Film? – Søndagsbladet 180916

Kjære menighet,

i uken som gikk ble det offentliggjort noen nye kameraer fra enkelte firmaer. Et spesielt kom fra Leica som tar polaroidlignende foto, kalt Leica Sofort. Det er egentlig basert på et Fuji Instax 90 Neo Classic. Det bruker Fujis film. Men formatet på fotoene er ganske smått, bare 62×42 mm billedflate. Men poenget med å skrive dette er egentlig ikke kameraet, men det faktum at det fortsatt lages og selges filmbaserte kamera, både instantfilm og vanlig film kamera. Leica lager selv fremdeles nye kamera for vanlig 135 film.

I de senere år har analog fotografering hele tiden vært på vei oppover igjen etter å ha vært nede i et dalsøkk for noen år siden omsetningsmessig. Blant mange unge er det analoge blitt populært. Det å ha et fysisk bilde som kommer rett ut av kameraet og som man kan langsomt bli synlig, utøver en særlig fascinasjon. Derfor kommer nå Leica med på bølgen etter Fuji, Lomo og Impossible. Impossible overtok utstyret fra Polaroid. Derfor finnes instant filmene fortsatt også til gamle Polaroid kamera. Impossible selger fortsatt de gamle etter å ha satt dem i topp stand igjen. Men not tidligere i år lanserte de sitt første nye instant kamera I-1. Dette har meget for seg og kan også styres fra en app på smarttelefonen. Les mer «Film? – Søndagsbladet 180916»

Kurs – Søndagsbladet 110916

Kjære menighet,

i programmet for denne uken kan dere se at jeg har satt noe jeg har kalt et fordypningskurs i katolsk tro. Kurset retter seg til katolikker som ønsker å ta opp ulike tema som berører oss som troende. Tanken er at jeg forbereder et innlegg til de ulike kvelder og at man etter en kort pause kan åpne for spørsmål, diskusjon og annet.

Noen mulige tema er «Guds Frelsesplan», «Kirken», «Sammenhengen mellom Det gamle og Det nye testamentet», «Bønn», «Åndelig lesning», «Legfolkets kall», «Sakramentene», «Skriftemålet», «Sosiallæren», «Laudato Si», «Livets avslutning – de siste ting». Meningen er at hver kveld har et avsluttet tema. Jeg er åpen for videre forslag til tema. Kurset kan fortsette neste år og videre etter behov og interesse. Les mer «Kurs – Søndagsbladet 110916»

Diverse – Søndagsbladet 040916

Kjære menighet,

på kommende søndag vil biskop Bernt Eidsvig holde sin visitas i menigheten. Vi ønsker derfor å ha en utvidet kirkekaffe etter høymessen med både salt og søtt. Det legges ut en liste hvor man kan føre på hva man kan bidra med. Biskopen vil ha møter med menighetsrådet, finansrådet og prestene. Det er også mulig å be om en privat samtale med biskopen. Det må i så fall avtales med hans sekretær, Gunhild Ficarra, 23 21 95 08, senest i løpet av tirsdagen. Dreier det seg om saker, kan det meldes til menighetsrådet.

Mange av dere har sikkert lagt merke til at lyset i kirken ikke er som det skal. Det skyldes at vi har en alvorlig jordfeil. For å løse denne krisen midlertidig er noen kretser blitt sjaltet ut. Det ble målt så lite som 0,4 megaohm i systemet. Det bør helst være «uendelig», dvs. over 1000. Nå har vi klart å komme like over 1,07. Men det betyr at ikke bare tavlen, men at hele strømsystemet i kirken må skiftes ut. Det kan være kortslutninger grunnet manglende isolasjon i ledningene. Les mer «Diverse – Søndagsbladet 040916»

Schwitters – Søndagsbladet 280816

Kjære menighet,

for en del år siden oppdaget jeg heftene som Steffen Kverneland og Lars Fiske laget om Edvard Munch og Kurt Schwitters. Disse ble kalt kanon og kom ut i 5 bind. Etterhvert ble de to seriene om de to kunstnerne delt opp i hver sin bok med noen forandringer fra Kanon heftene. I november 2011 holdt begge en utstilling i et galleri i Oslo med navn «Kanonlaboratorium». Jeg var ved åpningen og fikk oppleve begge kunstnernes fortelling om arbeidet. Og jeg tok bilder.

