Kvinnen ved Jakobs brønn kommer for å hente vann, noe helt hverdagslig den gang. Hun møter Jesus og i henne vekkes lengselen etter det livgivende vannet, etter det vannet, som ikke bare stiller hverdagens tørst, men som gir svar på hjertets spørsmål og lengsler.

Møtet med Jesus åpner for henne dybden i hennes liv. Hun oppdager at mennesket ikke kan gi seg selv frelsen, men at frelsen tilbys mennesket. Kvinnen står foran oppfyllelsen og svaret på sin lengsel. I Jesus Kristus blir hun og også vi møtt av frelsen og svaret på vår tørst etter liv. Kristus selv er Guds gave for oss. Men det er opp til enhver av oss å være mottagelig, om jeg legger merke til ham og lar min tørst og sult stilles av ham. Les mer «Preken: 3. søndag i fastetiden» →

Bergprekenen er en tale som vil lære oss å utvikle riktige holdninger til livets vesentlige sider. Det er holdninger som danner grunnlaget for et liv i Kristi etterfølgelse. Et liv som vil føre oss stadig dypere inn i Guds rike og som vil gjøre oss til gode borgere av dette riket. Holdningene Kristus lærer oss skal vi legge til grunn for våre handlinger.

Vi skal ikke gjengjelde vold med vold, lærer vi. Vold blir forstått i videste forstand. Å slå igjen, eller å ta igjen, er ikke riktig. Vi skal faktisk gi avkall på enhver rettslig sanksjon. Vi skal gi avkall på enhver form for gjengjeldelse ikke bare den fysiske volden. Les mer «7. Søndag i kirkeåret år A» →

Hva var det Gud tenkte seg, da Han lot sin Sønn komme til verden i fattigdom og i avmakt som et lite barn, født i en ydmyk stall? Han sendte ham jo for å bryte syndens makt i verden, for å ordne opp. Gjennom ham skal menneskene og hele verden bli grunnleggende fornyet. Den Hellige Skriften snakker om en ny skapelse. Hat og fiendskap skal utryddes. Kjærligheten og freden skal råde. Den som vil fornye verden må ha makt. Har Gud kanskje tatt feil? Har han gjort noe galt? Hvorfor kom Gud sønn så svak og fattig inn i vår verden?

Han valgte den veien, som han vet fører til målet. Fornyelsen av verden kan man ikke tvinge gjennom med vold, men bare gjennom hjertenes forvandling. Og da kan vold ikke føre til noe. Det har vi kunnet se gang på gang i årenes løp. Med ytre midler kan man ikke oppnå fred. I noen konflikter har man kanskje oppnådd en våpenhvile. Men det er ennå ingen fred. Hvis det ikke er fred i hjertene, kan det ikke bli fred i verden. Les mer «Preken – Julenatt 2016» →

Kjære menighet,

jeg må innrømme at advent kommer atter en gang overraskende på meg. Med årene får man jo følelsen av at året går raskere og plutselig er man igjen i en av kirkeårets pregede tider.

Dessverre er advent blitt til en del av julefeiringen og er for mange ikke lenger den forberedelsestiden den burde være. Mens tiden er tenkt å skulle være en fastetid frem til julehøytiden, er den for mange blitt en festtid med julebord og annet. Og julebordene har allerede holdt på en stund. Les mer «Advent – Søndagsbladet 271116» →

Kjære menighet,

i uken som gikk kunne vi lese at den berømte fysikeren og kosmologen Stephen Hawking mener at vi mennesker bare har 1000 år igjen å leve på denne planeten. Innen dette tidsrommet er avsluttet, burde vi for lengst være i gang med å slå oss ned på andre planeter. Dette ble sagt under et foredrag i debattklubben Oxford Union ved Universitetet i Oxford. Blant annet sa han: «Vi må ut i verdensrommet for å sikre menneskenes fremtid. Jeg tror ikke vi kommer til å overleve i 1000 nye år uten å komme oss vekk fra vår skjøre planet».

Jeg er ikke så overbevist om at planeten egentlig er så skjør. Problemet er vel heller at vi mennesker ikke har den tilstrekkelige innsikten og forståelsen av planetens og naturens virkelighet. Vi har til nå stort sett levd på den uten å ta hensyn til hvordan den faktisk er i en slags blind tro om at den tåler hva vi enn måtte finne på å gjøre på den. Etterhvert burde det begynne å bli klart for alle at vi er gått alt for langt i vår neglisjering av realiteter. Når vi samtidig har gjort oss avhengig av et økonomisk system som bare fungerer med vekst og som aldri har ville ta inn prisen på de skader vi påfører planeten inn i regnskapene, er det meget som må forandres. Dette er det pave Frans vil inspirere menneskeheten til gjennom encyklikaen «Laudato’ Si». Les mer «1000 år igjen? – Søndagsbladet 201116» →

Kjære menighet,

dere kan se av ukens program at jeg er borte for å delta på en retrett. I følge Kirkeretten har vi rett til en årlig retrett i tillegg til vår ferie. Dette gjelder alle prester og ordensfolk. Men for mitt vedkommende er det nå dessverre blitt en del år siden sist jeg fikk delta på en retrett. Riktignok har jeg holdt noen retretter i disse årenes løp, men det er noe annet å få være deltager igjen.

