Kjære menighet,
først et par korte opplysninger til menigheten. Til uken kommer det nye akustiske anlegget til kirkerommet. Vi får nye mikrofoner, nye høyttalere og ny forsterker. Firmaet som installerer det, er et firma i Polen som utstyrer kirkerom i hele verden og som har erfaring med mange forskjellige type kirkerom og deres akustiske utfordringer. De produserer selv forsterkere, miksere etc. Nå er vårt kirkerom relativt lite og enkelt og jeg håper det kan bli ferdigmontert i løpet av uken som kommer.
Bak i kirken fortsetter arbeidet med å fornye skriftestolen. En fra menigheten, som er snekker, utfører arbeidet. Men han måtte vente en god stund på forskjellige materialer han hadde bestilt. Så langt ser alt meget bra ut og jeg håper den blir godt mottatt og brukt av de troende.
Tirsdag døde min medbror, pater Olav Müller SSCC. Jeg dro til Trondheim mandag ettermiddag i håp om ennå å kunne møte ham. Da jeg kom frem litt sent på mandagen, var planen å besøke ham tirsdag formiddag. Men han døde samme natt. Jeg besøkte ham likevel på sykehjemmet hvor han hadde vært den siste tiden. Da han har testamentert kroppen sin til vitenskapen, vil det ta en lang tid til selve begravelsen. Ordenen har en felles gravplass på en kirkegård i Trondheim hvor det ligger tre patres fra før. Der vil også pater Olav en dag bli begravet. Onsdag den 12. desember kl. 18.00 om kvelden vil det bli feiret en høytidelig rekviem for ham i St. Olav i Trondheim med biskop Bernt Eidsvig som hovedcelebrant.
I år var det 40 år siden jeg traff p. Olav for første gang. Det var i september 1978 da jeg begynte på NTH i Trondheim. Jeg hadde nok hørt om ham tidligere, men jeg hadde aldri møtt ham. Vi hadde den gangen en fin studentgruppe i byen og pater Olav var alltid med oss når vi hadde møter. Ofte holdt han foredrag for oss. Han var alltid godt forberedt og det var meget vi fikk lære av ham.
Noen år tidligere hadde han gjennom sin arbeidsinnsats, også i feriene, klart å spare opp til en hytte på Dolmøyen mellom Hitra og Frøya. Der dro vi gjerne både med unge voksne og ungdom. Selv om hytten ikke var stor, var den meget praktisk innredet med plass til mange.
P. Olav var en god og viktig sjelesørger for svært mange mennesker. Han hadde en utviklet evne til å lytte og var dyktig til å gi råd og veiledning. Mange har fått undervisning av ham og mange har konvertert under hans ledsagelse. Men han var også meget økumenisk innstilt og spilte en viktig rolle for økumenikken de steder han virket.
Han var også kjent for sine gode foredrag og mange gode artikler. Hans tenkning var dypt katolsk preget og innholdet bar alltid preg av det.
Jeg er takknemlig for å ha hatt ham som medbror og han har til tider vært en viktig støttespiller for meg. Vi har også fått mulighet til å leve sammen i kommunitet, senest i Kristiansand. Der hadde vi en god tid sammen alle medbrødrene.
P. Olav fant også veien til Argentina da jeg var der. Han kom sammen med P. Claes Tande og de fikk begge oppleve virkeligheten der.
For meg er med p. Olavs død et langt og viktig avsnitt i mitt liv avsluttet. Men samtidig vet jeg at ikke slutten er endelig, men en ventetid til et gjensyn i evig glede i Faderens hus. R.I.P.
P. Arne Marcos Blogg 