Kjære menighet,

i dag vil jeg fortelle om noen ting som berører menigheten. Dere har sikkert lagt merke til at vi maler den gamle prestegården. Det er den vietnamesiske gruppen som gjør det i dugnads form. Som dere ser, gjør de et utmerket arbeid. Vi har valgt en litt mørkere og varmere gulfarge. Tanken er at huset godt kan ha en noe større kontrast mot fargene i Villa Maria og kirken.

Men en egen oppgave vil bli arbeidet med grunnmuren. Det vil bli gjort noe senere når vi har klart for oss hva som er den beste løsningen. Les mer «Søndagsbladet 240515» →

Kjære menighet,

når 17. mai faller på en søndag, blir kirkebesøket en utfordring. 17. mai bør helst være på en annen dag enn søndag … det er en dag som er verdt å nyte for seg. Når været heller ikke har tenkt å være på sitt beste, blir feiringen noe dempet.

I det siste har det vært mye omtale om russefeiringen i mediene. Noen mener at eksamen bør være avsluttet før feiringen. Det mener jeg også og jeg er glad for at jeg i 1977 hadde det slik. Jeg hadde min siste eksamen i muntlig den 16. mai. I min klasse var det bare en fjerdedel som kom opp i muntlig. Så mens jeg måtte bruke de 48 timene vi fikk til å lese, så jeg de andre guttene på bilen vår kjøre rundt og ha det gøy. Så det var bare å bite i det sure eplet. Les mer «Søndagsbladet 170515» →

Kjære menighet,

om en måned feirer vi Kristi Legemes og Blods fest, en av kirkeårets sentrale fester. Hvordan ville det være om vi gjør den festen, den søndagen, til en menighetsfest? Vi er jo etterhvert blitt så mange i menigheten at det ikke lenger er mulig å samles alle i en messe. Men kan det likevel være mulig å gjøre noe som er felles?

Tanken er at vi har våre messer, men at vi samles til en prosesjon etter messen kl. 11. Langs prosesjonens vei er det vanlig å forberede fire «altre», dvs. steder hvor prosesjonen stopper. Det leses tekster fra Det nye testamentet om eukaristien og synges sanger. Stoppen avsluttes med en sakramental velsignelse før man går videre. Les mer «Søndagsbladet 030515» →

Kjære menighet,

En tid tilbake nevnte jeg filmen «Interstellar» i Søndagsbladet. I mellomtiden har jeg kjøpt filmen og faktisk sett den to ganger. To ganger fordi den inneholder meget vitenskap og er ikke helt enkel å forstå første gang. Jeg liker filmer som krever noen gangers gjennomsyn for virkelig å få tak på hele innholdet, de ulike lag i filmen og linjer og sammenhenger man ikke nødvendigvis ser helt ved første titt.

Når jeg har sett en film, synes jeg det er interessant å se bonusmaterialet hvor det forklares hvordan filmen er  laget. Det gode med filmen Christopher Nolan har laget, er at det er en ekte film, altså spilt inn på filmruller med kamera. Den er ikke digital. Det er også i liten grad brukt CGI, men likevel er selvfølgelig en del av bildene fra rommet laget med data. Men de er projisert på lerret utenfor romskipenes vinduer og ikke på green screen, slik at astronautene virkelig ser ut av vinduene. Romskipenes interiør er dessuten laget i full skala for å gjøre bevegelsene til astronautene mer autentiske. Når de er vektløse, er fartøyet satt vertikalt og skuespillerne henger i vairer og fires ned. Det er altså snakk om ekte filmtriks i bokstavelig forstand. Bare det gjør filmen verdt å se i vår digitaliserte tid. Les mer «Søndagsbladet 260415» →

Kjære menighet,

i går ble jeg positivt overrasket over at episoden i TV-serien «Sør-Amerikas ukjente historie» på NRK 2 omhandlet Chachapoyafolket i Peru. I fjor kjøpte jeg og leste jeg en bok nettopp om denne kulturen under et besøk i Tyskland. Boken ble gitt ut i 2013 av Hans Giffhorn med tittelen «Wurde Amerika in der Antike entdeckt? Karthager, Kelten und das Rätsel der Chachapoya».

