Kristi Kongefest er den siste søndagen i kirkeåret. Hele kirkeåret følger vi år efter år frelseshistorien. Det begynner med adventstiden, hvor vi føres inn i den messianske forventning. Deretter går vi gjennom Messias, Guds Sønns, menneskevordelse i juletiden. I fastetiden opplever vi den økende konflikten rundt Jesus som Messias og lytter til Hans budskap om Guds rike. Den stille uke leder oss igjennom Hans lidelse og i påsketiden hører vi om oppstandelsens under, at Jesus er Kristus, og vi minnes Kirkens begynnelse, til vi ved pinsefesten feirer Den hellige Ånds komme. Ellers i kirkeåret blir vi kjent med Kristi ord og gjerning. Og idag, som et høydepunkt, som en avrunding, feirer vi Jesus Kristus som konge.
Kategori: Preken
Preken: 33. søndag i kirkeåret
Ser vi oss rundt i vår verden av idag, er det ikke vanskelig å oppdage det aktuelle i Kristi ord i dagens evangelium. Hva evangelisten overleverer oss fra den gangen kunne like godt være en beskrivelse av vår egen tid. Daglig hører vi i nyhetene om forskjellige kriger og uroligheter, et folk reiser seg mot et annet folk, der finnes voldsomme jordskjelv, naturkatastrofer, mange steder hungersnød og sykdommer. Det skjer mange forferdelige ting. Nærmer tidenes ende seg?
Preken: 32. søndag i kirkeåret
Saddukerne trodde ikke på oppstandelsen fra de døde. De tilhørte en aristokratisk presteklasse. I sin lære bygget de utelukkende på Mosebøkene og der kunne de ikke finne noen ting om en oppstandelse. Derfor ville de nå prøve hva Jesus hadde å si til dette. Episoden skjedde i Jerusalem etter Jesu inntog, altså like før hans korsfestelse. De forskjellige grupper som hadde bygget opp en sterk motstand mot ham søkte etter en mulighet til å få ryddet ham av veien. De ville gjerne få tatt ham på en eller annen feil i troen eller læren.
Preken: Alle sjelers dag
«La ikke hjertet bli grepet av angst» sier Herren til disiplene. Vi møter dem ikke lenge før han skal tas til fange og begynne sin korsvei. For disiplene er det vanskelig å forstå hva som ligger foran dem. Herren vil trøste dem i forveien, han vil styrke dem i troen og tilliten til ham, til Gud.
Preken: 31. søndag i kirkeåret
Menneskesønnen er «kommet for å oppsøke og frelse det som var gått tapt». Dette er et budskap som ikke er lett å begripe: Gud er en Gud som søker det fortapte for å frelse det. Det snur helt opp ned på våre forestillinger. Menneskelig sett mener vi ofte at Gud ønsker det perfekte, det fullkomne. Kun den som gjør seg til helgen, kan håpe på frelse. Frelsen er noe man fortjener etter egen innsats. Dette var fariseerenes religiøsitet og er en form for tro som alltid spøker blant menneskene.
Preken: 30. søndag i kirkeåret
Dagens evangelium formidler oss en annen side ved bønnen enn den vi hørte sist søndag. Sist søndag var budskapet at vi skal be uavlatelig. En måte å gjøre det på er å alltid regne med Guds nærvær og ikke forbeholde Ham noe av det vi har på hjertet. Men samtidig vet vi at det er Hans vilje som må skje, ikke vår.
Preken: 28. søndag i kirkeåret
Herren helbreder 10 spedalske idet han sender dem til prestene. Prestene var nemlig pålagt oppgaven å erklære en spedalsk for uren, men skulle også fastslå en eventuell helbredelse og oppheve dommen om urenhet.
Preken: 27. søndag i kirkeåret
Det er mange tekster i evangeliene som vi liker med en gang vi hører dem. I disse kan vi oppleve Kristus som en venn, som går med oss, som deler våre gleder og sorger, som snakker til oss på en måte som berører oss personlig. Men så finnes det også stykker som gjør det helt klart for oss at det ligger snart 2000 år mellom Kristus og oss. Han tilhørte en annen kultur enn oss, han brukte bilder som vi ikke lenger uten videre kan forstå, han levde i en sosial sammenheng, som ikke lenger finnes her i Europa.
Preken: 22. søndag i kirkeåret
Dagens evangelium vil lære oss hvordan et medlem i Guds rike bør oppføre seg. I stedet for stille seg fremst og innta den første plassen er det riktig å holde seg tilbake og innta den siste plassen. Men ikke ut ifra en beregning om at verten vil komme og by på en bedre plass.
Preken: 21. søndag i kirkeåret
Denne søndagens tekster dreier seg om frelsen. Frelsen er Guds gave til menneskene som Han gir fritt. Guds kjærlighet er slik at Han ønsker at mennesket skapt i Hans bilde ikke skal forbli i intet men kunne sette seg til bords hos Ham i Hans rike.
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.