Min interesse var først og fremst serien om Edvard Munch, en tegnet biografi om Munchs liv og verk som er glimrende lagret og kritikkerrost. Kvernelands gjengivelser av Munchs malerier er i seg selv en opplevelse. Men Fiskes vidunderlige måte å tegne og fremstille Schwitters liv og verk på, gjorde meg fascinert av denne kunstneren jeg til da aldri hadde hørt om. En kunstner som var knyttet til Norge og tilbrakte meget tid her. Blant annet bodde han en tid i et hus på Lysaker. Les mer «Schwitters – Søndagsbladet 280816»

Klima – Søndagsbladet 210816

Kjære menighet,

nylig så jeg på internett en interessant video fra det vitenskapelige tidsskriftet Nature. Det dreier seg om et forskningsarbeid på is-situasjonen på Grønland. Man har oppdaget at dansker fløy fotooppdrag på trettitallet over deler av øya. Disse har man nå gjentatt og tatt de samme bilder for å kunne se utviklingen av isbreene i de fotograferte områdene. Det viser seg at isbreene har trukket seg tilbake med opptil 30 kilometer på de årene som er gått. Det er dessverre all grunn til å tro at i de neste 70-80 årene vil tapet av is bli langt større.

For ikke lenge siden opplevde vi ny regnrekord innenfor vår menighets grenser med flom og mange skader. Det førte blant annet til at trafikken kollapset. Pater Pawel som skulle reise på ferie lørdagen, rakk aldri flyet, da bilen han satt i ble stående fast. Trafikken stoppet opp på grunn av oversvømmelse. En liten pekepinn på hva vi har i vente. Skadene er foreløpig beregnet til rundt 100 millioner. Det er jo ikke slik at vi er ved høydepunktet i klimaforandringene, men vi befinner oss ved begynnelsen. Les mer «Klima – Søndagsbladet 210816»

Ikon – Søndagsbladet 140816

Kjære menighet,

denne helgen er preget av den mest sentrale høytiden rundt jomfru Maria, nemlig hennes legemlige opptagelse i himmelen etter hennes død. Vår kirke er en Mariakirke. Vi har en fin figur av Maria i kirkerommet og vi har fått en kopi av Maria av Guadalupe i Mexico i gave, et av de fremste og mirakuløse bilder i Kirken.

Men nå har menigheten fått en ny gave, et ikon av Vår Frue av Czestochowa, malt av Rigmor Rysst. På katolsk.no kan vi lese: «Den svarte madonna av Czestochowa (pl: Częstochowa) oppbevares i klosteret Jasna Góra ved Kraków i det sørlige Polen. Hun kalles også på polsk Czarna Madonna. Bildet viser Den svarte Madonnaen i en kjole med fleur de lys. Bildet har en tradisjonell komposisjon som bygger på ikonene i den ortodokse kirke. Jomfru Maria avbildes som Hodegetria («En som viser vei»). I det retter hun oppmerksomheten bort fra seg selv, gjør tegn med sin høyre hånd mot Jesus som frelsens kilde. På sin side strekker barnet ut sin høyre hånd mot tilskueren i velsignelse mens han i sin venstre hånd holder en evangeliebok. Les mer «Ikon – Søndagsbladet 140816»

Preken: 19. søndag i kirkeåret, år C

Som mennesker søker vi å slå oss ned, sitte i ro, binde oss fast. Men Gud tenker på en annen måte enn vi mennesker. Denne søndagens tekster handler om å bryte opp, gi seg på vei. Vi skal leve i oppbrudd, oppbrudd på grunn av troen, på grunn av Guds kunngjøring, oppbrudd fordi man snart skal avlegge regnskap.

