Fasteaksjonen 2017: Rett til mat, rett til utvikling

Både et barns vekst og hjerne tar skade av for lite mat de første tusen dagene av livet. Veksthemning, eller såkalt «stunting», er et enormt problem som rammer 43 prosent av barn i utviklings- og mellominntektsland, ifølge en ny studie publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.

Barn som er stunted har en høyde som er tydelig lavere enn gjennomsnittet for deres alder. Nå viser også forskningen at underernæring har en klar effekt på hjernen de første leveårene. Røntgenbilder av barn som er stunted viser færre nerveforbindelser i hjernen enn barn som har vokst normalt. Dette betyr at deres kognitive evner, det vil si mentale funksjoner som evnen til å lære, har blitt skadet. Les mer «Fasteaksjonen – Søndagsbladet 050317» →

Kjære menighet,

det kommer noen viktige arrangementer i mars, så jeg tillater meg å gjøre dere oppmerksom på dem i denne utgaven av Søndagsbladet. Det burde være tilbud for forskjellige interesseområder, så jeg håper dere finner mulighet til å delta ved ett eller flere arrangement. Alt skjer i fastetiden, en tid hvor vi bør finne tid også for å arbeide med trosrelevant innhold. Videre blir det møter i fordypningskurset i troen den 1. mars, den 15. mars og den 5. april. Førstkommende onsdag, askeonsdag, vil vi avslutte temaet om skriftemålet. Tema de andre kveldene blir offentliggjort i Søndagsbladet etterhvert.

Kvinnenes internasjonale bønnedag 3. mars. Tema for året er «Gjør jeg deg urett?». Kvinner på Filippinene har laget årets gudstjeneste på bønnedagen. Vi markerer kvinnenes internasjonale bønnedag og samles til bønn i Jar kirkes kapell kl. 19.00. Kollekten går til å hjelpe filippinske kvinner som sliter med traumer. Det blir ost og kjeks og hyggelig samvær i menighetssalen etterpå. Les mer «Arrangementer – Søndagsbladet 260217» →

Kjære menighet,

det virket muligens underlig at jeg dro på en tidlig ferie i år. Det skyldes blant annet at jeg venter på en utredning på Rikshospitalet i begynnelsen av mars. I fjor høst ble det oppdaget at jeg har en rytmeforstyrrelse i hjertet. Jeg skulle få en behandling i november, men da var rytmen ikke ujevn nok. Da jeg av og til har dager hvor jeg ikke er så vel, tenkte jeg at jeg like godt kunne ta brorparten av ferien nå mens jeg venter på utredningen. Da jeg dessuten ofte er i Argentina når det er sommer her og vinter der, ønsket jeg å oppleve en sommer der igjen. Og det fikk jeg i fullt mon. Opp til + 35 C med temperaturer stort sett rundt 30 hele tiden. Mitt inntrykk er at varmen gjorde meg godt. Jeg fikk slappet ordentlig av.

Før jeg reiste, hadde jeg et møte og en befaring med elektroingeniøren som planlegger fornyelsen av strømmen i kirkebygget med rommene under og med en lysingeniør. Vi kommer til å benytte fornyelsen også til å få en ny og forbedret belysning, både i kirkerommet og i menighetssalen. Det kommer til å kreve en del tid og planlegging av når dette kan gjøres best. Spørsmålet som er åpent i dag, er i hvilken grad det vil bli nødvendig med å sette opp stillaser i kirkerommet. Dersom det skulle være nødvendig å ta ut kirkebenkene, har vi har vurdert om vi i samme omgang bør pusse dem opp. Men jeg har nå forstått at de ikke er laget i heltre, men at de bare har et tynt laminatlag som gir trestrukturen. Da er det vanskelig å gjøre så meget med dem. Betyr det at vi kanskje heller etterhvert bør overveie nye benker i kirkerommet? Les mer «Praktiske ting – Søndagsbladet 190217» →

Kjære menighet,

i disse dager er 200 år siden vår orden, «Kongregasjonen av Jesu og Marias Helligste Hjerter og den evige tilbedelse av det allerhelligste Altersakrament», ble godkjent av Kirken. Pave Pius VII approberte ordenens konstitusjon den 10. januar 1817. Dette ble bekreftet i et Apostolisk Dekret datert den 20. januar 1817. Dekretet nådde ordenen i Paris den 24. mars 1817.

