En av de store utfordringene i Herrens forkynnelse, er å formidle Guds rikes komme. Det fantes mange ulike forventninger til hvordan det ville se ut når riket kom, også forventninger om hvordan riket ville være. Men at det skulle komme på en helt annen måte i en person som er Guds Sønn, det så de fleste ikke. Ei heller at riket begynner med Kristus, men at det ikke er fullt ut synlig kommet, men at det befinner seg i et stadig komme til det én dag vil være endelig kommet.
For å hjelpe på forståelsen, bruker Herren derfor lignelser som viser til sider ved Guds rike. Denne søndagen hører vi tre videre lignelser som dreier seg om rikets vekst. En vekst som er kraftig.
Den første snakker om ugress, det dreier seg om et raigress, kanskje svimling som vi også har i Norge. En romersk lov forbød den gangen å plante raigress for å sabotere kornet. Det er en realistisk fremstilling Herren kommer med. En mann sår godt såkorn, men hans fiende sår ugresset blant hveten. Raigress er giftig og den tvinner røttene sine rundt hvetens røtter. Derfor er det vanskelig å fjerne ugresset uten å skade hveten.
Men raigresset kunne brukes til noe positivt, det kan brukes som brensel. Det er det husbonden sikter til når han ber onnefolkene om å sanke sammen ugresset i bunter og brenne det.
Lignelsen om sennepsfrøet bygger på den forrige lignelsen og viser at selv om fienden er imot riket, vil høsten bringe frem flotte resultater. I begynnelsen kan det se meget smått ut. Men slik et lite sennepsfrø bringer frem et stort tre, vil riket vokse frem til noe stort.
Den tredje lignelsen forteller det samme. Fra en ubetydelig start vokser riket frem til noe stort. Det er en skjult dynamikk i riket. Slik surdeigen gjennomsyrer en stor mengde mel for å heve brødet. Jesus nevner tre skjepper, som i våre måleenheter utgjør noe under 30 kilo. Nok til brød for 100 personer …
Matteus forteller oss at Jesus bare talte til folk i lignelser og siterer begynnelsen på Salme 78: «Jeg vil åpne min munn i billedtale, den skal utsi hva der er skjult fra opphavet av.» Slik understreker han at Jesus følger Guds vilje og at han fører Guds frelsesplan til fullendelse.
Men til disiplene forklarer Jesus lignelsene og velger å gå inn i huset for å gjøre det. Den første lignelsen forteller at selv om Guds rike er begynt på jorden, vil de trofaste og de onde leve side om side. Som raigresset ikke er så forskjellig fra hveten å se til, er det likeledes ikke alltid lett å se forskjellen på de gode og de onde. Men ved innhøstingen vil Menneskesønnen sende sine engler for å luke vekk alle «som handler urett og fører andre til fall».
Lignelsen gir derfor mot til å være tålmodig tross all ondskap i verden. Gud er dommeren og bare Han kan avgjøre hvem som er ugresset som vil bli kastet «i den brennende ovn».
Meningen med slike drastiske bilder er å vekke de som har ører til å høre, at de ikke gir opp i møtet med avvisning og uforstand, forfølgelse og ondskap, men at de holder fast i troen på at Guds rike er kommet med Jesus Kristus, Guds Sønn. Det er ikke opp til oss å skille ugresset og hveten, men å være hvete tross alt ugress. Dommen ligger i Guds hender og den kan vi ikke foregripe eller ta til oss. Det er ikke opp til oss å definere hvem som er hva. Vi må bare være det vi skal være.
Men Kirken har valgt å støtte vår forståelse gjennom den første lesningen fra Visdommens bok. Her hører vi at Gud er «fullkommen» i sin makt og at Han styrer oss «med stor overbærenhet». Han skåner, Han dømmer mildt, Han er rettferdig, Han er menneskekjær, Han gir synderne anledning til omvendelse. Han er den sanne dommer som man kan ha full tillit til.
I dåpen ble vi medlemmer av Guds rike og vi er kalt til å leve i samsvar med denne dypere sannheten i vår eksistens. Kirken er oss gitt for å ledsage oss gjennom sakramentene med eukaristien som høydepunkt. Her blir vår hvete renset, fornyet, rettet opp og gitt nytt liv.
P. Arne Marcos Blogg 