Søndagsbladet 120415

Kjære menighet,

jeg sitter på kveldsflyet fra Amsterdam etter provinskapittelet i Werne i Tyskland og skriver denne ukens Søndagsblad. I morgen, lørdag, drar jeg til Mariaholm med en god del av menighetens konfirmanter, så jeg må bli ferdig i kveld.

Det var første gang jeg ble valgt som delegat til kapittelet. Riktignok hadde jeg vært tilstede som observatør i studietiden, men det er nå lenge siden. Kapittelet begynte mandag ettermiddag og sluttet til lunsj i dag., fredag. Tilsammen var vi 15 deltagere og vi hadde med en broder fra et annet ordensfellesskap som modererte møtet. Klosteret i Werne har en del medbørdre som bor der, så det var godt å kunne be tidebønner, ha tilbedelser og feire messer med mer enn 25 medbrødre.

Kapittelet er provinsens øverste organ og møtes hvert tredje år. Her planlegges programmet for de kommende tre år med perspektiv videre utover perioden. Kapittelet velger provinsialen og hans råd som må lede provinsen i den nye treårs perioden. Vi valgte vår nåværende provinsial, p. Heinz-Josef Catrein SSCC, for tre nye år. Dette blir hans siste periode. Dette skjedde på onsdag.

Torsdag ble de fire rådene valgt og til min personlige overraskelse ble jeg helt uventet valgt til det fjerde rådsmedlemmet. Jeg aksepterte valget da det uttrykker en tillit til meg fra mine medbrødres side. Men det blir en spesiell utfordring da jeg må komme til møter i våre forskjellige hus i Tyskland omtrent en gang i måneden. Hvordan det vil bli, er litt vanskelig å forestille seg ennå.

Kapittelet må gå gjennom  en del faste punkter som omhandler statutter, økonomi og annet. Heldigvis er økonomien i orden, noe som neppe er overraskende i Tyskland. Men viktigere enn alt dette, ble arbeidet med å finne nye løsninger for veien videre. Det er dessverre slik at vi bli færre og eldre og det krever nytenkning på en del områder. Provinsialrådet må arbeide med dette i de kommende møtene og vi blir nødt til å ha en todagers sesjon i kapittelet i oktober for å kunne treffe en del avgjørelser. Som en av provinsens yngste er jeg glad for å få være med på denne prosessen, da det kan ha med min egen fremtid å gjøre. Men av hensyn til saken, kan jeg ikke omtale den nærmere på det nåværende tidspunktet.

Noe jeg satte stor pris på, var at de ønsket å feire mitt prestejubileum på selve dagen, tirsdag, på en fin måte. Jeg var hovedcelebrant i messen om morgenen, mens provinsialen holdt prekenen. Om kvelden fikk vi nydelig aftens i form av «Spiessbraten» med gode salater, brød og drikkevarer til og hyggelig samvær utover kvelden.

Men jeg satte også stor pris på markeringen i menigheten vår.

På tampen vil jeg gjerne få rette en spesiell takk til Eva Hatle for den flotte utsmykningen av menighetssalen og Helga Mortensens for den flott utsmykningen av kirken til påske. Begge steder var smakfulle og vakre. En flott gave til Herren og til oss alle.