I den andre lesningen møter vi det å bryte opp i troen. Abrahams tro var basert på et ord som var mottatt av Gud, et ord som kunngjorde noe usynlig og fremtidig. En tro som fikk Abraham til å bryte opp fra det kjente og kjære og begi seg mot det ukjente, en tro som ble hardt prøvet da Abraham ble bedt om ofre sin eneste sønn Isak. Men Abraham slapp aldri taket i troen på Gud og ble derfor i sannhet en troens far og forbilde for oss alle. Les mer «Preken: 19. søndag i kirkeåret, år C»

OL – Søndagsbladet 070816

Kjære menighet,

natt til i går begynte de olympiske leker i Rio de Janeiro i Brasil. Det har vært mange kontroverser i forbindelse med denne olympiaden. Selv har jeg tenkt å ikke se på noe som helst fra olympiaden først og fremst med tanke på alle de fattige som er blitt behandlet dårlig av myndighetene der. Over 70.000 er blitt tvangsflyttet, de fleste uten å få noe vederlag eller alternativt bosted.

Men det som opprører meg mer, er korrupsjonen og dopingen som det er blitt skrevet så meget om. I de senere år er det kommet frem mer og mer om dette. For meg har det ført til at jeg bryr meg mindre om sport overført på fjernsyn enn før. Tidligere satte jeg f.eks. pris på å følge Tour de France. Men da affæren Lance Armstrong ble rullet opp, sluttet jeg å se sykkelløp. Når han og andre vinnere har vært dopet, er det ikke noe poeng å se dette. Les mer «OL – Søndagsbladet 070816»

Midten – Søndagsbladet 310716

Kjære menighet,

fra Armenia kommer følgende fabel: En mann hadde en fiolin med bare én streng, som han spilte på i timesvis. Han holdt fingeren på samme sted hele tiden. Hans kone holdt ut denne lyden tålmodig i 7 måneder i håp om at enten ville mannen kjede seg ihjel, eller så ville fiolinen gå i stykker. Men ingen av disse ønskene ble oppfylt. En kveld sa hun til ham, med en myk stemme: «Jeg har lagt merke til, at når andre spiller dette vidunderlige instrumentet, har det 4 strenger og de beveger fingrene frem og tilbake hele tiden». Mannen holdt opp å spille et øyeblikk, kastet et vist blikk på sin kone, rystet på hodet og sa: «Selvfølgelig beveger de andre fingrene frem og tilbake. De leter etter det riktige stedet. Jeg har funnet det.

I denne fabelen blir vi stilt overfor et vesentlig spørsmål som vi kan formulere slik: Har jeg funnet det riktige stedet i mitt liv? Har jeg funnet det sentrale i mitt liv, punktet, som holder alt sammen? Hva fabelen videre forteller er at dersom jeg vil finne det sentrale i mitt liv, må jeg søke lenge til jeg finner det. Jeg må kanskje lete mange forskjellige steder før jeg finner det som gir mitt liv harmoni, som gir en klang som holder seg gjennom livet og bestemmer det. Les mer «Midten – Søndagsbladet 310716»

Olsok – Søndagsbladet 240716

Kjære menighet,

la oss nå oppunder Olsok forestille oss hvordan det må ha vært for pilegrimene i middelalderen å ha nådd frem til den praktfulle katedralen i Nidaros, det nåværende Trondhjem.

De var sikkert slitne etter mange ukers eller måneders reise. Da de for første gang endelig fikk se katedralen reise seg høyt over de mange små og større trehusene i byen ved elven Nids utløp, må det ha vært en stund av en enorm lykke og glede. Kanskje ønsket de å be om helbred ved helgenkongens grav, eller de gjorde bot for ugjerninger, eller hadde andre motiver. Uansett motivasjon må synet av katedralen for menneskene for syv – åtte århundrer siden tatt pusten fra dem. Store byggverk var en sjeldenhet i Norge den gang. Katedralen som var bygget på det høyeste stedet på halvøyen som elven flyter rundt, må ha virket usannsynlig ruvende i forhold til resten av bebyggelsen. Dens tårn må ha vært som et spir som rørte ved himmelen. Les mer «Olsok – Søndagsbladet 240716»