Når vi betrakter vår verden, er det nok av hendelser som kan gjøre oss bekymret. Av og til kan man bli grepet av angst når man tar inn over seg alt det som skjer. Der er mange skyer på horisonten: vi behøver bare å tenke på terrorisme, kriger, klimaforandringer, den urettferdige fordelingen av denne verdens goder osv.

Men ikke bare i de store ting kan vi se slikt, også det helt alminnelige, hverdagslige livet kan by på nok av problemer og utfordringer for oss. Derfor er det på den ene siden naturlig at vi søker etter sikkerhet og mening i livet. Men på den annen side er det overraskende å se hvor mange av våre medmennesker tyr til spådommer, astrologi, lotteri, pendler, energier, krystaller, sjamaner, ja til og med til okkultisme og satanisme i håp om å mestre livet.

Les mer «Preken: 4. søndag i kirkeåret» →

De fire fiskerne Simon, Andreas, Jakob og Johannes lot med en gang alt de hadde ligge da Jesus Kristus oppfordret dem til å følge ham. Det er en overraskende og ikke akkurat vanlig måte å reagere på når en ukjent kaller. Man gir ikke uten videre opp alt man har og gjør.

Men vi kan tenke oss at Kristus likevel ikke var så ukjent. De to brødreparene som han gjorde til sine disipler ved Galilea sjøen hadde nok hørt om ham på forhånd. De hørte til kretsen rundt Johannes Døperen. Han hadde gjort dem oppmerksom på Jesus fra Nasaret og de hadde kanskje allerede snakket med ham. Da han nå kom vandrende langs sjøens bredd og bad dem om å følge ham, var deres skritt over i Kristi etterfølgelse forberedt.

Les mer «Preken: 3. søndag i kirkeåret» →

Et navn er viktig. Navnet markerer personen. Vi tror at Gud kjenner oss alle ved vårt navn. Og det er godt. Men vi derimot kan ofte ha vanskelig for å huske navn. Selv om vi mener det godt, selv om vi er interessert i en annen og vi husker en del personlige detaljer, navnet kan være helt glemt. Ansiktet, jo, det kan vi huske. Men hva i all verden var det du het? Vi kan snakke sammen uten å måtte komme inn på det pinlige å måtte avsløre at jeg har glemt navnet. Alle ønsker vi selvfølgelig å bli gjenkjent også ved vårt navn. Hvis andre ikke husker navnet vårt, kan vi føle oss fornærmet.

Les mer «Preken: 2. søndag i kirkeåret» →

Julen er en vandring gjennom Guds skjønnhet. Begriper vi hvor vakkert det er, det Gud gjør? Julen er så stor en fest at den feires gjennom åtte dager som om det var én dag, en oktav. På oktavdagen feirer vi kvinnen, Maria, som stilte seg til disposisjon for Guds vilje. Oktavdagen faller sammen med det nye årets første dag. Slik spenner julemysteriet en bue mellom det gamle og det nye året.

Da Gud valgte å tre inn i menneskenes virkelighet og historie for å frelse oss, måtte han dele vårt liv fullt og helt, i alt bortsett fra synden. Derfor ble Maria forberedt ved Den hellige ånds virke til å kunne bære frem Guds Sønn. Slik kunne han virkelig bli én av oss ved å komme i vårt kjød. Han tok på seg vår menneskenatur ved å la seg føde av en av våre kvinner og slik bli menneske innenifra.

Les mer «Preken: Første nyttårsdag 2012» →

Ved årets slutt er det vanlig at vi tenker tilbake på det som har vært og at vi skuer utover året som kommer. Hver enkelt har vi sikkert en mengde å tenke over. Her i kirken kan vi overlate alt i Guds barmhjertige nåde, alt, enten det måtte være av det gode eller det onde. Tiden er Hans, alt tilhører Ham og alt kan vi gi tilbake til Ham. Han er altets Herre.

Les mer «Preken: Nyttårsaften» →