Søndagsbladet 030515

Kjære menighet,

om en måned feirer vi Kristi Legemes og Blods fest, en av kirkeårets sentrale fester. Hvordan ville det være om vi gjør den festen, den søndagen, til en menighetsfest? Vi er jo etterhvert blitt så mange i menigheten at det ikke lenger er mulig å samles alle i en messe. Men kan det likevel være mulig å gjøre noe som er felles?

Tanken er at vi har våre messer, men at vi samles til en prosesjon etter messen kl. 11. Langs prosesjonens vei er det vanlig å forberede fire «altre», dvs. steder hvor prosesjonen stopper. Det leses tekster fra Det nye testamentet om eukaristien og synges sanger. Stoppen avsluttes med en sakramental velsignelse før man går videre.

Vi tenker oss derfor at fire grupper inviteres til å forberede hvert sitt alter: den norske gruppen, den polske, den vietnamesiske og den engelsktalende. Det tilsvarer de språkmesser vi har i menigheten.

Etter prosesjonen holder vi så en fest på Mariakirkens tomt og i den nye parken som etter planen skal være ferdig til juni.

Opprinnelsen til denne festen var et initiativ fra den salige Juliana av Mont Cornillon (1193-1258). Fra 1209 hadde hun ofte en visjon hvor hun så en fullmåne hvor det var brukket av et stykke. I en annen visjon fikk hun forklaringen: Det manglende stykket henviste til mangelen på en fest for Herrens Legeme i kirkeåret. Hun diskuterte sin visjon med sin skriftefar, Johannes av Lausanne, og flere betydelige teologer. Blant dem var den senere kardinallegat Hugo og ikke minst Jakob Pantaleon, erkediakon av Liège, som ble biskop av Verdun, patriark av Jerusalem og til slutt pave Urban IV.

Urban IV foreskrev Kristi Legemsfest (Corpus Christi), 60 dager etter påske, for hele Kirken i bullen Transiturus, som ble utstedt i noe forskjellige former den 11. august og 8. september 1264. Bullen var full av glødende lovprisninger til Det hellige Sakrament. Men på grunn av pavens død i oktober samme år, ble beslutningen først gjennomført under Avignon-paven Klemens V i 1311, etter et votum på konsilet i Vienne samme år.

I november 1317 utga pave Johannes XXII «De Klementinske dekretaler», en ny samling av kirkelige lover samlet av forgjengeren Klemens V, derav navnet. Dekretalene inneholdt teksten til Transiturus, og dermed ble Corpus Christi kjent i hele Vestkirken.

Pave Urban IV ga Thomas Aquinas (ca 1225-74) i oppdrag å skrive et officium til den nye festen. Men det er fortsatt omdiskutert om det var han som sammenstilte og forfattet messetekstene. Sikkert er det at han skrev sekvensen Lauda Sion og hymnene til officiet, Pange lingua og Verbum supernum.

Prosesjonen på Kristi Legemsfest er kommet til senere. Mellom 1275 og 1278 ble den første prosesjonen holdt i stiftet St. Gereon i Köln.

Så om vi holder en prosesjon hos oss, slutter vi oss til en gammel tradisjon i Kirken til ære for den store gaven Gud har gitt oss i Kirken.