Også i dagens evangelietekst dreier det seg om brød. Johannes kretser meget rundt temaet i sitt evangelium. Han kretser nærmest på en meditativ måte rundt Kristi utsagn. Det er som når man hiver en liten sten i et stille vann og bølgene brer seg ut i sirkler. Dette kan vare en god stund. Men ser vi nøyere etter kan vi også oppdage en bevegelse inne i kretsene. I Johannes tekst viser det seg at det dreier seg om noe meget vesentlig, nemlig om vårt liv og det vi lever av; og om det som Kristus har med det å gjøre.

Les mer «Preken: 19. søndag i kirkeåret» →

Det er to verdener som støter mot hverandre, eller rettere sagt: det er himmel og jord som møtes. Mengden hadde opplevd hvordan Kristus mettet dem ved hjelp av noen brød og et par fisker. En slik mann må man holde seg til, en slik mann må man gjøre til en konge. Tenk å være sammen med en som kan mette uten at man må arbeide for det. De hadde ikke forstått den dypere meningen med brødunderet.

De visste ikke at underet peker mot det større under, at Herren kommer til å øse seg ut i eukaristien, at han er brødet fra himmelen. Det eukaristiske brød er et brød som aldri tar slutt, som kan mottas igjen og igjen og igjen. Med Kirken vil det komme en ny virkelighet inn i verden hvor himmelen berører jorden.

Les mer «Preken: 18. søndag i kirkeåret» →

For den som gir seg på vei i Herrens fotspor, er det ikke mulig å overskue hvordan veien går eller blir. Bare Herren kjenner veien; den som velger å gå den, må gå den i tillit til Herren. Heri ligger allerede begynnelsen på korset han ber etterfølgeren å ta opp. Her begynner tapet av det egne livet. Dette er uten tvil en annen virkelighet Herren tilbyr sine disipler enn den verden er bygget på.

Med Apostelen Jakobs tekst kan vi koble til en videre dimensjon i Herrens etterfølgelse, nemlig prøvelsene man kan møte. Målet med å få troen prøvd er å bli mer standhaftige. Ingen vet hva som ligger foran en på livets vei. Derfor kan vi tro at det vi møter av prøvelser er for å styrke oss på veien vi går. Vi kan aldri vite sikkert om vi allerede er der Herren vil ha oss, eller om det ligger noe foran oss vi ikke kan forutse, men som vi bare kan bestå dersom vi ikke gir opp under de nåværende prøvelser.

Les mer «Preken: Høytiden for den hellige Olav» →

Det er i dag et år siden vi var vitner til et grusomt attentat i Oslo og på Utøya. Hendelsen har preget oss på mange måter hele året gjennom. Hver gang jeg går til sentrum, minner ødeleggelsene jeg ser om den grusomme ugjerningen.

Mange mennesker er blitt berørt av katastrofen. Der er de mange dødes pårørende, men også de mange skadete som har fått livene forandret til dels for alltid. Veldig mange i vårt samfunn har måttet oppleve noe aldeles forferdelig som det er vanskelig å sette ord på.

Les mer «Preken: 22. juli – 16. søndag i kirkeåret» →

Dagens tekster åpner for oss kallets plass og betydning i Herrens frelsesverk.

I evangeliet hører vi at Herren begynner å sende ut de tolv han har valgt ut. De skal bli kjent med sendelsesoppdraget som vil være sentralt i den kommende kirken. Han gir dem makt over ”de vanhellige ånder”. Den kan bare være mulig ved at de må ha blitt utrustet med Den hellige Ånds gaver.

Kun Den hellige Ånd kan bre seg ut i de vanhellige ånders sfære og trenge dem tilbake. Da disse gavene ble gitt apostlene av Herren, ber han dem om ikke å blande dem med egne hjelpemidler og propagandamaterial. Derfor får de ikke ta med seg ”brød eller skreppe, eller penger i beltet”. Ei heller mer enn sandaler og én kjortel. Intet bør hindre dem i bevegelsen de gir seg hen til.

Les mer «Preken: 15. søndag i kirkeåret» →

I fjernsynets og magasinenes mange reklamer får vi som regel vist dynamiske, aktive, sunne, slanke, unge og vitale mennesker. Det er de som teller, det er dem man kan satse på. De vi nesten aldri får se, er de handikappede, de syke og svake, hvis skikkelser og ansikter ikke ser ut til å egne seg for formidling.

I dagens andre lesning hører vi at apostelen Paulus ikke presenterer seg som dynamisk og aktiv. Nei, tvertimot! Han snakker om sin avmakt og svakhet, om mishandlinger, nød og forfølgelser og en mengde trengsler. Paulus, som har latt seg bevege av Kristi budskap og som gjennom flere misjonsreiser i datidens verden kom helt til Roma, er ikke bare en vinner: “ … har jeg fått en torn som står meg i kroppen, – et Satans sendebud som skal slå meg i ansiktet, så jeg ikke skal bli for stor på det.” Hvordan han omgås dette, viser han oss med ordene: “hver gang jeg står maktesløs, da er jeg nettopp sterk!”

Les mer «Preken: 14. søndag i kirkeåret» →

I dagens evangelium er to av Herrens undre flettet inn i hverandre. Det må ha en grunn. For å finne ut hvorfor, vil vi se på to av ordene som forekommer i teksten. Det første vi vil se på er Herrens ord om synagogeforstanderens datter som helt sikkert er død. Han sier: ”Barnet er ikke dødt, det sover” hvorpå alle ler av ham.

Det andre er spørsmålet han stiller etter at kvinnen som led av blødninger rørte kappen hans: ”Hvem var det som rørte ved min kappe?” Disiplene synes det var rart at han reagerte på det så tett som folk trengte seg om ham.

Stilt overfor døden snakker han om søvn, noe han også gjør i forbindelse med hans venn Lasarus. Tydeligvis er den egentlige døden for ham noe helt annet. På den annen side er ikke sykdommen noen ubetydelig ting, for jødene viste sykdommen hen til døden.

Les mer «Preken: 13. søndag i kirkeåret» →

Johannes Døperen var en skikkelse med et helt spesielt kall. Hendelsene rundt hans fødsel minner om store skikkelser i Det gamle testamentets tid. Han ble født av et ektepar som var barneløse og nå for gamle til å få barn. Engelen Gabriel kommer til hans far, Sakarja, og forkynner det som skal skje. Om Johannes kall sier han bl.a.: ”Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, …, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk” (Lk 1,17).

Sakarja uttrykker tvil overfor engelen. Som straff forblir han stum til sønnens fødsel.

Les mer «Preken: St Johannes døperens fødsel» →