Johannes står og døper ved Jordans elvebredd. ”En gang da folket ble døpt i mengder, ble også Jesus døpt”, forteller Lukas oss i dagens evangelium. Kort og usentimentalt. Men det er noe dypt hemmelighetsfullt ved dette som forteller oss meget om hvordan Herren er.

Folket som strømmer til Jordan og Johannes, lar seg døpe som tegn på omvendelsen fra sine synder. Men vår Herre Jesus Kristus trenger ikke dette på noen måte; han som er uten synd. Men det at han velger å gjøre det sammen med folket som søker omvendelsen, viser at han ønsker å stille seg solidarisk med synderne. Med Jesus Kristus er i sannhet noe nytt kommet inn i vår verden. I ham møter vi Guds kjærlighet til oss mennesker. En kjærlighet som på mange måter overgår vår forstand og forventninger til Gud.

Les mer «Preken: Herrens dåp» →

Julebudskapet om Frelserens fødsel er til å begynne med begrenset til få mennesker. Riktignok hadde en hærskare av engler vist seg for noen hyrder på markene ved Betlehem. Hyrdene hadde vært de første som kom til Messias, den nye kongen.

Men julebudskapet gjelder ikke bare for Israel men skal være for hele verden. Det er det vi feirer med dagens fest: Guds åpenbaring i verden er beregnet for alle, spesielt også til hedningefolkene som ikke hadde fått noe forvarsel slik som jødene hadde fått det. Noen ”stjernetydere fra landene i øst”, er de første fra andre folk som kommer for å hylle Herren. Vi kan anta at de har et følge av mennesker med seg.

Les mer «Preken: Herrens åpenbaring» →

I følge mange mennesker skulle vi ikke ha vært her i aften. De var nemlig overbevist om at jorden ville gå under like før jul. Til tross for at det vitenskapelig sett ikke fantes grunn til å frykte noe som helst, florerte de rareste forestillinger og ideer om det som angivelig skulle skje. Alt fra mindre eller større katastrofer til jordens komplette endelikt, eller til et dimensjonsskifte. Noen regnet med å skulle bli reddet av utenomjordiske ved å bli transportert til et annet sted hvor nå enn det måtte være. Intet av dette har skjedd.

​Hvorfor slike forestillinger oppstår, vil vi ikke komme inn på her. Men jeg mener det har med falske profeter å gjøre, eller med Antikrist å gjøre, slik evangelisten Johannes er inne på i sitt første brev. Mange som har latt seg uroe av disse falske profetene, har brukt mange penger på å beskytte seg mot de forespeilede katastrofer.

Les mer «Preken: Nyttårsaften» →

Julen feirer vi at Guds kjærlighet ble konkret på en hel spesiell måte da Sønnen tok på seg vårt kjød og kom inn i vår verden. Han ble en av oss, lik oss i alt, unntagen i synd. Han, som er født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen, trådte inn i vår virkelighet for å frelse oss.

Vi vet ikke meget om Jesu barndom og oppvekst. Men vi vet at han levde et familieliv med Maria og Josef i Nasaret. I den største delen av sitt liv blant oss i vår verden, levde Guds Sønn det som var et helt alminnelig menneskeliv i hans samtid.

Les mer «Preken: festen for Den hellige familie» →

Av og til kan kjærligheten synes ubegripelig for oss. Kjærlighet er noe vi ønsker oss, ofte noe vi lengter etter. Men den er ikke alltid noe vi erfarer i tilstrekkelig grad. Det kan gjøre det vanskelig for oss å begripe helt ut at Gud er kjærlighet. Og Gud er en kjærlighet som på mange måter er annerledes og overraskende sammenlignet med vår kjærlighet.

I natt feirer vi at Gud valgte å bli menneske i sin Sønn. Inkarnasjonen er en konkretisering av Guds kjærlighet. Grunnet vår begrensede oppfatning av kjærligheten, ser vi ikke uten videre at hele skaperverket er flommet ut av Guds kjærlighet. Menneskets ursynd, dets ulydighet mot Guds bud, hemmer menneskets i dets forståelse av kjærligheten. Det måtte forlate paradis, men falt aldri ut av Guds kjærlighet. Mangelen på kjærlighet er menneskets skyld, ikke Guds.

