Kjære menighet,

på torsdag den 9. juli feiret vi minnedagen for «Vår Frue av Freden», eller Maria, Fredens dronning. Det er en minnedag som har en tilknytning til min orden, Kongregasjonen av Jesu og Marias Helligste Hjerter (SSCC). I sentrum står en liten figur som står i ordenes klosterkirke i Rue de Picpus i Paris.

(De følgende historiske beskrivelser stammer fra Fr. Louis Yims artikkel «The Saga of Our Lady of Peace» offentliggjort den 7. april 2014 i Hawaii Catholic Herald. Fr. Yim var arkivar og historiker i bispedømmet Honolulu og er nå pensjonist). 

Figuren som er knapt 30 cm høy, er skåret ut av et ukjent mørkt hardt treslag på begynnelsen av 1500-tallet i Frankrike. Den skal ha vært bestilt av en Jean de Joyeuse og gitt i bryllupsgave til hans unge brud, Francoise de Voisins. Figuren er laget i en typisk renessanse stil. Maria er meget vakker i en gresk kjole og hun holder Jesusbarnet på hennes venstre arm. I hennes høyre hånd er det en olivengren, symbolet på fred.

Kjære menighet,

pandemien har gjort dette året anderledes enn alle andre år tidligere. Mange som er glad i ulike sportsgrener har ikke fått den samme gleden i år. Personlig har jeg ventet på at Formel 1 sesongen i billøp endelig skal starte og idag skjer det. Egentlig skulle den ha startet i Australia i midten av mars, men ble så avlyst i likhet med mange løp på senere datoer. Opprinnelig var det planlagt 22 løp i år, mer enn noen gang. I år var blant annet Vietnam første gang med på kalenderen.

Det er i år 70 år siden Formel 1 begynte, en sport som har vært gjennom mange ulike faser, men som fortsatt kjøres på noen av de opprinnelige banene som Monaco, Monza og Silverstone. Disse er selvfølgelig bygget om flere ganger og er i dag av en helt annen standard enn i begynnelsen. Sikkerheten har stått i høysetet. Dersom man ser løp fra femtitallet og sekstitallet er det rørende naivt over datiden med fotografer og andre rett ved banekanten. Dessuten tribuner alt for nært. Den aller verste ulykken til nå kom ikke i Formel 1 men i 24-timers løpet på Le Mans i 1955, et av verden tre mest berømte billøp sammen med Monaco og Indianapolis 500. En grusom kollisjon på oppløpssiden førte til at en av bilene eksploderte inn i mengden som var alt for nær banen. Over 80 mistet livet.

Kjære menighet,

dette er året hvor sommeren blir anderledes for mange av oss. Mange har måttet forandre ferieplanene sine da utenlandsreiser er blitt en usikker faktor. Da det er umulig å vite om virussmitten øker i et land man har valgt å reise til, vet man ikke om man risikerer enten å ikke komme hjem igjen til planlagt tid eller om man må i karantene når man er tilbake i Norge. Jeg anser det som tilstrekkelig risikabelt for ikke å reise til utlandet i år. 

Selv kjøpte jeg meg en flybillett til Argentina allerede før verden ble stengt. Turen er med Air France, returen med KLM. Denne kombinasjonen gav den beste prisen. Men for to uker siden ble den ene delen av reisen fra Paris til Buenos Aires kansellert av Air France. Reisene Oslo til Paris, Buenos Aires til Amsterdam og Amsterdam til Oslo går fortsatt som normalt. Men det hjelper meg jo lite. Avreisen er satt til den 7. august og hjemreisen til den 1. september. Det er lite trolig at det blir noe av reisen. Spørsmålet for meg er om jeg kan flytte reisen til senere datoer i år, eventuelt til neste år. Eller om jeg skal avbestille helt og få pengene tilbake. I løpet av denne uken regner jeg meg å komme frem til en endelig avgjørelse.

Kjære menighet,

Gunnar Markussen har forberedt de viktigste tallene fra regnskapet i 2019 for menigheten: Regnskapet viser totale inntekter på 2,89 MNOK som er tilsvarende som for 2018. Kollektinntektene er stadig fallende og ble om lag 330 TNOK. Dette er bekymringsverdig da kirkebesøket ikke har blitt redusert. Redusert kollekt i kontanter er ikke kompensert gjennom bruk av VIPPS. Derimot er det kommunale tilskuddet økt.

Driftsutgiften ble 2,99 MNOK noe som er om lag 1 MNOK lavere enn i 2018. Dette skyldes i hovedsak reduserte reparasjons- og vedlikeholdskostnader.

Årsresultatet viser et underskudd på 114.186 NOK, som er vel 1 MNOK bedre enn i 2018. Med avskrivninger på nær 1 MNOK er likviditeten bedret seg i 2019. Årsresultatet overføres fra annen egenkapital.

Regnskapet og protokoll fra finansrådet kan du lese på http://www.mariakirken.com

I dag feirer Kirken Høytiden for Jesu Hjerte. I Jesu Hjerte betraktes Guds kjærlighet slik den viser seg gjennom den inkarnerte Sønnens liv og virke, ord og gjerning, men først og fremst gjennom hans død og oppstandelse. Helt sentralt står beskrivelsen i Johannesevangeliet 19,33-37: «Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans ben. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant. Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham. Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret.

Blod og vann som strømmer fra Herrens side, har vår kirkes teologer allerede tidlig forstått som bildet på Kirkens sakramenter: eukaristi og dåp. Men de så også åpningen av Herrens side som skapelsen av hans brud, Kirken. Slik kvinnen ble skapt av Adams ribben, slik ble Kirken skapt av Herrens åpnede side. Det er en dyp indre forbindelse mellom Herren og Kirken. Denne kommer spesielt til uttrykk i Kirkens syv sakramenter hvor den troende forenes med Kristus på en dyp måte.

Kjære menighet,

mandag i uken som gikk døde den tidlige professoren i nytestamentlig bibelvitenskap, Klaus Berger. Han døde overraskende selv om han nærmet seg de 80. Jeg ble oppmerksom på ham da hans arbeide og studier anbefales i pave Benedikt XVIs Jesusbøker. Jeg har en god del av hans bøker og lest noen av ham. Han gjenåpnet for meg interessen for å lese bibelvitenskap noe som i sin tur har utløst lektyre av andre forskere.

Hans histore har interessante elementer. Han ble født den 25. november 1940 i Hildesheim i Tyskland. Han studerte fra 1960 ved Ludwig-Maximillians universitetet i München, det frie universitetet Berlin og ved universitetet i Hamburg. I tillegg til filosofi og teologi, studerte han kristne orientalske språk som arameisk, syrisk, etiopisk og arabisk. Han tok eksamen i München i 1965 og tok doktorgraden i Det nye Testamentet i 1967. Men da noen ting i arbeidet ble den gangen sett på som heretisk, fikk han ikke lov til å bli katolsk prest. Dette er senere opphevet og de samme tanker han hadde har funnet veien inn i Kirkens katekisme. Men for å kunne undervise måtte han den gangen tre ut av Kirken og inn i den tyske evangeliske kirken. Han var professor i Det nye Testamentet ved det evangeliske teologiske fakultetet ved universitetet i Heidelberg. Men som han sa, til manges overraskelse og som nok hadde et skandaløst preg, hadde han aldri gitt opp Kirken og da han pensjonerte seg, vendte han formelt tilbake. Fra 2005 var han «familiar» i Cistercienserordenen.