Advent – Søndagsbladet 271116

Kjære menighet,

jeg må innrømme at advent kommer atter en gang overraskende på meg. Med årene får man jo følelsen av at året går raskere og plutselig er man igjen i en av kirkeårets pregede tider.

Dessverre er advent blitt til en del av julefeiringen og er for mange ikke lenger den forberedelsestiden den burde være. Mens tiden er tenkt å skulle være en fastetid frem til julehøytiden, er den for mange blitt en festtid med julebord og annet. Og julebordene har allerede holdt på en stund.

Det samme gjelder juledekorasjonene. I god tid før advent er de på plass selv om julen ikke begynner før den 25. desember. Denne fremskyndelsen av den kommende festen i stedet for å vente i glede på det som kommer, forstyrrer i grunnen hele opplevelsen av julehøytiden. Når vi endelig er kommet frem til datoen for julen, er mange nok så lei det hele, at de kort tid etter fjerner alle dekorasjonene som da egentlig akkurat skulle ha kommet på plass.

I stedet for juledekorasjoner, velger vi adventdekorasjoner i kirkerommet. De består ikke bare av adventskransen med dens lys, men også i scener fremstilt fra tiden før Herrens fødsel der hvor julekrybben kommer til å være. Det en tradisjon vi kjenner fra klostrene og kirkene i utlandet hvor de troende før se og betrakte motiver knyttet til inkarnasjonens under. Slik kan vi stemme oss inn på det vi skal feire om noen få uker.

Advent er en tid hvor vi venter på den som kommer. Vi kan øve oss inn i øke i gleden i vårt hjerte over Frelseren som kommer. Frelseren som ikke bare kom en gang i historien for litt over 2000 år siden, men Frelseren som vi venter skal komme igjen. Som kristne lever vi i rommet mellom «allerede» og «ennå ikke». Frelseren er allerede (usynlig) her i Kirken, men er ennå ikke synlig her for alle i verden. Vi ser frem med glede til hans endelige komme. Eller vårt endelige møte med ham. Derfor er advent/en gledelig forventning en grunnleggende holdning for oss som kristne.

Tiden frem til jul er en tid hvor vi kan gjenoppdage denne dypere sannheten av vår virkelighet og bør derfor søke etter ro og stillhet for å finne mer tid for fordypning av troen og gleden i troen. Vi ser frem mot det store. Julefeiringen er et forsmak på det store som kommer.