Det er i dag et år siden vi var vitner til et grusomt attentat i Oslo og på Utøya. Hendelsen har preget oss på mange måter hele året gjennom. Hver gang jeg går til sentrum, minner ødeleggelsene jeg ser om den grusomme ugjerningen.
Mange mennesker er blitt berørt av katastrofen. Der er de mange dødes pårørende, men også de mange skadete som har fått livene forandret til dels for alltid. Veldig mange i vårt samfunn har måttet oppleve noe aldeles forferdelig som det er vanskelig å sette ord på.
Det vi så var en tvers igjennom umoralsk handling som gjerne kan betegnes som fullstendig ond. Uansett hva ugjerningsmannen hadde av tanker og argumenter om det han gjorde, er og blir det han gjorde helt forkastelig. Og fullstendig ukristelig. Hans ord og handling er en ren blindvei.
Vår Herre viste oss en helt annen vei. Han forkynte at vi skal elske vår neste som oss selv, ja til og med elske vår fiender. Vi skal be for dem som forfølger oss. En holdning helt motsatt av det massemorderen har.
Kristi radikale budskap inneholder nøkkelen til en annen og mer menneskelig verden. Han er sannheten, veien og livet. Han er den nye hyrden som den første lesningen skriver om, hyrden som vil gjete oss, hyrden som ”skal være konge og råde med visdom”. Paulus skriver i den andre lesningen om hvordan Herren forenet det som var adskilt til en ny helhet for å vinne oss ”fri adgang til Faderen”. Kun i Kristus kan mennesket bli nytt, kan verden fornyes, kan menneskene forenes.
Evangeliet fortsetter fra forrige søndag. Apostlene som hadde forkynt at folket skulle omvende seg, som hadde opplevd at demonene lot seg drive ut, at de syke ble helbredet, kommer nå tilbake til Herren. Jesus Kristus viser seg som den gode hyrde som vet hvor viktig hvile og indre samling er for mennesket: “Kom med til et ensomt sted, hvor dere kan være alene og finne litt hvile.”
Kristus mener det godt med Guds rikes medarbeidere. Selv en så viktig oppgave som forkynnelsen av Guds ord tåler en pust i bakken. For at dette arbeidet skal kunne utføres, er det viktig at de ikke blir helt oppslukt eller forbrukt av menneskene. Det står at apostlene ikke engang rakk å få seg mat fordi det var så mange som kom.
Herren som er nærværende som den gode hyrde får medynk med alle som kom fordi han så at ”de var som en fåreflokk uten hyrde”.
I Kristus finner vi den fulle og hele menneskelighet. Ønsker vi i vårt land, i vår verden, denne sanne menneskeligheten, kan vi bare bygge på Kristus. Da vil det ikke lenger være forskjell på mann og kvinne, jøde eller greker, slave eller fri, som Paulus skriver i brevet til Galaterne. Da skal vi være ett. Ingen menneskegjort politikk eller ideologi vil kunne oppnå det samme.
P. Arne Marcos Blogg 