Søndagsbladet 050415

Kjære menighet,

på kommende tirsdag er det 25 år siden biskop Gerhard Schwenzer SSCC kom fra Oslo til Tyskland for å vie meg til prest i Kloster Arnstein. Fordi jeg tilhører SSCC, Kongregasjonen av Jesu og Maria Helligste Hjerter, og ikke et bispedømme, la jeg vekt på at prestevielsen skulle finne sted i et av ordenens egne kirker.

Kloster Arnstein har vært i bruk av ordenen siden 1920 og er paktet for 99 år av bispedømmet Limburg. Før min orden flyttet inn der, hadde det stått tomt i over 100 år. Men dets historie som kloster begynte i 1139, da man begynte å bygge om en borg til et kloster. Frem til det ble nedlagt, var det drevet av premonstratenserne. Da klosteret har spilt en spesiell rolle i den tyske provinsens historie og det var der jeg hadde mitt novisiat, valgte jeg å bli presteviet i klosterkirken der.

I utlandet er det ofte vanlig å få laget et lite kort til minne om et slikt jubileum. I Norge er det ikke så vanlig og jeg har laget et kort selv. Som forside har jeg valgt et bilde av vår Herre Jesus Kristus som sitter på en trone som en lærer. Kristus er Kirkens første og fremste lærer. Vår kirkes teologi begynner med hans undervisning av apostlene og disiplene. Som prest er vi kalt til å forkynne Kristus og det betyr at vi må lytte til ham gjennom Skriften og Kirken og aldri slutte å la oss undervise. Den hellige Ånd er med oss i å trenge inn i en forhåpentligvis stadig dypere innsikt og forståelse av frelsens mysterium. Akkurat nå befinner vi oss i feiringen av dette mysteriets høydepunkt.

På baksiden av kortet har jeg gjengitt mottoet som jeg valgte til prestevielsen «Herre, gjør meg til et redskap for din nåde!». Det ligner på begynnelsen av den såkalte Frans av Assisis fredsbønn fra 1913: «Gjør meg til redskap for din fred». Jeg valgte ordlyden helt bevisst, fordi det en prest er, er å være nettopp et redskap, et verktøy for Herrens virke, hvor det fremste er nåden. Det er Herren som gjør det avgjørende. Spesielt i sakramentene som presten forvalter for de troende blir dette tydelig.

Samtidig er jeg klar over at det også er nåde bak det å være trofast i kallet. Uten Herrens kall og virke, ville det neppe vært mulig å gjennomføre et slikt liv i ens menneskelige svakhet og tilkortkommenhet. Derfor er det med takknemlighet jeg feirer disse 25 årene uten helt å begripe at det allerede er blitt så mange år.

Jeg ønsker dere alle en velsignet god påskehøytid!