Når vi betrakter vår verden, er det nok av hendelser som kan gjøre oss bekymret. Av og til kan man bli grepet av angst når man tar inn over seg alt det som skjer. Der er mange skyer på horisonten: vi behøver bare å tenke på terrorisme, kriger, klimaforandringer, den urettferdige fordelingen av denne verdens goder osv.
Men ikke bare i de store ting kan vi se slikt, også det helt alminnelige, hverdagslige livet kan by på nok av problemer og utfordringer for oss. Derfor er det på den ene siden naturlig at vi søker etter sikkerhet og mening i livet. Men på den annen side er det overraskende å se hvor mange av våre medmennesker tyr til spådommer, astrologi, lotteri, pendler, energier, krystaller, sjamaner, ja til og med til okkultisme og satanisme i håp om å mestre livet.
I dag har vi hørt om et møte vår Herre hadde med åndenes verden. En mann er besatt av en vanhellig ånd. Moderne tolkninger kunne lett gi noen psykologiske eller medisinske forklaringer på fenomenet. Men det synes jeg ikke ville være riktig. Selv om mange i vår tid ikke vil gå med på at det skulle finnes noe slikt som en åndenes verden, vi vet jo hvordan verden er takket være vår vitenskap. Derfor må vi ty til våre egne forklaringsmodeller.
Men vår Herre tar det helt alvorlig. For ham er det ikke noe spørsmål om det finnes onde ånder eller ikke. Han er konfrontert med et menneskes konkrete situasjon, med et mennesket som tydeligvis blir svært plaget. Den urene ånden som behersker mannen, vet på sin side nøyaktig hvem Jesus er og har med rette angst at Kristus er kommet for å ødelegge ham. Men han er ikke kommet for å ødelegge menneskene, men den ondes representanter. De skal miste sin makt og innflytelse over menneskene. De blir kastet ut av denne verden.
Jesus Kristus kom for å befri oss fra disse maktene og for å opprette Guds Rike i denne verden. Det er hos ham vi skal søke sikkerhet og mening. Det er ikke viktig for oss om disse åndene finnes. Heller ikke det som astrologer, spåfolk eller folk med pendler sier. Heller ikke dersom det faktisk skulle skje det de spår. Om Nostradamus f.eks. har spådd vår tid riktig eller ikke, er ikke viktig.
Det eneste viktige er å holde fast ved Gud og Hans rike. Det gir oss orientering når vi må velge mellom gode eller onde gjerninger. Vi er ikke utlevert til en kamp mellom Gud og satan. Satan har ingen makt i forhold til Gud.
Men likefullt må det gis en skarp advarsel: å befatte seg med det okkulte, med det onde, kan bli farlig. Det er mer enn en lek med ilden.
Mannen i evangeliet ble fridd fra den vanhellige ånden. Det eneste som var nødvendig, var Herrens ord. Slik blir det klart for oss med hvilken fullmakt han snakker. Ja, han er i sannhet Guds Ord som ble kjød, som ble menneske. Mot denne makten har det onde ingen kraft, ingen mulighet. Der er intet spor av en jevnbyrdighet.
Vi bør og skal alltid søke det gode, høre på Guds Ord og vi behøver ikke bekymre oss om noe. Uansett hva som måtte skje oss eller rundt oss, kan vi ikke falle ut av fellesskapet med Gud, det være seg vi ønsker det selv.
Det betyr ikke at vi vil føre et liv uten problemer. Vi må kjempe og lide akkurat som alle andre, men vi har et mål som det lønner seg å lide for og å kjempe for. Det evige liv i Guds evige rike. Amen.
P. Arne Marcos Blogg 