Herren er Ordet som ble kjød. Han er i seg selv språk, han er Guds kommunikasjon til verden. Men er det mulig for verden å lytte til Ordet og forstå det? Herren står overfor den store utfordringen å få folket til å forstå at han er Guds utsendte Sønn og er Messias. Men han er ikke Messias helt som forventet, men han er Messias slik Gud vil at Messias skal være.
Det dreier seg om å fornye relasjonen til menneskene og sette i gang en ny bevegelse som ikke lenger vil være begrenset til et utvalgt folk, men som skal åpne seg for alle folk og som skal gå ut til alle verdenshjørner og samle alle ved å døpe dem til Herrens disipler.
Derfor er det viktig for ham, både å formidle budskapet til folket, men å få dem som skal bli den nye bevegelsens første ledere og misjonærer til å forstå budskapets dypere innhold.
Pedagogisk sett bruker Herren derfor gjerne lignelser med kjente motiver fra hans samtid for å formidle budskapet. Lignelsen i dag om bonden og såkornet vil vise hvordan Guds Ord vil bli tatt imot og hvordan Guds sak kan vinne tross motstand den vil møte på veien. Herren ønsker først og fremst å styrke motet til apostlene for deres misjonsarbeid. Kristus som kjenner menneskenes hjerte ser tydelig at ikke alle ville være villige til å lytte til Ordet og la det falle i god jord ved å åpne seg for å ta imot det nye budskapet om frelsen etter Herrens død og oppstandelse.
Faktisk har de kristne til alle tider kjempet med det samme spørsmålet som apostlene: dersom evangeliet er sant og bringer frelse til menneskene, hvorfor tar ikke menneskene det imot med glede, hvorfor finnes det i Guds tjeneste så meget forspilt kjærlighet?
Til dette er det Herren sier: la dere ikke forstyrre av slike erfaringer. Se på bonden som arbeider på sin åker. Ikke hvert korn bringer frukt. Slik som frø kan havne på veien og blir plukket opp av fuglene, slik er det også med mange mennesker.
Guds Ord trenger ikke inn i hjertet. De faller lett under onde innflytelser og alle gode forsett er som blåst bort. Andre er lette å begeistre, men har ingen standhaftighet. Så snart de blir truet på grunn av troen gir de opp alt.
Og vi har mennesker som er så fulle av bekymringer eller begjær, at Gud ikke kan virke i dem. Men lik bonden som i det store og hele står foran en åker som bærer rik frukt, slik vil det også gå med apostlene: de vil møte mennesker som med glede og iver tar imot det de tilbyr i Herrens navn. Og deres liv blir befruktet med Åndens gaver og gode gjerninger. Guds rike vil oppstå i dem og vokse og bre seg ut til Guds ære og verdens frelse.
Det er omtrent meningen med lignelsen slik Kristus kan ha sett det. Men da Kristi ord ikke bare har med datidens situasjon å gjøre, men skal også høres i vår tid, kan vi la oss oppmuntre av disse ordene rettet til vår kirkes første misjonærer. Det som evangeliets forkynnere opplever, det opplever jo alle kristne på en eller annen måte.
Er vi ikke alle av og til fristet til å resignere og bli deprimerte når våre gode hensikter og anstrengelser forblir ufruktbare? Mang en blant oss kan ha fått inntrykk av at i en sak som er meget viktig for en er alle andre imot. Og det er sikkert meget i et menneskeliv som går tapt, som kveles, som tråkkes på. Kristus kjenner til slike bitre erfaringer.
Men han fester seg ikke ved dem. Han gir oss mot til å se Gud handle bak alt det som kan ta fra oss motet, han gir oss mot til å se Faderens makt, som kan føre alt til det gode. Han ønsker at vi løfter blikket og skuer mot Gud og vandrer videre på livets vei og ikke gir opp.
Dessuten lar han oss ikke være alene i dette, men styrker oss både ved Den hellige Ånds nærvær i oss og gjennom Kirkens ord og sakramenter. Tar vi imot denne næringen vil vår jord kunne bli bedre og forbli god. Så får Herren virke fruktbarheten, enten den vil være hundre, seksti eller tredve foll. For å oppsummere kan vi fastslå at hensikten med lignelsen i dagens evangelium er ikke å ta fra oss motet, men å reise oss opp; han vil ikke la oss tenke på egen svakhet, men på det godes seier.
P. Arne Marcos Blogg 