Vår grunnlegger, pater Marie Joseph Coudrin SSCC presenterte konstitusjonen til ordenen i et rundskriv den 4. april 1817. Den 17. november 1817 utstedte så Vatikanet bullen «Pastor Aeternus» som et høytidelig dokument med konstitusjonen og dekretet som approberer ordenen. Dette ble gjort for at ordenen skulle finne anerkjennelse hos de franske biskoper og de sivile myndigheter i Frankrike. Les mer «200 år – Søndagsbladet 220117» →

Kjære menighet,

i pave Benedikts Jesus-bøker, anbefaler han det bibelvitenskapelige arbeidet til Klaus Berger. Berger har dessuten skrevet en Jesus-bok som pave Benedikt anbefaler. Det gjorde meg nysgjerrig og jeg bestilte meg nettopp denne boken. Men etterhvert synes jeg at Bergers arbeid og tanker er så interessante at jeg har skaffet meg flere av bøkene hans.

Blant disse kan nevnes en et-binds kommentar til Det nye Testamentet. I stedet for å måtte ha mange bind som de fleste slike kommentarer består av, er det kjekt å ha en kommentar som tar for seg det vesentlige på liten plass. Les mer «Klaus Berger – Søndagsbladet 150117» →

Kjære menighet,

om vi leser begynnelsen av Matteus evangeliet med oppmerksomhet, legger vi merke til at evangelisten forteller på en annen måte enn det Lukas gjør. Selvfølgelig har de meget felles, men der er også interessante forskjeller. Dette henger sammen med hvem hver av evangelistene skriver til. Evangeliene er skrevet med konkrete mottakere for øyet. Ingen av dem skrev sin tekster for at de skulle bli hellig skrift, ei heller at det skulle være biografier om Jesu liv. Tekstene er skrevet for å vekke tro hos leseren at Jesus er Kristus, er Guds Salvede, er Guds Sønn. Senere har Kirken erkjent ved Den Hellige Ånds nærvær i Kirken at forfatterne av de fire evangeliene har vært inspirert av Den Hellige Ånd da tekstene ble skrevet.

Det Lukas og Matteus har felles når de skriver om Jesu barndom er at det skjer i kong Herodes tid, at Maria er forlovet med Josef, at Maria er blitt gravid ved Den Hellige Ånd, at det er en engel som gir dette til kjenne, at Maria ikke har hatt noe samkvem med Josef, at engelen sier at barnets navn skal være Jesus, at han fødes i Betlehem. Les mer «Jesu fødsel – Søndagsbladet 080117» →

Kjære menighet,

når vi vil be vesper har vi en hymne til utvalg som begynner slik: “Så går ein dag enn frå vår tid, og aldri kjem han att”. En daglig erfaring for oss mennesker. Vi lever i tiden. Men når vi forsøker å forstå tiden, er det som om den glipper fra oss. Vi befinner oss i en strøm som ikke opphører, men som flyter og flyter. Til tider kan tidens gang føles langsommere eller hurtigere for oss. Men sikkert er det at den beveger seg hele tiden.

For å føle oss mer hjemme i tiden kan vi forsøke å leve i nuet, la det forgangne være forgangent og la det fremtidige være fremtidig. Uten tvil et fornuftig råd, men likevel ikke lett å leve. Dessuten krever livet ofte nok vidsyn og planlegging eller det kan være viktig for å kunne forandre ting ved å huske og lære av tidligere hendelser. Les mer «Nyttår – Søndagsbladet 010117» →

Kjære menighet,

vi gleder oss over at Guds Sønn ble menneske i Jesus Kristus. Ved å feire hans fødselsdag hvert år blir denne Guds gave til verden nærværende igjen og igjen. Gud kom inn i vår verden for å erfare vår menneskelige virkelighet fra innsiden ved å dele alt med oss bortsett fra synden. Gud kom oss nærmere enn noen gang tidligere. Og han kom for å frelse oss, å åpne Guds himmel for oss, å gi oss fremtid. Slik Gud delte vår virkelighet slik er vi invitert til å dele Hans virkelighet når timen er kommet. En virkelighet vi vil dele i evighet. Hvordan skal vi kunne fatte slik en gave? Det kan bare begripes som en dyp kjærlighet som sprenger alt vi kan forestille oss som kjærlighet.

En kjærlighet som strømmer ut av Guds indre liv, en kjærlighet i fylde mellom Treenighetens tre personer i Gud. En kjærlighet uten grenser og uten ende. En kjærlighet som gjorde skaperverket mulig og mennesket i Guds bilde. En kjærlighet som skinner som lys i verdens mørke. En kjærlighet som gir liv.