Kjære menighet,

I dag, søndag den 16. desember, er jeg i Kloster Arnstein for å være med på å feire den siste messen for vår orden i klosterkirken. Messen er samtidig med høymessen i Mariakirken. Kloster Arnstein var det første klosteret vi overtok i Tyskland da det ble tillatt å etablere ordener igjen etter den første verdenskrigen. Allerede i 1841 hadde den første fra Tyskland trådt inn i vår orden og da krigen var over var det rundt 200 tyske medlemmer i ordenen. Kloster Arnstein fikk vi i 1919 og avtalte å pakte det for 99 år fra bispedømmet Limburg.

Klosteret ligger rundt 30 kilometer fra Rhinen ved landsbyen Obernhof ved elven Lahn. Klosteret var først en borg i middelalderen, bygget en gang i det 10. århundret. En undersøkelse av takbjelkene i klosterets refrektorium (spisesal), viser at de ble hugget på 900-tallet og rommet var nok riddernes sal. Da ekteparet grev Ludwig av Arnstein og hans hustru Gyda var barnløse, ble borgen bygget om til kloster og gitt til Premonstrantenserne. Kirken ble påbegynt i 1139 og fortsatt er de eldste delene i kirken og klosteret fra den tiden. Les mer «Kloster Arnstein – Søndagsbladet 161218» →

Kjære menighet,

advent er en mariansk tid hvor vi venter i en voksende glede på Frelserens fødsel. Vi kan forestille oss hvor stort det hele som skjer den unge Maria må ha vært for henne. Engelen Gabriel kommer med varsel om at hun skulle bli mor til Guds Sønn, at hun er utvalgt av Gud til å være Gudsføderske (Theótokos). En meget vis avgjørelse av Gud for at Sønnen skulle kunne fødes som et menneske i full betydning av ordet.

Menneskeheten var planlagt å skulle frelses ved at Gud selv i Sønnen skulle tre inn i den menneskelige naturen for å restaurere den. Slik én, Adam, hadde ført hele menneskeheten inn i synden gjennom sin ulydighet mot Gud, skulle én, Kristus, føre menneskeheten ut av synden gjennom sin lydighet til Faderen. Les mer «Maria – Søndagsbladet 091218» →

Kjære menighet,

«Våk og be hver tid og stund» er Herrens oppfordring til oss i dag, den første søndagen i advent. Vi går inn i adventstiden for å forberede oss til å feire jul. Men sammenhengen oppfordringen er satt i kan synes å være helt fremmed for det advent og julen handler om.

Det nye kirkeåret begynner med å se på Herrens gjenkomst i stedet for hans kommende fødsel. Med det ønsker Kirken å lære oss noe som kan virke uvant på oss: vi bør se julen, Herrens første komme og verdens dom, Herrens gjenkomst, i en indre sammenheng. Les mer «Advent – Søndagsbladet 021218» →

Kjære menighet,

da er vårt nye akustiske anlegg installert i kirkerommet og i dag får dere for første gang høre resultatet. Anlegget er både laget og installert av et polsk firma med navn «Rduch». De har 40 års erfaring med å utstyre kirkerom over hele verden med mikrofoner, forsterkere og høyttalere. Firmaet har i dag 50 ansatte.

Vi har fått det nyeste utstyret de har. Vi har nå høyttalere foran og bak i kirkerommet. Men også på orgelgalleriet, i sakristiet og i salen under. Det er som før en mikrofon på alteret og ved ambo. Men i tillegg er to trådløse mikrofoner vi kan bruke og det er to mikrofoner på orgelgalleriet. De lange høyttalerne dere ser foran har f.eks. 16 høyttalere hver, med en digital forsterker per høyttaler. Les mer «Ny lyd – Søndagsbladet 251118» →

Kjære menighet,

vi lever i en samtid som har vendt seg til at mennesket er istand til å ta hånd om alle ting. Fremskritt er et mål for utvikling og vi går utifra at alt vi gjør hele tiden utvikler seg til det bedre. Men en slik tenkning kan ha en blind side. Riktignok har vi gjort meget som har gjort livet bedre og rikere for mange, men utviklingen har også har en annen side. Det er nok av hendelser som viser at vi ikke er allmektige, at vi ikke formår å løse problemer enkelte steder uten å skape nye andre steder.

