Preken: 16. Søndag i kirkeåret A

En av de store utfordringene i Herrens forkynnelse, er å formidle Guds rikes komme. Det fantes mange ulike forventninger til hvordan det ville se ut når riket kom, også forventninger om hvordan riket ville være. Men at det skulle komme på en helt annen måte i en person som er Guds Sønn, det så de fleste ikke. Ei heller at riket begynner med Kristus, men at det ikke er fullt ut synlig kommet, men at det befinner seg i et stadig komme til det én dag vil være endelig kommet.

For å hjelpe på forståelsen, bruker Herren derfor lignelser som viser til sider ved Guds rike. Denne søndagen hører vi tre videre lignelser som dreier seg om rikets vekst. En vekst som er kraftig.

Den første snakker om ugress, det dreier seg om et raigress, kanskje svimling som vi også har i Norge. En romersk lov forbød den gangen å plante raigress for å sabotere kornet. Det er en realistisk fremstilling Herren kommer med. En mann sår godt såkorn, men hans fiende sår ugresset blant hveten. Raigress er giftig og den tvinner røttene sine rundt hvetens røtter. Derfor er det vanskelig å fjerne ugresset uten å skade hveten.

Les mer «Preken: 16. Søndag i kirkeåret A»

Fredens dronning – Søndagsbladet 120720

Kjære menighet,

på torsdag den 9. juli feiret vi minnedagen for «Vår Frue av Freden», eller Maria, Fredens dronning. Det er en minnedag som har en tilknytning til min orden, Kongregasjonen av Jesu og Marias Helligste Hjerter (SSCC). I sentrum står en liten figur som står i ordenes klosterkirke i Rue de Picpus i Paris.

(De følgende historiske beskrivelser stammer fra Fr. Louis Yims artikkel «The Saga of Our Lady of Peace» offentliggjort den 7. april 2014 i Hawaii Catholic Herald. Fr. Yim var arkivar og historiker i bispedømmet Honolulu og er nå pensjonist). 

Figuren som er knapt 30 cm høy, er skåret ut av et ukjent mørkt hardt treslag på begynnelsen av 1500-tallet i Frankrike. Den skal ha vært bestilt av en Jean de Joyeuse og gitt i bryllupsgave til hans unge brud, Francoise de Voisins. Figuren er laget i en typisk renessanse stil. Maria er meget vakker i en gresk kjole og hun holder Jesusbarnet på hennes venstre arm. I hennes høyre hånd er det en olivengren, symbolet på fred.

Les mer «Fredens dronning – Søndagsbladet 120720»

Preken: 15. Søndag i kirkeåret A

Herren er Ordet som ble kjød. Han er i seg selv språk, han er Guds kommunikasjon til verden. Men er det mulig for verden å lytte til Ordet og forstå det? Herren står overfor den store utfordringen å få folket til å forstå at han er Guds utsendte Sønn og er Messias. Men han er ikke Messias helt som forventet, men han er Messias slik Gud vil at Messias skal være.

Det dreier seg om å fornye relasjonen til menneskene og sette i gang en ny bevegelse som ikke lenger vil være begrenset til et utvalgt folk, men som skal åpne seg for alle folk og som skal gå ut til alle verdenshjørner og samle alle ved å døpe dem til Herrens disipler.

Derfor er det viktig for ham, både å formidle budskapet til folket, men å få dem som skal bli den nye bevegelsens første ledere og misjonærer til å forstå budskapets dypere innhold.

Pedagogisk sett bruker Herren derfor gjerne lignelser med kjente motiver fra hans samtid for å formidle budskapet. Lignelsen i dag om bonden og såkornet vil vise hvordan Guds Ord vil bli tatt imot og hvordan Guds sak kan vinne tross motstand den vil møte på veien. Herren ønsker først og fremst å styrke motet til apostlene for deres misjonsarbeid. Kristus som kjenner menneskenes hjerte ser tydelig at ikke alle ville være villige til å lytte til Ordet og la det falle i god jord ved å åpne seg for å ta imot det nye budskapet om frelsen etter Herrens død og oppstandelse.

Les mer «Preken: 15. Søndag i kirkeåret A»

Formel 1 – Søndagsbladet 050720

Kjære menighet,

pandemien har gjort dette året anderledes enn alle andre år tidligere. Mange som er glad i ulike sportsgrener har ikke fått den samme gleden i år. Personlig har jeg ventet på at Formel 1 sesongen i billøp endelig skal starte og idag skjer det. Egentlig skulle den ha startet i Australia i midten av mars, men ble så avlyst i likhet med mange løp på senere datoer. Opprinnelig var det planlagt 22 løp i år, mer enn noen gang. I år var blant annet Vietnam første gang med på kalenderen.

