Dommen

Så kom endelig dagen for dommen i saken mot massemorderen. Personlig er jeg lettet over at han ble bedømt som tilregnelig og blir ilagt lovens strengeste straff (som er alt for mild i dette tilfellet). Psykiatrien har fremstått som lite troverdig i saken og jeg synes det hadde vært underlig om massemorderen skulle ha blitt behandlet av den. Det er jo skjedd mer enn en gang at en person er blitt friskmeldt, blitt sluppet ut og så begått et drap eller lignende med en gang ute i friheten.

Mitt inntrykk etter det jeg har fått fulgt med i saken er at massemorderen i grunnen er en taper og et null som har funnet en vei til berømmelse. Han har tydeligvis et dypt hat mot Arbeiderpartiet. Personlig tror jeg manifestet, argumentene om innvandring, islam, riddere etc. er bare et dekke over ønsket om å drepe. Det var hans mål, endelig å få drepe reelle og ikke virtuelle personer.

Moralsk sett er hans handling direkte ond og kan ikke betegnes på annen måte. Spørsmålet er om han også er en ond person.