Retretten jeg skal være med på i år er i benediktinerabbediet Gerleve i Westfalen, ikke så langt fra vårt kloster i Werne. De tilbyr retretter for prester og jeg har meldt meg på allerede i januar i år for å komme med. Vi skal være seks medbrødre fra ordenen min, så vi utgjør en god gruppe. Hvor mange det er i tillegg til oss, vet jeg ikke. Les mer «Retrett – Søndagsbladet 061116» →

Kjære menighet,

i går deltok jeg i egenskap av å være styremedlem ved feiringen av Fransiskushjelpens 60 års jubileum. Feiringen ble holdt i St. Hallvards menighetssal. I august ansatte vi en ny generalsekretær i organisasjonen, Tormod Haavi-Christensen. Han ledet oss gjennom kvelden på en utmerket måte.

Kvelden begynte kl. 17.30 og den første halvtimen i form av en mottagelse, kom over 100 inviterte gjester sammen, de fleste fra Fransiskushjelpen selv. I dag er 238 ansatte og frivillige i organisasjonen. Ved inngangen fikk hver et nummer tilhørende bordet man skulle sitte. Det var en god ordning som muliggjorde møtet med flere interessante personer. Ved mitt bord var det f.eks. tre ledere for sorggrupper og en som arbeider med julepresanger for de trengende. Les mer «Fransiskushjelpen – Søndagsbladet 301016» →

Budskap fra Pave Frans til Verdensmisjonssøndagen 2016 (forkortet)

Misjonen, vitnet om barmhjertighet

Kjære brødre og søstre,

det ekstraordinære barmhjertighetens jubileum, som Kirken feirer for tiden, setter … Verdensmisjonssøndagen 2016 i et særlig lys. Det innbyr oss til å betrakte Mission ad gentes som et stort, … åndelig og legemlig barmhjertighetens verk. I praksis er vi alle på denne Verdensmisjonens søndag oppfordret til, som misjonsdisipler til å ”bryte opp”, idet hver enkelt av oss stiller sine egne talenter, sin egen kreativitet, sin egen visdom og erfaring til rådighet, når det handler om å forkynne budskapet om Guds ømhet og medfølelse … Styrken til å følge misjonsbefalingen påtar Kirken seg for dem, som ennå ikke kjenner Evangeliet, fordi den vil, at alle blir frelst, og at alle opplever Guds kjærlighet …

Barmhjertighet fyller Faderens hjerte med inderlig glede, når han møter de menneskelige skapninger. Fra begynnelsen vender han seg kjærlig mot, ikke minst de svakeste, for hans storhet og hans makt åpenbarer seg nettopp i evnen til å sette seg i de minste, de utstøtte, de undertryktes sted (jf. Dtn 4,31; Ps 86,15; 103,8; 111,4). Han er en god, oppmerksom, trofast Gud. … Det i Bibelen anvendte uttrykk for barmhjertighet viser hen til moderskjødet – og dermed til en mors kjærlighet til sine barn … Dette er også et vesentlig aspekt av Guds kjærlighet til sine barn, og i særlig grad til medlemmene av det folk han har skapt, og som han vil la vokse opp og oppdra. Konfrontert med deres svakheter og troløshet er han berørt i sitt innerste og oppfylt av medfølelse (jf . Hos. 11,8). Han er barmhjertig mot alle, hans kjærlighet gjelder alle folkeslag og hans barmhjertighet hersker over alle skapninger (jf. Ps 145,8-9). Les mer «Misjon – Søndagsbladet 231016» →

Kjære menighet,

i går gav våre biskoper i Den nordiske bispekonferanse ut et felles hyrdebrev «Fra konflikt til fellesskap» i forbindelse med markeringen av de 500 årene som er gått siden reformasjonens begynnelse i 1517. Reformasjonen kan ikke forstås «uten den katolske bakgrunnen», så derfor ønsker biskopene å reflektere rundt dette. Brevet er for langt å skulle leses under messen, men det er lagt ut på Kirkens nettside.

Biskopene stiller spørsmålet om «hvordan vi i fellesskap kan gå videre for å vokse sammen i tro, håp og kjærlighet». De minner så på Det annet Vatikanskonsils begrep om at Kirken alltid må fornyes (Ecclesia semper reformanda). Det som fortsatt skiller kirkesamfunnene er forståelsen av sakramentene og embetet. Her har etter min mening Karl-Heinz Menke gitt et viktig bidrag med sin bok «Sakramentalität. Wesen und Wunde des Katholizismus» fra 2012. Han forklarer meget inngående hvor grunnleggende forskjellene er i forståelsen av sakramentene i Kirken. Så dette er et område hvor det økumeniske arbeidet må fortsette. Les mer «Hyrdebrev – Søndagsbladet 161016» →

Kjære menighet,

på et møte i bispedømmet onsdag forrige uke, fikk vi i gave boken «Katolsk kirkeliv i Norge gjennom 1000 år». Boken lanseres i dag i Mariagården i Akersveien i Oslo fra kl. 13.30-15.30.

Liv Hegna er bokens redaktør og har samlet de ulike bidrag som boken inneholder. Innholdet baserer seg på foredrag som ble holdt ved Det teologiske Menighetsfakultet høsten 2015.

I forordet leser vi: «Denne boken er beretningen om hendelser og personer som gjennom generasjoner har drevet frem kristendomshistorien i vårt land. Innvevd i tiden har deres liv spilt seg ut på den kristne scene. Les mer «Ny bok – Søndagsbladet 021016» →