Meget av det som ble vist i programmet blir også omtalt i boken. Men det spesielle med boken er at Giffhorn tror at opprinnelsen til Chachapoyafolket ligger i Kartago og at kulturen viser keltiske trekk. Hypotesen er at flere skip med flyktninger seilte sørover før romerne inntok Kartago 146 f.Kr. Seiler man et stykke sørover langs Afrikakysten kan man etterhvert med letthet krysse Atlanterhavet grunnet strøm og vind og komme til Brasil på høyde med Recife. Det er en kortere kryssing enn å seile til Karibia. Hypotesen er at disse flyktningene fant Amazonasfloden og seilte oppover til de etter langt om lenge kom til fjellene i Andes. Les mer «Søndagsbladet 190415» →

Kjære menighet,

jeg sitter på kveldsflyet fra Amsterdam etter provinskapittelet i Werne i Tyskland og skriver denne ukens Søndagsblad. I morgen, lørdag, drar jeg til Mariaholm med en god del av menighetens konfirmanter, så jeg må bli ferdig i kveld.

Det var første gang jeg ble valgt som delegat til kapittelet. Riktignok hadde jeg vært tilstede som observatør i studietiden, men det er nå lenge siden. Kapittelet begynte mandag ettermiddag og sluttet til lunsj i dag., fredag. Tilsammen var vi 15 deltagere og vi hadde med en broder fra et annet ordensfellesskap som modererte møtet. Klosteret i Werne har en del medbørdre som bor der, så det var godt å kunne be tidebønner, ha tilbedelser og feire messer med mer enn 25 medbrødre. Les mer «Søndagsbladet 120415» →

Kjære menighet,

på kommende tirsdag er det 25 år siden biskop Gerhard Schwenzer SSCC kom fra Oslo til Tyskland for å vie meg til prest i Kloster Arnstein. Fordi jeg tilhører SSCC, Kongregasjonen av Jesu og Maria Helligste Hjerter, og ikke et bispedømme, la jeg vekt på at prestevielsen skulle finne sted i et av ordenens egne kirker.

Kloster Arnstein har vært i bruk av ordenen siden 1920 og er paktet for 99 år av bispedømmet Limburg. Før min orden flyttet inn der, hadde det stått tomt i over 100 år. Men dets historie som kloster begynte i 1139, da man begynte å bygge om en borg til et kloster. Frem til det ble nedlagt, var det drevet av premonstratenserne. Da klosteret har spilt en spesiell rolle i den tyske provinsens historie og det var der jeg hadde mitt novisiat, valgte jeg å bli presteviet i klosterkirken der. Les mer «Søndagsbladet 050415» →

Kjære menighet,

i dag har vi gleden av å feire pater Jo Neves 50-års jubileum hos oss. Selve ordinasjonsdagen var på fredag. Det meste av hans liv som prest, har han virket i Asker og Bærum katolske menighet. Vi gratulerer ham i takknemlighet for hans tid hos oss.

Jeg ønsker å benytte anledning til å reflektere over prestekallet i vår kirke. Det er nemlig et kall til en spesiell tjeneste i Kirken. Det er kallet til å tjene det generelle kristne kallet som alle mottar i dåpen, nemlig ved sitt liv i ord og gjerning å vitne om Jesus Kristus. Ved å forvalte sakramentene gjør prestene det mulig for de døpte å virkeliggjøre sitt kristne kall. Les mer «Søndagsbladet 150315» →

Kjære menighet,

registreringssaken fortsetter å prege oss. I uken som er gått har jeg vært i forskjellige møter angående dette. På fredag avsluttet bispedømmet gjennomgangen av alle registrerte og listen forberedes nå for å gis videre til Fylkesmannen i Oslo og Akershus på kommende fredag.

Hva den pågående etterforskning vil føre til, er umulig å vite i dag. Den kommer til å ta lang tid. Les mer «Søndagsbladet 080315» →

Kjære menighet,

i det siste har det skjedd så meget at det er vanskelig å vite hvordan man skal sette ord på dette. Jeg tenker selvfølgelig på all oppmerksomhet som Kirken har fått i forbindelse med registrering. Hva som har skjedd og hva som har ført til at dette kom opp nå, vet jeg ikke nok om. Men jeg har fryktet dette i flere år og jeg har selv valgt å ikke registere noen annet enn ved vanlige henvendelser til menigheten i forbindelse med meldt tilflytting, sakramenter eller annet. At vår menighet vokste tallmessig med mer enn 1000 medlemmer i fjor, skyldes ikke arbeid ved vårt menighetskontor. Hvem alle disse er, vet ikke jeg. Biskop Bernt Eidsvig sier i et av de mange intervjuer at registeringen er sogneprestens ansvar, men den er i virkeligheten skjedd utenfor menigheten. Les mer «Søndagsbladet 010315» →