Som mennesker søker vi å slå oss ned, sitte i ro, binde oss fast. Men Gud tenker på en annen måte enn vi mennesker. Denne søndagens tekster handler om å bryte opp, gi seg på vei. Vi skal leve i oppbrudd, oppbrudd på grunn av troen, på grunn av Guds kunngjøring, oppbrudd fordi man snart skal avlegge regnskap.

I den andre lesningen møter vi det å bryte opp i troen. Abrahams tro var basert på et ord som var mottatt av Gud, et ord som kunngjorde noe usynlig og fremtidig. En tro som fikk Abraham til å bryte opp fra det kjente og kjære og begi seg mot det ukjente, en tro som ble hardt prøvet da Abraham ble bedt om ofre sin eneste sønn Isak. Men Abraham slapp aldri taket i troen på Gud og ble derfor i sannhet en troens far og forbilde for oss alle. Les mer «Preken: 19. søndag i kirkeåret, år C» →

Kjære menighet,

natt til i går begynte de olympiske leker i Rio de Janeiro i Brasil. Det har vært mange kontroverser i forbindelse med denne olympiaden. Selv har jeg tenkt å ikke se på noe som helst fra olympiaden først og fremst med tanke på alle de fattige som er blitt behandlet dårlig av myndighetene der. Over 70.000 er blitt tvangsflyttet, de fleste uten å få noe vederlag eller alternativt bosted.

Men det som opprører meg mer, er korrupsjonen og dopingen som det er blitt skrevet så meget om. I de senere år er det kommet frem mer og mer om dette. For meg har det ført til at jeg bryr meg mindre om sport overført på fjernsyn enn før. Tidligere satte jeg f.eks. pris på å følge Tour de France. Men da affæren Lance Armstrong ble rullet opp, sluttet jeg å se sykkelløp. Når han og andre vinnere har vært dopet, er det ikke noe poeng å se dette. Les mer «OL – Søndagsbladet 070816» →

Kjære menighet,

fra Armenia kommer følgende fabel: En mann hadde en fiolin med bare én streng, som han spilte på i timesvis. Han holdt fingeren på samme sted hele tiden. Hans kone holdt ut denne lyden tålmodig i 7 måneder i håp om at enten ville mannen kjede seg ihjel, eller så ville fiolinen gå i stykker. Men ingen av disse ønskene ble oppfylt. En kveld sa hun til ham, med en myk stemme: «Jeg har lagt merke til, at når andre spiller dette vidunderlige instrumentet, har det 4 strenger og de beveger fingrene frem og tilbake hele tiden». Mannen holdt opp å spille et øyeblikk, kastet et vist blikk på sin kone, rystet på hodet og sa: «Selvfølgelig beveger de andre fingrene frem og tilbake. De leter etter det riktige stedet. Jeg har funnet det.

I denne fabelen blir vi stilt overfor et vesentlig spørsmål som vi kan formulere slik: Har jeg funnet det riktige stedet i mitt liv? Har jeg funnet det sentrale i mitt liv, punktet, som holder alt sammen? Hva fabelen videre forteller er at dersom jeg vil finne det sentrale i mitt liv, må jeg søke lenge til jeg finner det. Jeg må kanskje lete mange forskjellige steder før jeg finner det som gir mitt liv harmoni, som gir en klang som holder seg gjennom livet og bestemmer det. Les mer «Midten – Søndagsbladet 310716» →

Kjære menighet,

la oss nå oppunder Olsok forestille oss hvordan det må ha vært for pilegrimene i middelalderen å ha nådd frem til den praktfulle katedralen i Nidaros, det nåværende Trondhjem.

De var sikkert slitne etter mange ukers eller måneders reise. Da de for første gang endelig fikk se katedralen reise seg høyt over de mange små og større trehusene i byen ved elven Nids utløp, må det ha vært en stund av en enorm lykke og glede. Kanskje ønsket de å be om helbred ved helgenkongens grav, eller de gjorde bot for ugjerninger, eller hadde andre motiver. Uansett motivasjon må synet av katedralen for menneskene for syv – åtte århundrer siden tatt pusten fra dem. Store byggverk var en sjeldenhet i Norge den gang. Katedralen som var bygget på det høyeste stedet på halvøyen som elven flyter rundt, må ha virket usannsynlig ruvende i forhold til resten av bebyggelsen. Dens tårn må ha vært som et spir som rørte ved himmelen. Les mer «Olsok – Søndagsbladet 240716» →

Kjære menighet,

i uken som gikk deltok jeg ved den årlige familieleiren. Igjen ble den holdt i Skjolden, innerst i Sognefjorden. Her leier vi «Elvheim», et tidligere vandrehjem som nå brukes hovedsakelig av grupper på besøk der. Det er meget enkelt, men på en måte hjemmekoselig. Hvert år oppdager vi noe nytt som er pusset opp eller blitt forbedret siden forrige gang vi var der.

