Søndagsbladet 300314

Kjære menighet,

i uken som gikk har jeg vært noen dager i Tyskland i forbindelse med generalsvisitasen. Generalrådet i ordenen holder til i Roma og velges for seks år av gangen av generalkapittelet, ordenens øverste organ. Kapittelet er demokratisk valgt og utgjør en representasjon av ordenens provinser på det forskjellige steder i verden. Generalrådet består av pater general, som er ordenens øverste leder og fire medlemmer som utgjør generalrådet. I tillegg er det noen flere som arbeidet i ledelsen i Roma.

Vi som er i Norge, tilhører to forskjellige provinser. I dag er vi tre fra den tyske provinsen og fem fra den polske provinsen. Selv tilhører jeg den tyske provinsen. Men prosjektet i Norge er underlagt den polske provinsens ansvar.

Begge provinsene, både den polske og den tyske har sine generalsvisitaser samtidig. Medlemmene av generalrådet skal visitere alle brødrene i ordenen minst én gang i løpet av de seks årene de er valgt. I tillegg er der selvfølgelig også andre formelle og uformelle muligheter til å møtes.

Men visitasen er viktig. I tillegg til å snakke med hver enkelt, holdes det også møter med provinsrådene, finansrådet og andre utvalg i en provins. Det hele avsluttes gjerne med en provinsforsamling hvor så mange som mulig bør være tilstede og få presentert visitatorenes inntrykk av provinsen og forslag og inspirasjon for veien videre.

Her i Norge ble vi visitert av visitatorene som besøker den polske provinsen. Her kom pater general selv, som er fra Spania og et rådsmedlem som er fra Indonesia. Men siden jeg tilhører den tyske provinsen deltok jeg ved provinsforsamlingen der. Der var det to rådsmedlemmer, et fra Spania, og et fra Chile, som var på besøk. Forsamlingen ble holdt på fredag, men jeg valgte å reise allerede på tirsdag, da det er viktig at jeg holder kontakt med provinsen. Det er også hyggelig å være sammen med dem jeg har kjent i over tretti år. Det har seg nemlig slik at det dessverre ikke er kall for tiden i Tyskland og således er jeg den tredje yngste i provinsen.

Da mange er adskillig eldre, står den tyske provinsen overfor utfordringen av å stadig bli færre. I de senere årene har vi måttet stenge enkelte kloster og hus og vårt virkeområde blir stadig mer begrenset. Til det fikk vi en del råd og anbefalinger for tiden fremover. For oss yngre, det vi si vi som er under 65 år gamle, vil vi møtes for å snakke om denne virkeligheten i løpet av juni. De eldre vil gjøre et tilsvarende arbeid. Hva fremtiden vil bringe, vet ingen, men vi vet at den er skjult i Guds hjerte.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s