Søndagsbladet 040514

Kjære menighet,

på kommende lørdag er det minnedagen for den hellige pater Damian de Veuster fra min orden. Han var født den 3. januar 1840 i Tremelo i Belgia og fikk navnet Josef. Han hadde et sterkt ønske om å få virke i misjonen og tryglet om å få følge sin bror inn i ordenen. Foreldrene gav etter for guttens ønske. Han trådte inn på nittenårsdagen i ordenens kloster i Leuven og fikk navnet Damian. En måned senere avla han første løfter. Året etter ble han sendt til Paris for å studere og den 7. oktober 1861 avla han de evige løfter i vår kirke Notre Dame de la Paix i Rue de Picpus. Etter det fortsatte han studiene i Leuven.

Ordenen hadde fått store deler av Stillehavet som misjonsområde i 1821 av Vatikanet. I 1863 dro Damian ut på den lange reisen til Honolulu. Han ble presteviet den 21. mai 1864 i katedralen der.  Les mer «Søndagsbladet 040514»

Preken: 3. søndag i påsketiden

Kirkens første dag er en dramatisk dag. Det er skjedd noe helt nytt som aldri har skjedd før. Et menneske er stått opp fra de døde. Døden kunne ikke holde på Guds Sønn som er blitt menneske. Hans menneskelige natur er uten synd og derfor kan Faderen vekke ham opp. Men han er oppstanden til en ny virkelighet.

Det må være grunnen til at de to disiplene som er på vei til Emmaus ikke kjenner ham igjen selv om de kommer til å tilbringe noen timer med den oppstandene. Dette gir oss en klar pekepinn om at han er forandret gjennom oppstandelsens herlighet. Likevel fremstilles den oppstandene Herren av Lukas i de samme tjenestene som den jordiske Jesus: han underviser dem, spiser med dem, åpner deres øyne for sannheten. Les mer «Preken: 3. søndag i påsketiden»

Søndagsbladet 270414

 Kjære menighet,

i dag helligkårer pave Frans to tidligere paver, den salige pave Johannes XXIII og den salige pave Johannes Paul II. Det er en viktig begivenhet for Kirken. Dette skjer i dag på dagen som pave Johannes Paul II har definert som Guds miskunns søndag. Det er Guds miskunn vi møter i hele påskens mysterium, en Gud som elsker og som søker mennesket, en Gud som gir seg hen for menneskene og som retter opp mennesket, en Gud som kaller oss til å følge Guds Sønn og leve som gode kristne. Dette budskapet preget i stor grad pave Johannes Paul IIs pontifikat.

Det er ingen tilfeldighet at pave Johannes XXIII blir helligkåret samtidig. På en måte kan man si at begge disse paver er hjørnestener i Det annet Vatikankonsil, noe pave Frans tydeligvis ønsker å understreke ved å helligkåre disse to sammen. Det var pave Johannes XXIII som 25. januar 1959 varslet at han ville kalle inn det 21. økumeniske konsil i historien. Paven gis ære for dette, men i og med at det Det første Vatikankonsil ikke var blitt avsluttet, hadde kurien i lengre tid ønsket en fortsettelse av konsilet. Dette hadde bl.a. kardinal Ottaviano sagt til paven Johannes samme aften som han var blitt valgt. Men kardinalen og paven hadde neppe samme oppfatning av hvordan konsilet skulle være. Les mer «Søndagsbladet 270414»

Preken: påskenatt

Påskenatten er det nye livets natt. Det er natten til den åttende dagen, til skaperverkets høydepunkt og avslutning. Dagen etter den syvende dagen, sabbaten, Guds hviledag, på den første dagen i uken, er Herren stått opp fra de døde og har forlatt graven. En ny virkelighet er kommet inn i vår verden, Herren har seiret over døden. Dette ferier vi i nattens liturgi.

Vi begynte samlet rundt den nye ilden og fulgte det nye påskelyset inn i kirken som et tegn på inntoget i ”Det lovede land”. Påskelyset blir til et tegn på Kristus som går foran oss lik en ildstøtte. I lesningene hørte vi viktige deler av Guds historie med menneskene fra skapelsen av. Les mer «Preken: påskenatt»

Søndagsbladet 200414

Kjære menighet,

i Jersualem blir graven til vår herre Jesus Kristus holdt i hevd i Gravkirken. Det er lett å tenke seg at det aldri ble glemt i hvilken grav Herren hadde ligget og at ingen andre noensinne senere er blitt lagt i den. Graven er et spesielt geografisk sted, fordi det var fra den Herren stod opp fra de døde.