Det var ti familier som deltok. Med deres barn og ungdom, var vi tilsammen 44 personer. Et par familier har vært med hver gang, noen flere ganger og noen familier var med for første gang. Det var en fin gruppe å være sammen med. Selv har jeg fått lov til å være med hvert år siden 2004. Vi har i årenes løp vært på forskjellige steder. Men de siste fire årene har vi vært i Skjolden og vi vil dit neste år igjen. Les mer «Familieleir – Søndagsbladet 170716» →

Kjære menighet,

atter en gang hører vi om skyting fra USA. To afroamerikanere ble drept av politiet i uken som gikk og under en markering ble fem politimenn drept av en snikskytter. Flere ble såret. Så langt i år er over 50 politimenn blitt drept, men mer enn 500 er blitt drept av politiet. Dette er vanlige tatt for USA, et land som ser ut til å være besatt av våpen. De elsker også å bruke våpen for å løse konflikter.

Samtidig kom en meget kritisk rapport om Storbrittanias engasjement i invasjonen i Irak i 2003. Man gikk nokså lettvint til krig uten å ha prøvd fredeligere metoder først. Konsekvensen av den ulykksalige invasjonen er et nesten helt ødelagt Midtøsten. Uten å ville si at USA og Storbrittania er alene om skylden i dette, har de i alle fall hovedskylden. Konsekvensen har vært meget ødeleggende. Hvem glemmer ikke president Bushs naive ord om blomstrende demokrati. I stedet er nesten alt ruinert. Mer enn en halv million mennesker har mistet livet etter invasjonen. Irak er blitt plyndret for mange verdier. Det hele har vært en eneste stor kriminell handling og slikt sett etter min mening moralsk forkastelig. Det er ikke underlig at det mange steder i de områdene hersker en sterk motstand mot «våre verdier». Les mer «Terror og vold – Søndagsbladet 100716» →

Kjære menighet,

jeg er tilbake igjen fra min ferie i Argentina. Jeg dro til vinteren. Men vi hadde bare én dag regn og noen få overskyete dager, ellers stort sett sol og pent vær. Riktignok var det ikke så varmt. Bare +19 C på det varmeste. Men bra nok til at det var mulig å sitte ute.

De første to ukene tok jeg det meget med ro. Jeg synes det er godt å ta meg god til til å slappe av. Derfor synes jeg det er positivt for ferien å reise dit hvor jeg er kjent slik at jeg ikke behøver å farte rundt for å se alt mulig rart. Huset jeg bor i har ikke en gang internett, så jeg får bare kommet på nettet noen få ganger på andre steder mens jeg er i Argentina. Les mer «Argentina – Søndagsbladet 030716» →

Kjære menighet,

forrige søndag var det 160 som stemte ved menighetsrådsvalget. Jeg takker alle som var med å avgi sin stemme. De valgte er Barbara Kowalska (115 stemmer), Zuzanna Teninck (109), Gunnar Markussen (103), Adam Rebosz (98), Daniel Stachurski (96), Van Cao Nguyen (86), Erik Morterud (77) og Dolores Bulacan (72). Anne Valtola fikk færrest stemmer og ble ikke valgt.

Men som sogneprest har jeg mulighet å utnevne inntil tre medlemmer til ifølge statuttene for menighetsråd (http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/regler/mr). Jeg utnevner derfor Anne Valtola til menighetsrådet. Hun har takket ja til det. Les mer «Eikeli – Søndagsbladet 050616» →

Kjære menighet,

Kristi Legeme og Blod er den treenige Guds gave til Kirken. I følge Johannesevangeliet understreker Herren at den som spiser hans legeme og drikker hans blod, vil ha evig liv. Det evige livet er den største gave som kan gis. Gud skjenker oss noe som både sprenger rammene for vår menneskelige eksistens og åpner den for Guds virkelighet. Gud er evig og Han åpner evigheten for menneskene som nå befinner seg innenfor tidens og rommets rammer.

Etter Herrens død og oppstandelse feirer Kirken eukaristi for at de gaver vi bærer frem, brød og vin, kan forvandles transsubstansielt til Kristi Legeme og Blod. Det er Den hellige Ånd som bevirker dette i Kirken som er Hans virkes rom. Brødets og vinens vesen forvandles til Kristi Legeme og Blod ved Guds kjærlighet. Det er en uendelig kilde som aldri går tom. Les mer «Kristi Legeme – Søndagsbladet 290516» →

Kjære menighet,

den kommende søndag 29. mai, vil vi feire Kristi Legemes fest på samme måte som i fjor. Det betyr at vi feirer tre messer på tre språk parallelt på Stabekk kl. 11.00. I kirken er messen på norsk, på plassen bak kirken er messen på polsk og på terrassen nede ved Villa Maria er messen på engelsk.

Etter messene går det en prosesjon med sakramentet fra kirken ut til alteret på plassen bak kirken. Der fortsetter den ned til alteret på terrassen. Derfra går den tilbake opp mot kirken igjen. Ved den gamle prestegården er det et alter forberedt av den vietnamesiske gruppen. Derfra går prosesjonen tilbake til alteret på plassen bak kirken før den til slutt vender tilbake til alteret i kirkerommet. Les mer «Program – Søndagsbladet 220516» →