Lignelsen om talentene er en av de mer kjente lignelsene vår Herre brukte overfor sine disipler. Ordet talent er til og med tatt opp i vårt språk for å beskrive en spesielle begavelse eller evne som noen har. Men det er lettere å forstå lignelsen dersom vi først tenker på den opprinnelige betydningen av ordet. En talent var en enorm sum penger, som tilsvarte i overkant av 26 kilo sølv. Det var enorme summer som den rike mannen gav sine tre tjenere. De skulle ikke ta godt vare på pengene, men arbeide med dem. Da den rike mannen kom tilbake forlangte han ikke å få sine penger, men et regnskap over det de hadde gjort med dem. De to som har arbeidet med pengene får ros, men den tredje får ris.

Les mer «Preken: 33. søndag i kirkeåret» →

Kirkeåret nærmer seg raskt slutten. I tiden mellom Allehelgensfest og Kristikongefest er hovedtemaet i forkynnelsen at vår Herre Jesus Kristus skal komme tilbake i herlighet og at Guds rike vil bli fullendt. Et rike, som allerede er der, hvor mennesker tar imot Det glade Budskap, tror det, omvender seg og lever og handler etter det.

Da kan Guds rike erfares allerede nå selv om det ennå ikke er fullendt. Nettopp i denne spenningen er det vi kristne må leve: i spenningen mellom allerede og ennå ikke.

Les mer «Preken: 32. søndag i kirkeåret» →

Er det ikke uhørt? Herren ”omgås åpenbare syndere og spiser sammen med dem!” Fariseerne og de lovkyndige er forarget over Herrens oppførsel. Slikt går virkelig ikke an! Spesielt ikke fra en som opptrer med en slik autoritet som Herren gjør. Han man da vite å holde seg borte fra synderne og annet pakk.

Herren svarer med en forunderlig lignelse hvor høydepunktet er utsagnet om at det er ”større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over niognitti rettferdige som ikke har noe å angre.”

Les mer «Preken: kallsmesse november» →

For oss kristne kan det ofte være vanskelig å forstå det nye og radikale med Kirken slik Herren grunnla henne. Det er mange trekk ved den som bryter med de religiøse forestillinger mennesker har. Kristendommen kommer ikke fra menneskelig religiøsitet, men Guds åpenbaring til menneskene. I Kristi ord møter vi Guds tanker.

I dagens evangelium avslører Kristus hva Gud tenker om de religiøse lederne i hans samtid. Han kritiserer avstanden mellom forkynnelse og praksis hos de lovkyndige og fariseerne. Er det de sier i orden for dem som lytter, er deres livstil på ingen måte det.

Les mer «Preken: 31. søndag i kirkeåret» →

Kjærlighet, det å kunne elske, er ikke uten videre enkelt. Det er så lett å si at vi skal elske oss selv, elske hverandre og elske Gud. Men hvor ofte møter vi ikke alt annet enn kjærlighet. Og dersom vi betrakter vår verden, ser det jo ikke akkurat ut som om kjærligheten er det øverste budet. Det ser heller ut som om verden styres av hat, selviskhet, herskesyke, misunnelse, sjalusi og så videre.

Men likefullt er kjærligheten de kristnes øverste bud, akkurat som for jødene, selv om det er litt anderledes formulert. Men det er et bud som vi ikke kan oppfylle over natten, men er en prosess vi kan tre inn i; eller et slags rom, en atmosfære som vi kan leve i. Vi innbys, ja, vi kalles til å leve i kjærlighet. Slik, og bare slik, kan vi kristne bidra til å forvandle verden til å bli slik Gud vil ha den. Ingen av oss ville kunne forvandle hele verden, men enhver av oss kan yte et bidrag der hvor vi er satt i denne verden i dette livet.

Les mer «Preken: 30. søndag i kirkeåret» →