Vår samtid kan få enkelte til å tro at vi lever i den siste tiden. Utløsende faktorer kan være finanskrisen, de klimatiske forandringer, naturkatastrofer, terrorisme eller annet: uansett er det mange som ser at vi går store forandringer i møte og samtidig ser skremmende fremtidsperspektiver. I en slik tid er de kristne kallet til å tyde sine liv og historie ut ifra Guds åpenbaring.
Kategori: Preken
Preken: 19. søndag i kirkeåret
Som mennesker søker vi ofte å slå oss ned, sitte i ro, binde oss fast. Men Gud kan ville noe annet av oss. Denne søndagens tekster handler om å bryte opp, gi seg på vei. Vi skal leve i oppbrudd, oppbrudd på grunn av troen, på grunn av Guds kunngjøring, oppbrudd fordi man snart skal avlegge regnskap.
Preken: St. Olavs kirkevigselsfest
Vi er i Herrens hus, vårt kirkebygg. Med glede takker vi Gud for dette hus vi har hatt i 154 år. Den 6. august 1897 ble den vigslet og i dag feirer vi kirkevigselsfest. Bygget har en lang historie bak seg skjønt den er kort sammenlignet med vår katolske kirkes historie som nå nærmer seg 2000 år.
Preken: 18. søndag i kirkeåret
Herren er ikke interessert i å dømme i en arvesak. Men han ser med en gang faren som ligger i bakgrunnen for mannens bønn, nemlig å være utsatt for «havesyken».
For Kristus er det viktig å skjelne mellom det å ha og det å være. Det å være er menneskets liv og væren, det å ha er å eie større og mindre eiendeler som gjør det mulig å leve. Advarselen ligger i det å unngå og gjøre det å ha til meningen og målet med tilværelsen og dermed gjøre sitt væren avhengig av å øke eiendelene. Nei, det viktige er å arbeide med sitt væren og bli stadig mer den Gud vil vi skal være, altså bli stadig mer Kristuslik.
Preken: Den hellige Olavs festdag
Når vi ferier den hellige kongen Olav, er det viktig å forstå at Olav ville være en katolsk konge. Vil vi forstå ham og hans samtid, må vi forstå katolsk tro og kirke. Uten en slik forståelse er ikke middelalderen tilgjengelig for oss nålevende mennesker. Vi ferier ikke den norske kongen Olav, men den katolske kongen Olav. Vektleggingen av det norske ved Olav er ikke viktig. Nei, det er det katolske vi må legge vekt på. Å være opptatt av det norske er en følge av den moderne nasjonalstatstanken som Olav ikke tilhørte.
Preken: 17. søndag i kirkeåret
«Herre, lær oss å be». Visste ikke disiplene hvordan man ber? Er de ikke jøder som er fortrolige med salmebønnen, klagesangene og andre tekster fra Den hellige skriften? Kjente de ikke bønnene fra gudstjenesten? De forteller at Johannes Døperen lærte sine disipler å be. Vi vet ikke hvordan han bad. Men utifra hans forkynnelse kan vi tenke oss at Johannes stod i salmebønnens tradisjon.
Preken: 16. søndag i kirkeåret
Når vi hører om de to søstrene Marta og Maria, kan det være at vi på en måte føler mer sympati for Marta selv om vi kanskje beundrer Maria. Jesus og hans disipler må jo bevertes og det å være gjestfri er en meget fin egenskap. Vi kan finne mange grunner for å unnskylde Marta. Kanskje er vi også slik. Også vi befatter oss med meget som vi synes er viktig. Ofte holder vi på uten å unne oss en ordentlig pust i bakken. Ihvertfall merker jeg det i min oppgave. Og da kan dagens evangelium virke som en brodd. Kanskje er vi også litt misunnelige på Maria, fordi vi ikke unner oss tid nok til å lytte.
Preken: 15. søndag i kirkeåret
På Jesu tid var det vanskelig for mange å begripe hvem Kristus egentlig var. De lovkyndige, sadukeerne og fariseerne brukte nok meget tid til å diskutere denne personen fra Nasaret som plutselig var dukket opp og som samlet mange mennesker når han holdt sine taler og gjorde jærtegn. Hvem kan det vel være? Kunne det kanskje være den etterlengtede Messias? Kunne det være han som skulle redde Israel og gjøre det til et stort og herlig folk?
Preken: 14. søndag i kirkeåret
Jesus Kristus sender ut sine disipler «som lam i en ulveflokk». La oss et øyeblikk dvele ved dette bildet. La oss forestille oss i vår fantasi hvordan et lam tas imot av en ulveflokk. Uten tvil er bildet meget dramatisk.
Preken: Tolvte søndag i kirkeåret
Sentralt i denne søndagens tekster står Jesus Kristus selv. Hvem er han? Han har allerede sagt mange gode og viktige ting, han har helbredet mange og drevet ut demoner. Men forstår folk virkelig hvem han er? Etter å ha tilbragt en tid i bønn, bestemmer han seg for å forhøre seg hos disiplene om hvem folk tror han er. Han får forskjellige svar som viser at folk har forstått meget. Men de har likevel ikke det riktige svaret.
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.