Kjære menighet,
denne helgen er preget av den mest sentrale høytiden rundt jomfru Maria, nemlig hennes legemlige opptagelse i himmelen etter hennes død. Vår kirke er en Mariakirke. Vi har en fin figur av Maria i kirkerommet og vi har fått en kopi av Maria av Guadalupe i Mexico i gave, et av de fremste og mirakuløse bilder i Kirken.
Men nå har menigheten fått en ny gave, et ikon av Vår Frue av Czestochowa, malt av Rigmor Rysst. På katolsk.no kan vi lese: «Den svarte madonna av Czestochowa (pl: Częstochowa) oppbevares i klosteret Jasna Góra ved Kraków i det sørlige Polen. Hun kalles også på polsk Czarna Madonna. Bildet viser Den svarte Madonnaen i en kjole med fleur de lys. Bildet har en tradisjonell komposisjon som bygger på ikonene i den ortodokse kirke. Jomfru Maria avbildes som Hodegetria («En som viser vei»). I det retter hun oppmerksomheten bort fra seg selv, gjør tegn med sin høyre hånd mot Jesus som frelsens kilde. På sin side strekker barnet ut sin høyre hånd mot tilskueren i velsignelse mens han i sin venstre hånd holder en evangeliebok.
(Det originale) bildet av Vår Frue er malt på lerret med temperamaling. Basen består av et trepanel dekket av et lag av tegnekritt og har dimensjonene 122,2 x 82,2 x 3,5 centimeter. Limt til denne basen er et lerret, som maleriet er malt på. Bildet gjennomgikk ekspertunder-søkelser i 1926-27 under det første forsøket på restaurering. Da en andre restaurering ble foretatt etter Andre verdenskrig, erklærte den ansvarlige kommisjonen etter langvarige studier at bildet var av østlig opprinnelse og stammet fra 500-tallet. Dette plasserte bildet flere århundrer tidligere enn den datoen som ble etablert av kommisjonen i 1926-27. Det er mulig at fremtidige undersøkelser vil kaste enda mer lys over bildets opprinnelse og tidlige historie.
På grunn av det mørke pigmentet på Vår Frues ansikt og hender kalles bildet hengivent «Den svarte Madonna», på det vakreste bebudet i Salomos Høysang i Bibelen: «Jeg er sort, men enda vakker, dere Jerusalems døtre. Jeg ligner teltene i Kedar og teltdukene hos Salomo» (Høys 1,5). Den mørke fargen på ansikt og hender er karakteristisk for bilder malt i denne perioden. En legende om Den svarte Madonna sier at nærværet av det hellige bildet reddet dets kirke fra å bli ødelagt i en brann, men ikke før flammene hadde mørknet det hudfargete pigmentet. Andre tilskriver den mørke fargen primært til alder og behovet for å holde det skjult i lange perioder på steder hvor det eneste lyset var fra vokslys, som misfarget maleriet med sin røyk.
Moderne versjoner av bildet fraviker noe fra originalen. I bilder til ære for Den hellige Jomfru ønsker katolikker å avbilde Jomfru Maria som så vakker som mulig, så kunstnere har en tendens til å pynte på detaljene. For polakker er Vår Frue av Czestochowa landets dronning, og hennes bilde er nå utsmykket som kongelige bilder ofte er» (Se for mer informasjon: http://www.katolsk.no/biografier/historisk/aug26).
Vi gleder oss over denne gaven som mange vil ha glede av. Ikonet er vakkert og nydelig malt og jeg håper det vil være en skatt for de troende. Vi ønsker å vise det i messene i dag, men det skal selvfølgelig bli hengt opp.