Foran oss alle ligger en ukjent framtid. Ingen av oss vet hva morgendagen vil bringe. Men i dagens evangelium møter vi en som kjenner framtiden og som ønsker å lede oss gjennom livet.
Jesus kaller seg her for den gode hyrden. Altså ikke bare en god hyrde, men den beste som finnes.
På gresk finnes det to ord for god. Det ene betyr god i moralsk forstand, det andre betyr også vakker, vel skikket til. Det er det siste ordet som er brukt her. Ingen er så godt skikket til å være hyrde som Jesus. Det første han sier om seg selv er: ”Jeg gir mitt liv for fårene”
Det var ikke ufarlig å drive med sauedrift på Jesu tid. Sauene kunne falle utfor bratte fjellskrenter og det kunne være meget farefullt å hente de opp igjen. Men hyrden hadde sin typiske stav med en stor krok på, som han kunne rekke ned og hente dem opp med.
I tillegg lurte farlige dyr, både løve, ulv, hyene og bjørn. Røverbander herjet også i fjelltraktene. Til forsvar hadde hyrden en kjepp som var tykk i den ene enden og fungerte nesten som en klubbe. Det er disse David tenker på i Salmen:
For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
En god hyrde kunne risikere livet når han skulle forsvare fårene sine. Leiekaren derimot, som ikke eide fårene, han flyktet i slike situasjoner. Han tenkte bare på seg selv, ikke på fårene. Han levde av, ikke for flokken.
Men ble hyrden drept, gikk det ille med saueflokken. Enten kom da de ville dyrene til å drepe mange av sauene og de andre ble spredt omkring uten å ha noen til å lede seg, eller så ville røvere ta dem med seg. Noe verre enn at hyrden døde kunne ikke hende med en saueflokk.
Men her sprenges hyrdebildet når det gjelder Jesus. For det beste som har hendt, er at Jesus ga sitt liv for oss. Leiekaren i teksten er kanskje et bilde på datidens åndelige ledere. De trodde at de hadde skaffet Jesus av veien for godt da de fikk hengt han på korset. Men det som så ut som et nederlag, skjedde helt i samsvar med Guds plan.
Sammen med hyrden har vi ingenting å frykte. Han er den sterkeste.
Jesus sier ”Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg”. Man holder sauer både for å få kjøtt og ull, på Jesu tid var det mest for ullas skyld. Så en hyrde kunne ha sauene i mange år. Derfor utviklet det seg etter hvert et dypt kjennskap mellom hyrden og hjorden. Han kjente sauene ved navn og de kjente stemmen hans og fulgte ham.
Verbet kjenne betyr nemlig mer enn å ha kunnskap om. Det uttrykker et personlig forhold til en annen person.
Jesus lever og kjenner oss fullt ut. Og fordi Jesus lever derfor kan han også lede oss.
Jeg får lov til å følge ham som elsker meg så høyt at han ga sitt liv for meg. Her får jeg bruke alle mine evner og gaver i hans gode plan. Jeg får lov til å bety noe i evighets-sammenheng. Det gir livet mening og innhold.
Vi har mange stemmer rundt oss, som skal ha oss til å gjøre ting, å si ting, og å være på en spesiell måte. De fleste har vel noen som presser oss, så vi merker: Jeg er ikke meg selv når jeg er sammen med dem. Mens med andre så trives jeg med å være meg. Jeg føler at det er plass til meg, ikke bare til den de ønsker at jeg skal være. De får meg til å yte mitt aller beste.
Jesus er en god leder, han vil lede oss til det som er det gode, som vi opplever som godt, og som vi kan vite er godt for alle. Han gir oss en ny fremtid, ved å si: Følg meg! Du skal få være med på det som jeg holder på med, og det er det viktigste i hele verden.
P. Arne Marcos Blogg 