Det er i år 70 år siden Formel 1 begynte, en sport som har vært gjennom mange ulike faser, men som fortsatt kjøres på noen av de opprinnelige banene som Monaco, Monza og Silverstone. Disse er selvfølgelig bygget om flere ganger og er i dag av en helt annen standard enn i begynnelsen. Sikkerheten har stått i høysetet. Dersom man ser løp fra femtitallet og sekstitallet er det rørende naivt over datiden med fotografer og andre rett ved banekanten. Dessuten tribuner alt for nært. Den aller verste ulykken til nå kom ikke i Formel 1 men i 24-timers løpet på Le Mans i 1955, et av verden tre mest berømte billøp sammen med Monaco og Indianapolis 500. En grusom kollisjon på oppløpssiden førte til at en av bilene eksploderte inn i mengden som var alt for nær banen. Over 80 mistet livet.

Les mer «Formel 1 – Søndagsbladet 050720»

Preken: 14. Søndag i kirkeåret A

I dagens evangelium lytter vi først til Jesus Kristus som ber til Faderen. Det er en sjelden anledning for dem som leser Matteusevangeliet. Bare to ganger til i evangeliet hører vi Jesus som henvender seg så nært til sin Far – når han overgir seg til Faderens vilje i Getsemane og når han ofrer livet sitt på korset.

Bønnen kommer etter at Jesus har måtte erfare å bli avvist og ikke forstått av mange. Men det at noen likevel tar imot ham og hans budskap er nok for kunne å prise Faderen. Bønnens form er takksigelse. Kristus priser himmelens og jordens Herre for de tjenester han skjenker sitt folk. Han ser hvordan de små og ringe tar imot Gud og hans Messias mens de forstandige og vise ikke forstår sammenhengen. Den forblir skjult for dem.

Takket være Guds nåde og vilje er det «de små» som utgjør fellesskapet av Jesu disipler som forstår bedre Jesus enn de religiøse lærere som motsetter seg Guds rike, nemlig de skriftlærde og fariseerne. Disiplenes vilje til å omfavne Kristi mysterium har intet med deres intelligens eller utdannelse å gjøre; nei, de tar imot nåden slik den kommer fra Faderen i himmelen.

Les mer «Preken: 14. Søndag i kirkeåret A»

Ferie – Søndagsbladet 280620

Kjære menighet,

dette er året hvor sommeren blir anderledes for mange av oss. Mange har måttet forandre ferieplanene sine da utenlandsreiser er blitt en usikker faktor. Da det er umulig å vite om virussmitten øker i et land man har valgt å reise til, vet man ikke om man risikerer enten å ikke komme hjem igjen til planlagt tid eller om man må i karantene når man er tilbake i Norge. Jeg anser det som tilstrekkelig risikabelt for ikke å reise til utlandet i år. 

Selv kjøpte jeg meg en flybillett til Argentina allerede før verden ble stengt. Turen er med Air France, returen med KLM. Denne kombinasjonen gav den beste prisen. Men for to uker siden ble den ene delen av reisen fra Paris til Buenos Aires kansellert av Air France. Reisene Oslo til Paris, Buenos Aires til Amsterdam og Amsterdam til Oslo går fortsatt som normalt. Men det hjelper meg jo lite. Avreisen er satt til den 7. august og hjemreisen til den 1. september. Det er lite trolig at det blir noe av reisen. Spørsmålet for meg er om jeg kan flytte reisen til senere datoer i år, eventuelt til neste år. Eller om jeg skal avbestille helt og få pengene tilbake. I løpet av denne uken regner jeg meg å komme frem til en endelig avgjørelse.

Les mer «Ferie – Søndagsbladet 280620»

Preken: 13. Søndag i kirkeåret A

Vår Herre kan være klar og krass i sine ord. Men likevel er det ikke alltid lett for oss som lytter til dem helt ut å fatte dybden og alvoret i disse.

I dag spisser Herren inn konsekvensen av å følge etter ham ved å si at den som vil slutte opp bak ham, må å ta opp sitt kors, ellers er man ikke verdt ham. I tidens lange løp er forståelsen av disse ord gjennom forkynnelsen lett blitt redusert til å skulle bære og holde ut vanskeligheter, misforståelser, manglende aksept og lignende. Kristus har jo sagt at vi skal ta opp vårt kors, derfor holder vi ut slike ting.

Men det Herren sier er langt sterkere enn som så. For disiplene som hørte dette, må det ha vært sjokkerende. Kors stod for den aller verste henrettelsesmetoden på Jesu tid. En metode som romerne brukte i en utstrakt grad. Det er overlevert at romerne i årenes løp korsfestet titusenvis.