Les mer «Preken: julenatt» →

Vi nærmer oss jul og som en siste forberedelse på festen for Herrens fødsel hører vi i dagens evangelium om Marias reise til Elisabet. I sitt skjød bærer hun barnet. Men det er ikke Maria som beretter at hun venter et barn. Nei, det er Den Hellige Ånd som lar barnet i Elisabets kjød hoppe av glede. Samtidig fyller han henne på en måte som gjør at hun forstår at Maria bærer Herren i sitt skjød.

I dette møtet mellom de ufødte Johannes og Jesus er det som om den gamle og den nye pakten slynges sammen på en underfull måte. Her møtes den utgående, gamle tid og den begynnende, nye tid. Og selv om Døperen senere ikke vet hvem som er den større som kommer etter ham (Joh. 1,33: «jeg kjente ham ikke»), så blir han i sitt mors liv velsignet av den større og valgt som forløper.

Les mer «Preken: 4. søndag i advent» →

Sist søndag hørte vi hvordan Johannes Døperen oppfordret det ventende folket til å rydde bort stenene på veien til Herren som kommer. Endelig våger noen i dagens evangelium å spørre det spørsmålet som er nærliggende når man hører Johannes Døperens botspreken: ”Hva skal vi gjøre?” Og så … et kanskje noe skuffende svar. Ikke noe spesielt; bare det helt selvfølgelige, det vi bør gjøre, hvis vi vil være gode i dagliglivet. Vi skal gjøre det, som vi vet vi skal gjøre, hvis vi ser på oss med et ærlig og selvkritisk blikk.

Johannes sier til folket at de skal dele med sine medmennesker. Tolloppkreverne skal ikke forlange mer enn det som er fastlagt og soldatene skal ikke mishandle eller presse noen. Nettopp det, som er selvfølgelig ut ifra et menneskes yrke, det som er nødvendig for at samlivet med medmenneskene lykkes.

Les mer «Preken: 3. søndag i advent» →

Det er sterke og gode bilder dagens tekster byr oss. At fjell og hauger skal jevnes og daler heves, er ikke bilder på ødeleggelse, men bilder på kjærlighet. En kjærlighet som åpner muligheter og vei. Det er Guds kjærlighet til sitt folk, som i Det gamle Testamentet leder det hjem til Jerusalem, som i Det nye Testamentet leder Herren til de troende.

For folket var hjemkomsten til det jordiske Jerusalem tegnet på Guds frelse, for oss er ankomsten i det himmelske Jerusalem rommet for evig frelse. Da timen var kommet og Herren trådte frem i offentligheten som ble forberedt av Johannes Døperen, begynte den nye frelsens vei som ble endelig åpnet ved Herren død og oppstandelse.

Les mer «Preken: 2. søndag i advent» →

I dag begynner adventstiden; den er gjerne en tid som setter oss i en spesiell stemning. Den er en tid vi venter med glede på noe godt. Og det er riktig slik.

Men dagens evangelium bidrar ikke akkurat til å sette oss i en gryende julestemning. Snarere kan vi bli redde når det står skrevet:  ”mennesker skal forgå av redsel og gru for verdens skjebne”.

Vår tid gir oss virkelig grunn til å være engstelige. Stadig vekk møter vi i nyhetene oppslag om alle problemer vår moderne sivilisasjon påfører oss mennesker, vårt samfunn, men også vår natur, vårt klima osv. Mange steder finnes det dessuten en idé om at noe spesielt skal skje i år 2012, selv om det ikke finnes noen form for vitenskapelig belegg for dette, enten man mistolker Mayaenes kalendersystem eller åpner seg for fantasier som at jorden skal kollidere med en ”mørk” planet.

Les mer «Preken: 1. søndag i advent» →