Søndagsbladet 020815

Kjære menighet,

jeg fikk for en stund en bok i gave av Marlo Morgan: «Mutant Message Down Under» fra 1991 i spansk oversettelse, da med tittelen: «Las voces del desierto». På norsk er tittelen: «Det virkelige folket». Gaven var på alle måter godt ment og jeg er snart ferdig med boken.

Morgan, som er en nordamerikansk kvinne og en angivelig doktor i biokjemi, skriver om sine erfaringer med urbefolkningen i Australia og beskriver en lang reise til fots med en stamme som er de siste «autentiske» Aborigines. Hun opplever meget med dem og lærer meget av dem. De skal være den eldste nålevende kulturen på jorden og hun blir i følge boken gjort til en åndelig vokter for denne kulturen. Blant de mange ting hun opplever er f.eks. når en i stammen faller ned og brekker et ben i et åpent brudd, klarer stammens «medisinere» å få benet til å bevege seg på plass tilbake i såret. Deretter legger medisinkvinnen en slags pasta på såret som vil hjelpe på at det gror. Neste dag kan mannen allerede gå på benet uten krykker … er hun vitne til en gammel kunnskap som mennesket har tapt? Særlig det moderne mennesket?

Nei, det viser seg at hele boken er oppdiktet. Riktignok jobbet Morgan noen måneder i et apotek i Brisbane og antageligvis har hun vært med på en dagsutflukt for turister til et sted hvor man får møte noen Aborigines. Men hun har aldri gått med noen stamme gjennom Australias ødemarker.

Det er blitt foretatt undersøkelser i forhold til hva boken beskriver. Ingen Aborigines kjenner til den nevnte stammen. Dessuten stemmer ikke beskrivelsene fra turen i Australias tørre landskap med virkeligheten, ei heller stammens gjøren og laden. Aboriginene opplever boken som rasistisk med sine mange uholdbare beskrivelser av deres liv og kultur. I 1996 dro derfor en gruppe Aborigines til USA for å konfrontere Morgan med alle de forskjellige påstandene og hun innrømmet at det hele var en fiksjon. Men det har ikke forhindret at boken er oversatt til mer enn 20 språk og solgt i mange millioner eksemplarer. Dama er blitt rik på denne løgnen!

En lang og utførlig kritikk av bokens innhold, kan leses her:

https://marlomorgan.wordpress.com/chris-sitkas-critique/

Boken passer inn i New Age litteraturen, men bærer også preg av den gamle romantiske forestillingen om den noble ville som lever helt i pakt med naturen. Dette er nok mer fantasi enn virkelighet. Menneske er menneske, uansett hvor og hvordan det lever.

Av og til møter jeg velmenende mennesker som sier at det er bare et spørsmål om å være åpen. Men det er nok anbefalt å beholde en fornuftig kritisk sans. I vår tid er der utrolig mange forskjellige stemmer som kjemper om vår oppmerksomhet og mange er dessverre mer fantasi enn realitet eller mer løgn enn sannhet. Derfor er det så viktig å holde fast ved Kristus som er «Veien, Sannheten og Livet». Det er stemmen som er verdt å lytte til fordi den fører lytteren på den sanne vei til det evige og fulle livet. Ingen annen vei gjør det. Kun Kristus er en slik vei. Støttet av Kirkens lære, kan man ikke gå feil om man velger Kristus.

Av høflighet til giveren, leser jeg ferdig boken. Men et budskap som stammer fra ren diktning er neppe viktig å lytte til.