Den dømte måtte først og fremst nettopp bære, og det en stor vekt. Riktignok bar den dømte ikke hele korset, men tverrbjelken som enten ble satt inn i et stativ eller på en loddrett stolpe.

Fra likkledet i Turin vet vi at personen avbildet der bar en vekt på 40 kilo på sine skuldre. Da vedkommende både var pisket og tornekronet, som er meget sterke indisier på at det er Herren selv som er avbildet, kan vi forestille oss hvor grusom bare veien ut til retterstedet må ha vært.

Les mer «Preken: 13. Søndag i kirkeåret A»

Diverse – Søndagsbladet 210620

Kjære menighet,

Gunnar Markussen har forberedt de viktigste tallene fra regnskapet i 2019 for menigheten: Regnskapet viser totale inntekter på 2,89 MNOK som er tilsvarende som for 2018. Kollektinntektene er stadig fallende og ble om lag 330 TNOK. Dette er bekymringsverdig da kirkebesøket ikke har blitt redusert. Redusert kollekt i kontanter er ikke kompensert gjennom bruk av VIPPS. Derimot er det kommunale tilskuddet økt.

Driftsutgiften ble 2,99 MNOK noe som er om lag 1 MNOK lavere enn i 2018. Dette skyldes i hovedsak reduserte reparasjons- og vedlikeholdskostnader.

Årsresultatet viser et underskudd på 114.186 NOK, som er vel 1 MNOK bedre enn i 2018. Med avskrivninger på nær 1 MNOK er likviditeten bedret seg i 2019. Årsresultatet overføres fra annen egenkapital.

Regnskapet og protokoll fra finansrådet kan du lese på http://www.mariakirken.com

Les mer «Diverse – Søndagsbladet 210620»

Jesu-Hjerte Fest

I dag feirer Kirken Høytiden for Jesu Hjerte. I Jesu Hjerte betraktes Guds kjærlighet slik den viser seg gjennom den inkarnerte Sønnens liv og virke, ord og gjerning, men først og fremst gjennom hans død og oppstandelse. Helt sentralt står beskrivelsen i Johannesevangeliet 19,33-37: «Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans ben. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant. Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham. Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret.

Blod og vann som strømmer fra Herrens side, har vår kirkes teologer allerede tidlig forstått som bildet på Kirkens sakramenter: eukaristi og dåp. Men de så også åpningen av Herrens side som skapelsen av hans brud, Kirken. Slik kvinnen ble skapt av Adams ribben, slik ble Kirken skapt av Herrens åpnede side. Det er en dyp indre forbindelse mellom Herren og Kirken. Denne kommer spesielt til uttrykk i Kirkens syv sakramenter hvor den troende forenes med Kristus på en dyp måte.

Les mer «Jesu-Hjerte Fest»

Klaus Berger – Søndagsbladet 140620

Kjære menighet,

mandag i uken som gikk døde den tidlige professoren i nytestamentlig bibelvitenskap, Klaus Berger. Han døde overraskende selv om han nærmet seg de 80. Jeg ble oppmerksom på ham da hans arbeide og studier anbefales i pave Benedikt XVIs Jesusbøker. Jeg har en god del av hans bøker og lest noen av ham. Han gjenåpnet for meg interessen for å lese bibelvitenskap noe som i sin tur har utløst lektyre av andre forskere.

Hans histore har interessante elementer. Han ble født den 25. november 1940 i Hildesheim i Tyskland. Han studerte fra 1960 ved Ludwig-Maximillians universitetet i München, det frie universitetet Berlin og ved universitetet i Hamburg. I tillegg til filosofi og teologi, studerte han kristne orientalske språk som arameisk, syrisk, etiopisk og arabisk. Han tok eksamen i München i 1965 og tok doktorgraden i Det nye Testamentet i 1967. Men da noen ting i arbeidet ble den gangen sett på som heretisk, fikk han ikke lov til å bli katolsk prest. Dette er senere opphevet og de samme tanker han hadde har funnet veien inn i Kirkens katekisme. Men for å kunne undervise måtte han den gangen tre ut av Kirken og inn i den tyske evangeliske kirken. Han var professor i Det nye Testamentet ved det evangeliske teologiske fakultetet ved universitetet i Heidelberg. Men som han sa, til manges overraskelse og som nok hadde et skandaløst preg, hadde han aldri gitt opp Kirken og da han pensjonerte seg, vendte han formelt tilbake. Fra 2005 var han «familiar» i Cistercienserordenen.

Les mer «Klaus Berger – Søndagsbladet 140620»