18.12.2001 – 18.12.2011

I dag er ti år siden jeg måtte forlate Argentina. Det er skremmende at det allerede er gått så mange år. Årene i Argentina varte lenger enn de gjør i Norge. Det har noe med forskjellene i livet å gjøre. Det er mer tid der enn her.

Mange hadde møtt opp for å ta avskjed på den smertefulle dagen. Mange venner fra menighetene jeg arbeidet. De fattigste fra Villa Carlos Gardel som jeg fikk æren å ledsage det siste året i Argentina var møtt opp med flere biler. Det ble en tårevåt stund. For meg var det uvirkelig, en dag jeg skulle ønske aldri var kommet.

Les mer «18.12.2001 – 18.12.2011»

Oppdateringer fotoblogg

I tiden fremover håper jeg å kunne bruke noe av fritiden til å fortsette oppdateringene av fotobloggen. Foreløbig har jeg gått gjennom artiklene og tildels aktualisert og oppdatert dem. Nettsiden skal være internasjonalt tilgjengelig, derfor er disse skrevet på engelsk. Den oppmerksomme bruker vil se at det etterhvert er dukket opp en del franske oversettelser. Dette får hjelp til fra utlandet. Klarer jeg det, skal jeg også få til flere språk.

De to mest interessante artiklene generelt sett, burde være en med noen tanker jeg har skrevet om kunst: Tanker om kunst og en om hvordan jeg arbeider med fotoprogrammet: Adobe Lightroom. Denne gir et innblikk i min arbeidsmåte.

Dessuten har jeg bestemt meg for å presentere nye foto i et eget galleri: New Work, før jeg legger bildene på den plassen de skal ha på nettsiden. Slik ønsker jeg å gjøre det lettere for de besøkende å finne nye verk.

Kardinal John Patrick Foley er død

I går døde den emeritterte stormesteren i Ordenen av Den hellige grav i Jerusalem, kardinal John Patrick Foley. Han ble dessverre alvorlig syk i de senere årene av livet. Han ble 76 år gammel.

Det er med glede og takknemlighet jeg tenker tilbake på hans besøk hos oss i Oslo i begynnelsen av desember 2009. Han var hos oss fra torsdag til mandag, et besøk vi satte stor pris på. Vi hadde et åpent seminar med hans deltagelse på Menighetsfakultetet fredagen og han var med oss samme aften under vigilen til investituren. Lørdag var så investituren med fire norske kandidater. Søndag holdt han høymessen i St. Olav og etterpå gikk han med i kirkekaffen og hilste på katolikkene fra mange land. Han kunne hilse de fleste på deres eget språk, noe som ble uforglemmelig.

Les mer «Kardinal John Patrick Foley er død»

Preken: 3. søndag i advent

Å være profet var vanskelig. Mange tok anstøt av dennes person eller budskap. Profetene var gjerne ubehagelige fordi de ikke tilfredsstilte de vanlige forventningene, men stilte spørsmål ved dem. Uten å ta hensyn påviste de den store forskjellen mellom tro og liv hos sine tilhørere. Å gjøre noe slik førte ofte til de samme konsekvensene: motbør, forfølgelse og død.

Jeremia klagde: «Jeg er en mann som alle her i landet ligger i strid og trette med» (Jer 15,10). Amasja, presten i Betel, sa til profeten Amos: «Gå din vei, du seer, kom deg av sted til Juda! Der kan du ha ditt levebrød, der kan du være profet. I Betel får du ikke lenger tale profet-ord; for det er en kongelig helligdom, ja, et rikstempel» (Am 7,12-13).

Les mer «Preken: 3. søndag i advent»

Nytt foredrag: Kalt til tjeneste

Under foredrag på menyen har jeg lagt et innlegg jeg holdt i går for kandidatene til det permanente diakonat i Oslo katolske bispedømme. Innlegget skulle reflektere over det å være på vei til mulig ordinasjon og å være i en transformasjonsprosess, om rolleendring, endring av identitet og det å utforske sitt kall.

Selv om innlegget er rettet til disse kandidatene, er der tanker i innlegget som vil være av generell interesse og derfor har jeg valgt å legge det ut.

