En blogg for å kunne meddele mine tanker rundt kirke, tro og liv.
Mens jeg var i Lofoten fikk jeg beskjed om at telefonen var ankommet Oslo iforgårs, 13 dager etter at den ble postet i Koblenz i Tyskland. Det er utrolig at posten trenger så lang tid for å transportere en pakke så kort vei. Hadde den blitt sendt med UPS, hadde den vært her for lengst.
Da jeg kom hjem sent i går aftes, har jeg fått hentet den nå i formiddag. Men jeg har ikke mottatt noen beskjeder om noen har ringt meg eller sendt meldinger mens den har vært borte.
Jeg skrev i går at jeg holder retrett for presteskapet i Nordnorge. Men hvordan er en retrett bygget opp? Den kan ha forskjellige former, men også lengde. Denne retretten varer i tre dager og jeg har forberedt to foredrag for hver dag, et om formiddagen og et om ettermiddagen. Temaet jeg har valgt, er utsnitt av Adrienne von Speyrs Johanneskommentar. Målet med foredragene er det både virker oppbyggelig, men også insprirende for tjeneste og forkynnelse.
For første gang i mitt liv befinner jeg meg i Lofoten. For en en lengre tid tilbake ble jeg spurt av biskop Berislav Grgic om jeg ikke kunne holde årets retrett for prestene i Tromsø stift. Jeg sa ja til det og jeg er derfor ukedagene denne uken i Storfjord kloster midt mellom Leknes og Stamsund.
De to første dagene regnet det, men i dag klarner det opp og jeg får gleden av å være i et landskap som er helt anderledes enn det jeg er vant til. Selvfølgelig har jeg med noe av fotoutstyret og jeg håper å få tatt noen bilder mens jeg er her.
Som mennesker ønsker vi å leve og vi vil gjerne leve lykkelig. Vi bærer i oss lengselen etter lykke. Denne lengselen etter liv og lykke forsøker menneskene å tilfredsstille på mange forskjellige måter: mange av våre samtidige mener å få oppfylt sine lengsler med penger og ting. Andre ønsker å nyte livet i fullt monn. Noen søker lykken i suksess i arbeidet. Enhver av oss er vel på en eller annen måte underveis for å søke lykken. Hvis vi ser med troens øyne under overflaten, aner vi at bak den lengselen venter Gud, som vil livets fylde og lykken.
Dessverre ble telefonen min sendt med posten fra Tyskland og etter en uke er den ennå ikke ankommet. Hadde UPS blitt brukt, hadde jeg hatt den for lengst. Det er underlig at posten ikke er istand til å få frem posten raskere. Jeg vet telefonen ble sendt som verdibrev så det er merkelig at det skal ta mer enn en uke å få tilbake telefonen.
Vår verden er rik på mange folkeslag og kulturer og mange av dem er representert her hos oss i vår menighet. Vi gleder oss over den gave hvert menneske er med den bakgrunn han eller hun har. Det sterke internasjonale islett i vår menighet minner oss om Kirkens universalitet, fordi det er ikke først og fremst det norske, men det katolske som forbinder oss.
Så har jeg et nytt tegn på fremskreden alder … i dag morges glemte jeg igjen mobiltelefonen i bilen jeg ble kjørt med til togstasjonen i Koblenz. Den vil nå bli sendt med posten som verdisending hjem til meg. Personlig hadde jeg foretrukket UPS, da jeg synes posten stort sett er for langsom, men jeg håper den kommer frem … noe den neppe gjør før en stund ute i neste uke. Så da er jeg utilgjengelig på mobilen de kommende dager.
I går og i dag har jeg hatt gleden av å dra sammen med noen medbrødre til menigheten St. Anton i Primasens i Tyskland. Jeg var kapellan i tre år fra høsten 1990 til 1993. Det var min første tjenestestilling som prest og underlig nok kom jeg til å bli den siste pateren fra ordenen som var kapellan i Pirmasens. I 1995 ble prosjektet til ordenen i byen avsluttet. Da hadde vi vært der i over 25 år.
Johannes ser Guds tempel åpne seg i himmelen og han får se paktens ark, dette midtpunktet i den gamle paktens tid, dette Guds tilstedeværelse hvor Hans bud var meislet inn i sten. Templet rommet Guds nærvær.
I den nye pakten skues Kvinnen, himmeldronningen, som bar Guds nærvær i den nye pakten i sitt skjød. Gutten, Guds Sønn, overvant det onde på korset og oppstandelsen bekreftet «Guds herredømme og hans Salvedes makt.»
Forfatteren av dagens evangelium, Matteus, har helt bevisst utmalt en litt uhyggelig stemning i fremstillingen. Klokken er tre om natten og disiplene befinner seg i en båt på vei over sjøen. Båten kommer nesten ikke videre på grunn av den harde motvinden. Vi kan tenke oss hvor slitne og irriterte disiplene er. I en slik situasjon er det ikke rart at de skriker høyt, da Kristus plutselig dukker opp ved dem ut av mørket. Det kan ikke være noe menneske som kommer mot dem, men et eller annet farlig.
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.