Jesu-Hjerte Fest

I dag feirer Kirken Høytiden for Jesu Hjerte. I Jesu Hjerte betraktes Guds kjærlighet slik den viser seg gjennom den inkarnerte Sønnens liv og virke, ord og gjerning, men først og fremst gjennom hans død og oppstandelse. Helt sentralt står beskrivelsen i Johannesevangeliet 19,33-37: «Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans ben. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant. Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham. Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret.

Blod og vann som strømmer fra Herrens side, har vår kirkes teologer allerede tidlig forstått som bildet på Kirkens sakramenter: eukaristi og dåp. Men de så også åpningen av Herrens side som skapelsen av hans brud, Kirken. Slik kvinnen ble skapt av Adams ribben, slik ble Kirken skapt av Herrens åpnede side. Det er en dyp indre forbindelse mellom Herren og Kirken. Denne kommer spesielt til uttrykk i Kirkens syv sakramenter hvor den troende forenes med Kristus på en dyp måte.

Spydet, eller lansen, gjør at vi ser den gjennomborede når vi ser Kristus på korset. Avtrykket i likkledet fra Turin har lansestikket i siden på den korsfestede. Det er et 4 centimeter bredt kutt som tilsvarer den typiske romerske lanse på Jesu tid. Kun Johannes har referansen til denne hendelsen. Men den er helt sentral, fordi den bekrefter at Jesu var virkelig død da han ble lagt i graven og svøpt i likkledet. Både denne beskrivelsen og beskrivelsen av graven viser oss at Johannes virkelig er et vitne til det som skjedde.

Herrens oppstandelse er til en ny tilværelse. Det evangeliene forteller har ingen likhet med noe som helst av det som til da har vært tenkt om liv etter døden. Evangeliene beskriver den oppstandenes virkelighet som en forvandlet virkelighet, det er en helt ny tilstand som beskrives. Det, som en del trodde ville skje ved tidenes ende, er allerede skjedd med Herren. Dette kan bare forstås som en bekreftelse på hvem Kristus virkelig er og som en bekreftelse på Guds dype kjærlighet som vi kan se i det åpne hjertet. Samtidig bekrefter oppstandelsen sannheten i Kristi forkynnelse.

Men den åpnede siden hos Herren hvor blod og vann strømmer ut, er også bilde på ofringen av påskelammene i templet. Ifølge den jødiske historiker Josephus beskrivelser, kunne det bli slaktet opp mot 250.000 lam i templet til påskehøytiden. Templet hadde et avløpssystem hvor blodet fra lammene og vannet som ble brukt til spyling, strømmet ut av et hull i siden på tempelhøyden. Kristus er ifølge ham selv det nye templet som er bygget opp på den tredje dagen når han er stått opp fra de døde. Templet er stedet for Guds nærvær, er stedet hvor Gud æres. Etter Kristus er ikke templet lenger en stenbygning på et bestemt sted, men templet er alle steder hvor brødet forvandlet til Kristi Legeme oppbevares. Kun der er sann gudstjeneste mulig.

Jesu-Hjerte Fest feirer noe helt sentralt i Kirkens tro og er derfor en høytid. Vår menighet var opprinnelig viet nettopp til Jesu-Hjerte. Bildet jeg legger ved, viser innredningen i kapellet fra 1926 hvor messene ble feiret til den nye kirken ble innviet på slutten av 1960. Alterbildet som var i kapellet er tatt vare på og det er nå oppbevart i salen under kirkerommet.