Mer tanker om email

Det er noe rart med mail, noe som etter min mening ikke fungerer, selv om jeg ikke vet om jeg får uttrykt dette riktig.

Av og til kommer det henvendelser med i grunnen meget konfidensielt innhold. Personlig kan jeg ikke forstå at noen bruker mail for slikt innhold. Mail er ikke noe beskyttet rom og bør ikke være et sted hvor ting skrives som skal holdes hemmelig. Hva gjør man med slike mail?

Les mer «Mer tanker om email»

Preken: 2. søndag i advent

Folk strømmet til Jordan for å se og høre den merkelige mannen ved navn Johannes. De kom med sine forventninger. Folket ventet på Messias og med ham skulle det komme en radikal forandring av den politiske situasjonen. Den etterlengtede skulle jage romerne, den forhatte okkupasjonsmakten, ut av landet. Han skulle opprette et nytt og strålende rike i Israel i frihet og velstand. Skulle Johannes kanskje være denne etterlengtede? Men han snakket jo helt anderledes enn de ventet seg av Messias. Han snakket om omvendelse og dåp.

Les mer «Preken: 2. søndag i advent»

Henri Cartier-Bresson i Wien

Onsdag hadde jeg gleden av å besøke en utstilling med et utvalg av fotografiene til den franske fotografen Henri Cartier-Bresson i Wiener Kunsthaus. Det var en inspirerende og oppløftende opplevelse. Noe av det gode med en by som Wien er at den ofte har meget gode og interessante utstillinger som sjelden finner veien til Norge.

Utstillingen dekker tre av hans virkeområder, USA, Sovjetunionen og Kina. Bildene var i ulike format opp til A2. Cartier-Bresson (1908-2004) var først og fremst en gatefotograf som var hele tiden underveis for å ta bilder av menneskene og livet. Han brukte som regel et Leicakamera med et 50mm normalobjektiv. Han hadde stort sett alltid kameraet stilt inn slik at han kunne ta bilder på et øyeblikks varsel. Han hadde kameraet klart i høyrehånden som han holdt bakover slik at ingen kunne se at han hadde med kamera. For ham var det viktig at folk ikke la merke til ham når han kom gående. I det øyeblikk han så et motiv, kunne han raskt ta kameraet opp, se gjennom søkeren, knipse og ta bort kameraet igjen før de fotograferte la merke til hva som var skjedd. Slik unngikk han at folk poserte for fotografen og fikk gode og naturlige bilder og portretter. Utstillingen hadde derfor tittelen «Kompasset i øyet« (Der Kompass im Auge).

Les mer «Henri Cartier-Bresson i Wien»

Preken: 1. søndag i advent

Vi begynner vandringen til jul, festen for Frelserens fødsel. Det er i seg selv noe så stort og ubegripelig at Gud velger å tre inn i vår virkelighet ved at Sønnen blir menneske. Han gjør det for i Sønnen å gi det fullkomne menneskelige svaret på Guds kjærlighet som mennesket selv ikke er i stand til å gi etter syndefallet og fordrivelsen fra paradis. Mang en gang i historiens løp har Gud innbudt menneskene til dette svaret i kjærlighet og mange lysende skikkelser har langt på vei gitt det. Men likevel var det hele tiden noe som manglet. Nå vil Gud selv være det mennesket som svarer.

Les mer «Preken: 1. søndag i advent»

Preken: Kristi kongefest

Med stor tålmodighet forsøker vår herre gang på gang å få oss til forstå at han ønsker å danne en ny menneskehet med dem som han samler sammen og som følger ham.

I tekstene til dagens høytid blir vi oppmuntret til fornyelse ved at vi møter Herren som konge, som hyrde. Det bygger på eldre bilder av Gud som den gode hyrde slik vi møter dem i den første lesningen. Bildene er vakre og håpefulle. Gud leter etter fårene, Han passer på å holde dem samlet. Han hjelper de bortkomne, de bortdrevne, de skadede og de syke, mens han også gjeter de fete og friske. Gud viser seg i sannhet som en god hyrde. Og han er en rettferdig dommer når Han skifter rett mellom fårene og værene og bukkene.

Les mer «Preken: Kristi kongefest»