje svimling som vi også har i Norge. En romersk lov forbød den gangen å plante raigress for å sabotere kornet. Det er en realistisk fremstilling Herren kommer med. En mann sår godt såkorn, men hans fiende sår ugresset blant hveten. Raigress er giftig og den tvinner røttene sine rundt hvetens røtter. Derfor er det vanskelig å fjerne ugresset uten å skade hveten.

Les mer «Preken: 16. Søndag i kirkeåret A» →

Fredens dronning – Søndagsbladet 120720

Kjære menighet,

på torsdag den 9. juli feiret vi minnedagen for «Vår Frue av Freden», eller Maria, Fredens dronning. Det er en minnedag som har en tilknytning til min orden, Kongregasjonen av Jesu og Marias Helligste Hjerter (SSCC). I sentrum står en liten figur som står i ordenes klosterkirke i Rue de Picpus i Paris.

(De følgende historiske beskrivelser stammer fra Fr. Louis Yims artikkel «The Saga of Our Lady of Peace» offentliggjort den 7. april 2014 i Hawaii Catholic Herald. Fr. Yim var arkivar og historiker i bispedømmet Honolulu og er nå pensjonist). 

Figuren som er knapt 30 cm høy, er skåret ut av et ukjent mørkt hardt treslag på begynnelsen av 1500-tallet i Frankrike. Den skal ha vært bestilt av en Jean de Joyeuse og gitt i bryllupsgave til hans unge brud, Francoise de Voisins. Figuren er laget i en typisk renessanse stil. Maria er meget vakker i en gresk kjole og hun holder Jesusbarnet på hennes venstre arm. I hennes høyre hånd er det en olivengren, symbolet på fred.

Les mer «Fredens dronning – Søndagsbladet 120720» →

Preken: 15. Søndag i kirkeåret A

Herren er Ordet som ble kjød. Han er i seg selv språk, han er Guds kommunikasjon til verden. Men er det mulig for verden å lytte til Ordet og forstå det? Herren står overfor den store utfordringen å få folket til å forstå at han er Guds utsendte Sønn og er Messias. Men han er ikke Messias helt som forventet, men han er Messias slik Gud vil at Messias skal være.

Det dreier seg om å fornye relasjonen til menneskene og sette i gang en ny bevegelse som ikke lenger vil være begrenset til et utvalgt folk, men som skal åpne seg for alle folk og som skal gå ut til alle verdenshjørner og samle alle ved å døpe dem til Herrens disipler.

Derfor er det viktig for ham, både å formidle budskapet til folket, men å få dem som skal bli den nye bevegelsens første ledere og misjonærer til å forstå budskapets dypere innhold.

Pedagogisk sett bruker Herren derfor gjerne lignelser med kjente motiver fra hans samtid for å formidle budskapet. Lignelsen i dag om bonden og såkornet vil vise hvordan Guds Ord vil bli tatt imot og hvordan Guds sak kan vinne tross motstand den vil møte på veien. Herren ønsker først og fremst å styrke motet til apostlene for deres misjonsarbeid. Kristus som kjenner menneskenes hjerte ser tydelig at ikke alle ville være villige til å lytte til Ordet og la det falle i god jord ved å åpne seg for å ta imot det nye budskapet om frelsen etter Herrens død og oppstandelse.

Les mer «Preken: 15. Søndag i kirkeåret A» →

Formel 1 – Søndagsbladet 050720

Kjære menighet,

pandemien har gjort dette året anderledes enn alle andre år tidligere. Mange som er glad i ulike sportsgrener har ikke fått den samme gleden i år. Personlig har jeg ventet på at Formel 1 sesongen i billøp endelig skal starte og idag skjer det. Egentlig skulle den ha startet i Australia i midten av mars, men ble så avlyst i likhet med mange løp på senere datoer. Opprinnelig var det planlagt 22 løp i år, mer enn noen gang. I år var blant annet Vietnam første gang med på kalenderen.

Det er i år 70 år siden Formel 1 begynte, en sport som har vært gjennom mange ulike faser, men som fortsatt kjøres på noen av de opprinnelige banene som Monaco, Monza og Silverstone. Disse er selvfølgelig bygget om flere ganger og er i dag av en helt annen standard enn i begynnelsen. Sikkerheten har stått i høysetet. Dersom man ser løp fra femtitallet og sekstitallet er det rørende naivt over datiden med fotografer og andre rett ved banekanten. Dessuten tribuner alt for nært. Den aller verste ulykken til nå kom ikke i Formel 1 men i 24-timers løpet på Le Mans i 1955, et av verden tre mest berømte billøp sammen med Monaco og Indianapolis 500. En grusom kollisjon på oppløpssiden førte til at en av bilene eksploderte inn i mengden som var alt for nær banen. Over 80 mistet livet.

Les mer «Formel 1 – Søndagsbladet 050720» →

Preken: 14. Søndag i kirkeåret A

I dagens evangelium lytter vi først til Jesus Kristus som ber til Faderen. Det er en sjelden anledning for dem som leser Matteusevangeliet. Bare to ganger til i evangeliet hører vi Jesus som henvender seg så nært til sin Far – når han overgir seg til Faderens vilje i Getsemane og når han ofrer livet sitt på korset.

Bønnen kommer etter at Jesus har måtte erfare å bli avvist og ikke forstått av mange. Men det at noen likevel tar imot ham og hans budskap er nok for kunne å prise Faderen. Bønnens form er takksigelse. Kristus priser himmelens og jordens Herre for de tjenester han skjenker sitt folk. Han ser hvordan de små og ringe tar imot Gud og hans Messias mens de forstandige og vise ikke forstår sammenhengen. Den forblir skjult for dem.

Takket være Guds nåde og vilje er det «de små» som utgjør fellesskapet av Jesu disipler som forstår bedre Jesus enn de religiøse lærere som motsetter seg Guds rike, nemlig de skriftlærde og fariseerne. Disiplenes vilje til å omfavne Kristi mysterium har intet med deres intelligens eller utdannelse å gjøre; nei, de tar imot nåden slik den kommer fra Faderen i himmelen.

Les mer «Preken: 14. Søndag i kirkeåret A» →