Denne søndagens tekst fra Markusevangeliet vil vekke oss opp av en for selvsikker holdning overfor menneskets muligheter. Tross alle menneskelige ytelser, tross alt som har skjedd de senere århundrer, vet vi troende om en annen sammenheng i vår verden. Vi vet at vår verden ikke bare er et resultat av våre krefter, men også er en gave fra verdens skaper, fra Gud. Vi advares mot å være blind for denne dypere sannheten i virkeligheten. Det er ikke slik at det vi tror er riktig for oss, fordi vi har bestemt oss for å tro slik. Nei, er vårt trosinnhold sant, er den sann for hele verden uavhengig om den enkelte er i stand til å se og akseptere det. Les mer «Både og – Søndagsbladet 181118» →

Kjære menighet,

først et par korte opplysninger til menigheten. Til uken kommer det nye akustiske anlegget til kirkerommet. Vi får nye mikrofoner, nye høyttalere og ny forsterker. Firmaet som installerer det, er et firma i Polen som utstyrer kirkerom i hele verden og som har erfaring med mange forskjellige type kirkerom og deres akustiske utfordringer. De produserer selv forsterkere, miksere etc. Nå er vårt kirkerom relativt lite og enkelt og jeg håper det kan bli ferdigmontert i løpet av uken som kommer.

Bak i kirken fortsetter arbeidet med å fornye skriftestolen. En fra menigheten, som er snekker, utfører arbeidet. Men han måtte vente en god stund på forskjellige materialer han hadde bestilt. Så langt ser alt meget bra ut og jeg håper den blir godt mottatt og brukt av de troende. Les mer «P. Olav – Søndagsbladet 111118» →

Kjære menighet,

en oppmerksom leser av Søndagsbladet reagerte på en setning i det jeg skrev for to uker siden. Det er ordene: «Vi tror ikke på et menneske løsrevet fra en høyere ordning, ei heller at mennesket må forbedre verdenen.» Feilen var egentlig mitt bruk av ordet «forbedre», fordi jeg viste til tidligere avsnitt, hvor jeg skrev om menneskets hang til å omskape verden i sitt bilde. Av en eller grunn overså jeg at jeg burde ha brukt ordet «omskape» istedet for «forbedre» slik at det blir «Vi tror ikke på et menneske løsrevet fra en høyere ordning, ei heller at mennesket må omskape verdenen». Dermed er meningen klar.

Det er her nemlig at det grunnleggende problemet ligger i den aktuelle situasjonen i verden og som i grunnen allerede den andre skapelsesberetningen skriver ironisk om mennesket i Det gamle Testamentet. Bildet på hagen i fortellingen er at Gud har gitt mennesket alt i naturen det trenger for å leve. Men mennesket ville mer, det ville bli som Gud. Det har ført til det som i dag er forstått som menneskets omskapelse av verden i sitt bilde, ikke i Guds bilde. Det er dette som blir kalt den annen skapelse. Selvfølgelig er det ikke noe tvil om menneskets kreativitet har «skapt» mange bra ting. Men i det siste århundret har det vært en eksplosiv vekst i alt mennesket foretar seg, også på grunn av den sterke befolkningsveksten. Vi har egentlig for lengst passert det bærbare nivået på vår måte å leve på og bruke planeten på. Inne i dette ligger det nok dessverre en manglende forståelse for planetens sårbarhet og sensitivitet for alt det vi foretar oss. Les mer «Tenkning – Søndagsbladet 041118» →

Kjære menighet,

når vi hører ordet «misjon» kan det være at vi får heller dårlige assosiasjoner enn gode. Vi kan tenke på ting som kulturimperalisme, en manglende forståelse for andre folks egenart, eller kolonialisme, undertrykkelse og utbytting av andre folk, eller vi tenker kanskje på forskjellige grupperinger i vårt land som driver en indre misjon. På en eller annen måte virker misjon ubehagelig og så har vi i dag misjonssøndag. Det er greit nok å samle inn og sende penger til prosjekter i den tredje verden, men skal misjon ha noe med oss å gjøre her i Norge?