Men hva betyr graven teologisk? Det er selvfølgelig ikke slik at dens tomhet bekrefter oppstandelsen, selv om tomheten er en logisk konsekvens av oppstandelsen. Nei, det som er meget mer sentralt i troen enn den tomme graven, er det som skjer etter at graven ble lukket og frem til oppstandelsen. Jeg sikter til Herrens nedfart til dødsriket. Les mer «Søndagsbladet 200414»

Søndagsbladet 300314

Kjære menighet,

i uken som gikk har jeg vært noen dager i Tyskland i forbindelse med generalsvisitasen. Generalrådet i ordenen holder til i Roma og velges for seks år av gangen av generalkapittelet, ordenens øverste organ. Kapittelet er demokratisk valgt og utgjør en representasjon av ordenens provinser på det forskjellige steder i verden. Generalrådet består av pater general, som er ordenens øverste leder og fire medlemmer som utgjør generalrådet. I tillegg er det noen flere som arbeidet i ledelsen i Roma.

Vi som er i Norge, tilhører to forskjellige provinser. I dag er vi tre fra den tyske provinsen og fem fra den polske provinsen. Selv tilhører jeg den tyske provinsen. Men prosjektet i Norge er underlagt den polske provinsens ansvar.

Les mer «Søndagsbladet 300314»

Søndagsbladet 230314

Kjære menighet,

i disse dager er Asker og Bærum katolske menighet 85 år gammel. Det er kanskje ikke et spesielt jubileum, men det er riktig å minne om at menigheten blir så gammel den 1. april.

I et brev til St. Olav menighet i Oslo, datert den 25. Mars 1929, skriver den apostoliske administrator, Olav Offerdahl, at fra ”1. April d.å. vil Jesu Hjerte-kapellet paa Stabekk bli omdannet til sognekirke, idet herredene Østre og Vestre Bærum samt Asker utskilles fra St. Olav kirkes sogneomraade for aa danne et eget sogn”. Han begrunner det med at ”de i nevnte herreder boende katolikker derved oppnaar en mer regelmessig sjelepleie og kan dannes til større menighetsbevisthet.” (Et herred er en kommune).

Les mer «Søndagsbladet 230314»

Søndagsbladet 160314

Kjære menighet,

på onsdag den 13. mars var det gått et år siden pave Frans ble valgt til pave. Den samme aften hadde jeg troskurs for konvertitter i St. Olav menighet. Da konklavet var i gang i Vatikanet, var meningen å benytte kvelden til å snakke om Kirkens hierarki og tema knyttet til Vatikanet. Jeg brukte livestrømmen fra skorstenen på det sixtinske kapell som bakgrunn. Overraskelsen ble stor da det plutselig begynte å velte hvit røk ut fra den. Plutselig ble kvelden helt anderledes enn forventet.

Sterkt ble øyeblikket da pave Frans trådte ut på balkongen og hilste menneskemengden med et enkelt «buena sera». Og da han bøyde seg for å motta folkets velsignelse, ble det tydelig at vi fra nå av ville være vitner til en ny stil.

Les mer «Søndagsbladet 160314»

Preken: 2. søndag i fastetiden

De tre mest sentrale apostler får se Jesu sanne skikkelse for en kort stund. Det er Guds lys som stråler gjennom hans ansikt og gjør klærene ”skinnende hvite”. Moses og Elija er tilstede som sannhetsvitner som understreker det Herren har sagt om Gud at Han er de levendes Gud. Det er noe av oppstandelsens sannhet som skinner gjennom her, uten at apostlene på dette tidspunktet har mulighet til å begripe det.

Peter forstår at det er noe overjordisk de er vitner til og uttrykker et ønske om å få bli i denne tilstanden. Han vil gjerne bygge hytter … han forstår ikke at det han er vitne til er en tilstand han ikke kan leve i her i dette livet.

Les mer «Preken: 2. søndag i fastetiden»

Et blikk på Andesfjellene

En av de tingene jeg gledet meg til denne gangen i Søramerika, var muligheten for å kunne se Andesfjellene igjen. De er så betagende fantastisk å se at det forblir uforglemmelig. Planen var nemlig en tur til Chile. Det beste hadde selvfølgelig vært å ta bussen fra Buenos Aires til Santiago, men det er en rundt 20 timers tur. På veien opp til passet «Los Libertadores», som er på 3200 meter over havet, kan man få kaste et blikk på Aconcagua som reiser seg majestetisk til 6962 moh. Jeg har en gang sett det på veien opp til passet og blikket tar pusten fra en selv om toppen er langt borte fra der man står (på rundt 2900 meters høyde).

Nye satellittmålinger av toppene av fjellene i Andeskjeden, viser at det er nok et annet fjell som er noe høyere enn Aconcagua, men man har valgt å la Aconcagua fortsette å gjelde som den høyeste toppen. Antageligvis av respekt for tradisjonen og historien?

Les mer «Et blikk på Andesfjellene»