Retrett – Søndagsbladet 061116

Kjære menighet,

dere kan se av ukens program at jeg er borte for å delta på en retrett. I følge Kirkeretten har vi rett til en årlig retrett i tillegg til vår ferie. Dette gjelder alle prester og ordensfolk. Men for mitt vedkommende er det nå dessverre blitt en del år siden sist jeg fikk delta på en retrett. Riktignok har jeg holdt noen retretter i disse årenes løp, men det er noe annet å få være deltager igjen.

Retretten jeg skal være med på i år er i benediktinerabbediet Gerleve i Westfalen, ikke så langt fra vårt kloster i Werne. De tilbyr retretter for prester og jeg har meldt meg på allerede i januar i år for å komme med. Vi skal være seks medbrødre fra ordenen min, så vi utgjør en god gruppe. Hvor mange det er i tillegg til oss, vet jeg ikke.

Retrettens tema er «De går fra kraft til kraft» (Salme 84,8a) og presenteres gjennom foredrag. Mellom foredragene er det rom for stillhet, bønn og ettertanke. Men også tid for spaserturer og avkobling. Målet med en retrett er en åndelig opptanking og fornyelse.

I forbindelse med at jeg skulle avlegge de evige løfter i ordenen i 1987, valgte jeg et halvt år i forveien og ha en såkalt ignatiansk retrett hos jesuittpateren Piet van Breemen i Vest-Berlin. Retretten varte to uker og fulgte Ignatius’ spiritualitet. Jeg hadde fire ganger en time meditasjon i kapellet med tema gitt meg av retrettmesteren. Ofte dreide det seg om å se seg selv inn i bibelske scener, hovedsakelig knyttet til Herrens liv i Det nye Testamentet. Jeg måtte notere det jeg «så» og jeg hadde hver dag en samtale med retrettmesteren. Denne retretten ble en styrke for mitt kall og min avgjørelse.

Før jeg ble diakonviet i 1989, hadde jeg en tre ukers retrett i benediktinerabbediet Münsterschwarzach ved Würzburg. Da fulgte jeg munkenes program i sin helhet. På formiddagen arbeidet jeg med retrettinnhold sammen med novisemesteren, mens om ettermiddagen arbeidet jeg i abbediets gartneri. Slik fikk jeg leve et mer tydelig «ora et labora» for en tid. Mens jeg var der fikk jeg også mulighet til å bli kjent med Anselm Grün, en forfatter av mange bøker i Tyskland og som jeg leste en del av allerede i novisiatet. Senere har jeg vært to ganger til på retrett i Münsterschwarzach, en gang to uker og en gang en uke.

Personlig føler jeg en nærhet til benediktinsk spiritualitet også fordi vår ordensregel er basert på Benedikts regel. Så da biskop Bernt Eidsvig ville at jeg skulle være hans generalvikar, dro jeg helt i begynnelsen av tjenesten en uke til benediktinerabbediet Maria Laach, ikke så langt fra Koblenz. Det ble også en god retrett og forberedelse til den helt nye oppgaven.

Utover dette har jeg vært på retretter i min egen orden, både i Norge, Tyskland og i Søramerika. En spesiell retrett ble et tre ukers opphold utenfor Belo Horizonte i Brasil for medbrødre som var mellom fem og ti år som prester i år 2000. Vi var rundt 20 stykker fra de forskjellige land i Søramerika hvor ordenen virker. Blant annet tok vi for oss problemstillingen rundt livets midte, noe som senere har vist seg å ha vært klokt og riktig.

I tillegg til retretter hadde vi både under studieårene i Münster og under årene i Argentina en rekolleksjonsdag i måneden, en retrettdag. Det var en god praksis og noe jeg gjerne så frem til. Her var også tid for bønn og refleksjon i en god del av dagens løp. Dette kunne vært noe å tilby i vårt bispedømme også.