Også i dagens evangelietekst dreier det seg om brød. Johannes kretser meget rundt temaet i sitt evangelium. Han kretser nærmest på en meditativ måte rundt Kristi utsagn. Det er som når man hiver en liten sten i et stille vann og bølgene brer seg ut i sirkler. Dette kan vare en god stund. Men ser vi nøyere etter kan vi også oppdage en bevegelse inne i kretsene. I Johannes tekst viser det seg at det dreier seg om noe meget vesentlig, nemlig om vårt liv og det vi lever av; og om det som Kristus har med det å gjøre.
Når vi hører uttrykkene : ”Brød fra himmelen”, ”Livets brød”, ”Jesus Kristus er det sanne brød” tenker vi gjerne først og fremst på eukaristien. Det er bare Johannes som bruker disse uttrykkene. De forekommer i den lange talen Kristus holder etter å ha mettet de 5.000. Kristus ser seg nødt til å advare mot den store misforståelsen at det brød som han delte ut til de mange allerede er det vesentlige og viktigste som han kan gi. Han bebreider dem fordi de bare søker og følger etter ham fordi de fikk stilt sin sult på brød. Men jærtegnet som de skulle erkjenne la de ikke merke til. I sin tale med åpenbaringer åpner Kristus hva det egentlig handler om.
Han kaller seg selv for verdens brød. Det er et bilde på at han er for oss. Han er for oss som det daglige brød: det nærer, det styrker, det inneholder livets krefter, det gjør det mulig å dele. Uten brød kan vi ikke leve.
Vi snakker ennå ikke om eukaristien. Kristus vil i sin tale med sitt billedrike språk gjør det helt klart for oss er at han er for oss lik et brød. Først på slutten av dagens tekst blir blikket rettet mot eukaristien. Først der nevnes det at brødet er Kristi legeme og som blir hengitt i døden på korset for å gi oss livet.
Men allerede før Kristus kommer så langt som til å snakke om det eukaristiske brød, vokser motstanden blant mange av tilhørerne. De blir ergerlige og avvisende. Ifølge Johannes tok de anstøt av den sterke kontrasten mellom den enkle jordiske bakgrunnen Jesus hadde og hans høye tanke om å være brød fra himmelen.
Vi møter her en konflikt vi finner gjennom hele Johannesevangeliet. De jødiske representantene opplevde det som irriterende og som gudsbespottelse at denne Jesus fra Nasaret, som syntes å være en enkel vanlig galileer, skulle være sendt fra Gud. De nektet å stole på ham, å gi seg inn på ham, å tro på ham. Menneskene, som vegrer seg mot Kristus og hans fordringer på denne måten, blir gjennomgående betegnet som ”jødene” i Johannesevangeliet.
Men bakgrunnen for denne betegnelsen er ikke bare konfliktene mellom Kristus og hans jødiske samtidige. Nei det er meget mer konfliktene som utspilte seg mellom de johanneiske menighetene og jødene rundt dem. På den tiden da Johannesevangeliet ble skrevet hadde konflikten allerede nådd en slik størrelse, at de hadde blitt adskilt. De skarpe uttalelsene i Johannesevangeliet grunner i smerten over prosessen som førte til skillet.
Men så snart vi kan forstå at Johannes med betegnelsen «jødene» ikke mente et folk eller slettes ikke alle daværende israelitter, men mente mennesker som lukker seg for Kristus og hans budskap og for sin egen samvittighet, blir disse utsagnene meget aktuelle for oss.
Vi kristne blir utfordret. Vi må åpne oss og vi må alltid på nytt forstå, hva Kristus vil si oss, hvilken tro han forventer seg av oss, hvilket håp han vil styrke oss til og hva han leder oss til å gjøre eller ikke.
P. Arne Marcos Blogg 