Kvinnen kneler ned for Herrens føtter. Hun erkjenner hvor skjønn Gud er, hvilket stort hjerte Han har, hva Han har åpenbart i Jesus Kristus. Hun gråter ut sin synd og salver Herren med kostbar olje. Hennes anger lyser opp Herren. Kan han annet enn å tilgi?
Kategori: Preken
Preken: Pinsedag
Vi feirer i dag Den hellige Åndens fest. Ånden, så nødvendig og likevel så mystisk. « … du hører den suser, men hvor den kommer fra og hvor den blåser hen, det vet du ikke», slik beskrives Han av Kristus i samtalen med Nikodemus.
Preken: Syvende påskesøndag
Vi venter på Den Hellige Ånds komme pinsedagen. Alle dagens tekster dreier seg om en overgangens tilstand. Overgangen fra det jordiske livet til det himmelske rike. Men vi lever i en slik tilstand allerede nå, ikke bare i døden. For som Paulus sier: “For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli synlig ved vår dødelige kropp” (2 Kor 4,11).
Preken: Sjette påskesøndag
Vi står i overgangen mellom Herrens tid og Kirkens tid, skjønt det er ikke egentlig en overgang fra Herren til Kirken, men Herren i Kirken på ny måte. Kirken er Herrens brud og mystiske legeme. Kirkens urtid med Herren synlig til stede går over til Kirkens tid med Herren usynlig til stede.
Herren går til sin Far for å komme til Kirken i ord og sakrament. Den hellige Ånd, Talsmannen, virker i Kirken for å gjøre dette mulig. Han underviser Kirken i denne nye virkeligheten som Kirken er i Kristus. Dette rommet hvor Faderen og Sønnen kommer og tar bolig i de som elsker Gud og akter på Hans ord.
Preken: Femte påskesøndag
Vi har idag igjen fått høre en kort evangelietekst. Men den inneholder likevel meget. Vi møter teologien til Johannes. For ham er ikke Jesu korsfestelse en fornedrelse, men en forherligelse av Jesus. Johannes lever med den oppstandene og opphøyde Herre og ut i fra denne overbevisningen skrev han sitt evangelium.
Judas forræderi innleder denne forherligelsen med en gang, nå. I dette øyeblikket blir fortid og fremtid forent. Nå begynner Menneskesønnens tid og samtidig understrekes det avgjørende som for alltid forblir nærværende og aktuelt: “Nå felles dommen over denne verdenen”.
Preken ved søster Raymunda Uhlrenbrocks begravelse
Bønnen er oss så kjent og kanskje ukjent samtidig. På den ene siden er vi kjent med de mange forskjellige bønner vi lærer på livets vei. I ordenslivet legges det gjerne en god del bønner og bønneformer til de vi har fått med hjemmefra. Men det er en annen side ved bønnelivet vi kanskje ikke ofte tenker over, nemlig at vår eksistens i seg selv kan bli til bønn. Den trofasthet vi utviser i vårt liv, vårt kall og vår tjeneste, kan være bønn i Guds verden. Muligens ber vi mer enn vi ofte selv er oss bevisst.
Les mer «Preken ved søster Raymunda Uhlrenbrocks begravelse»
Preken: Fjerde påskesøndag
Dagens korte tekst fra Johannesevangeliet er tatt ut av en større sammenheng. Jødene hadde spurt Jesus: «Er du Messias, så si oss det rett ut!» På Jesu tid fantes det mange forskjellige forventninger til Messias. Men alle forventningene hadde det til felles at Messias skulle ha et spesielt forhold til Gud. Han skulle være sendt av Gud og ha som oppdrag å befri folket i Israel og være dets hersker. I sitt svar forteller Jesus hvordan han er Messias – nemlig som den gode hyrde.
Preken: Første påskedag
Vi møter i dag to av de fremtredende disiplene i Johannesevangeliet. Det er på den ene siden Peter som representerer det kirkelige embede og på den andre siden Johannes som representerer den kirkelige kjærlighet. Peter er klippen som Kristus bygger vår Kirke på, den første pave som har i oppdrag å garantere kirkens enhet og tro. Johannes er disippelen som hvilte sitt hode på Herrens bryst og lyttet til Herrens hjerte. Johannes skrev kjærlighetens evangelium.
Preken: Langfredag
Herren er lagt i graven, en ny grav, understreker Johannes. Det er viktig, da intet rundt vår Herre er tilfeldig. Josef fra Arimatea hadde midler til å få ordnet den. Nikodemos kom også til og sammen svøpte de Herrens legeme i linklær.
Men selv om Jesus er død, er ikke Guds Sønn død. Inngangen til graven er lukket. Men inne i graven er det en indre vei. For i tiden fra graven lukkes igjen til oppstandelsens øyeblikk påskedag, farer Sønnen ned i dødsriket. Det gjør graven til et meget viktig sted på vår jord. Her blir fysikk og metafysikk forent til en ny virkelighet.
Preken: 5. fastesøndag
Kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd (Joh 8,1-11)
Stenene ble liggende igjen. Intet ord mer om fordømmelse. De lovkyndige og fariseerne gikk sin vei. Og vi kan anta at de gikk med mange tanker i hodet.
I utgangspunktet hadde alt vært greit og klart: En kvinne grepet i ekteskapsbrudd må stenes. Slik foreskriver Moseloven det. I dag virker det hardt og umenneskelig på oss. Men den gang skulle trusselen om dødsstraff beskytte ekteskapets hellighet.
Men alt ble anderledes. De ville gjøre en kort prosess, men den fikk et annet forløp. Fordi de som alt var helt klart for, gikk vekk med en uforrettet sak.
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.