Personlig tror jeg det. Ikke i den forstand at vi skal gå fra hus til hus og forsøke å vinne folk til Den katolske Kirke, men i den forstand at den kristne sak, at de kristne verdier befinner seg på vikende front i vårt samfunn og det må vi motsette oss. Vi ser stadig tydeligere konturene av et annet menneskebilde: et menneske som forsøker å leve sitt liv uten en forankring i tro, uten en forbindelse med Gud. Jeg tenker her på det sekulære menneskebildet hvor mennesket frigjør seg fra overnaturlige forbindelser, men hvor det selv trer inn i guds rolle og omskaper verdenen etter sitt bilde («Den annen skapelse»). Mennesket blir sett på som et tilfeldig høydepunkt i evolusjonen, et mer ellet mindre vellykket resultat av kaoset og tilfeldighetens spill. For å forstå mennesket nærmere, tar man gjerne dyreriket til hjelp. Les mer «Misjon – Søndagsbladet 211018» →

Kjære menighet,

i går hadde avisen Vårt Land en syv siders artikkel om overgrepene i Kirken med tittelen «Et katolsk uvær», skrevet av Turid Sylte. Hun har gjort et meget grundig og godt arbeide og gjengir problemstillingene på en meget klar og god måte.

På fredag godtok pave Frans kardinal Wurls avskjed som erkebiskop i Washington DC i en alder av 77 år. Han er blitt beskyldt for å ha dekket overgripere i sitt bispedømme. Dessuten skal han ha kjent til sin forgjenger, kardinal McCarricks umoralske oppførsel.

Siden jeg skrev om dette i Søndagsbladet, har erkebiskop Viganó skrevet en ny tekst hvor han bl.a. utfordret kardinal Ouellet på temaet om Vatikanets kjennskap til kardinal McCarricks overgrep. Kardinal Ouellet, som er leder av kongregasjonen for biskoper i Vatikaner, har svart med et åpent brev hvor han angriper erkebiskop Viganó, men hvor han samtidig bekrefter at Vatikanet hadde kunnskapen om kardinal McCarrick før pave Frans gjeninnstalerte ham. Les mer «Overgrep 2 – Søndagsbladet 141018» →

Kjære menighet,

i 1997 holdt jeg en radioandakt om forsoningens tjeneste. «Tilgivelse er grunnlaget for fred» sa pave Johannes Paul II i sitt nyttårsbudskap til verden det året. Det ble utgangspunktet for andakten: For å kunne tilgi må vi selv erfare tilgivelse. Den dypeste tilgivelse får vi fra Gud.

I det 15. kapittel av Lukasevangeliet finner vi tre vakre lignelser hvor Kristus forteller om hvordan Gud forholder seg til synderne. Han viser det ved sin måte å forholde seg på. Man vet at han omgås syndere, noe mange ergret seg over. Tollere og syndere kommer til ham for å lytte til ham. Fariseerne og de skriftlærde er forarget og sier: «Han omgås åpenbare syndere og spiser sammen med dem!» (Lk 15, 2). Kristus svarer på beskyldningene med lignelsen om den bortkomne sauen, om den tapte sølvmynten og om den bortkomne sønnen. Alle tre lignelsene handler om Guds kjærlighet og barmhjertighet. Les mer «Tilgivelse – Søndagsbladet 071018» →