Kjære menighet,

nylig ble Herrens grav i Gravkirken i Jerusalem gjenåpnet etter en lengre tid med restaurering og arkeologiske undersøkelser. Vi kjenner til graven fordi det ble aldri glemt i hvilken grav Herren hadde ligget. Etter oppstandelsen ble den holdt i hevd. Ingen andre er noensinne senere blitt lagt i den.

Men la oss se hva graven betyr teologisk. Det er selvfølgelig ikke slik at dens tomhet bekrefter oppstandelsen, selv om tomheten er en logisk konsekvens av oppstandelsen. Nei, det som er meget mer sentralt i troen enn den tomme graven, er det som skjer etter at graven ble lukket, før oppstandelsen: Herrens nedfart til dødsriket. Les mer «Oppstanden – Søndagsbladet 160417» →

Skjærtorsdag 13. april:

Stabekk: kl 17.00 Skjærtorsdagsliturgi på polsk.
Stabekk: kl 19.00 Skjærtorsdagsliturgi på norsk.
Eikeli: kl 17.00 Skjærtorsdagsliturgi på engelsk.

Langfredag 14. april:

Stabekk: kl 15.00 Korsveiandakt på norsk.
Stabekk: kl 17.00 Pasjonsgudstjeneste på polsk.
Stabekk: kl 19.00 Pasjonsgudstjeneste på norsk.
Eikeli: kl 15.00 Pasjonsgudstjeneste på engelsk. Les mer «Påskegudstjenester i Asker og Bærum» →

Kjære menighet,

i dag, den femte søndag i fastetiden, trer vi inn i pasjonstiden. Korset i kirken er nå dekket til for å understreke den spesielle tiden vi går inn i. Vi skal ikke se Herren på korset før langfredag.

Dramaet om vår Herre Jesus Kristus tilspisser seg nå. Vi nærmer oss det helt sentrale og avgjørende sentrum i vår tro, Herrens død og oppstandelse. Heri ligger nøkkelen til vår frelse. Den er knyttet til Herrens nedferd til dødsriket, det sted i skaperverket hvor Sønnen trer inn i den største mulig avstanden til Faderen. Det er fra dette sted han står opp fra de døde. Det betyr at ingen kan komme lenger bort fra Faderen enn det Sønnen har vært. Han har omfavnet hele virkeligheten ved seg selv. Frelsen i form av evig liv er åpnet gjennom dette. Les mer «Herrens pasjon – Søndagsbladet 020417» →

Kjære menighet,

i konfirmasjonsundervisningen hadde jeg en enhet med fermlingene om likkledet i Torino, etter min mening det mest spennende relikvie vi har. Jeg har laget en presentasjon med Apple Keynote og som jeg gjerne kan vise menigheten ved en passende anledning.

En av de mange spennende sider ved kledets bilde, er at har inspirert mange ikonmalere etter at kledet ble gjenoppdaget i Edessa i 525. Det hadde blitt gjemt på et sted i bymuren i år 57 da kong Ma’nu VI begynte å forfølge de kristne og å ødelegge alle kristen kunst og gjenstander. Les mer «Kristi ansikt – Søndagsbladet 260317» →

Kjære menighet,

bønnen Kristus lærte oss å be, «Fader vår», slutter med alvorlige bønner. De er gitt for å forhindre at vi glir inn i en gal sorgløshet. De er en formaning. Det snakkes om fristelse, anfektelse og om det ondes trussel. Disse sluttbønnene minner om ordene Jesus avslutter sin offentlige prekenvirksomhet med ifølge Markus: «Det jeg sier til dere, det sier jeg til alle: Våk!» (Mark 13,37).

Fra et bibelvitenskapelig standpunkt er det viktig å gjøre oppmerksom på at bønnen: «led oss ikke inn i fristelse» ikke kan forstås på den måten at Faderen setter opp feller for å lede oss inn i situasjoner som kan føre til synd. Den hebraiske formen på bønnens språk måtte oversettes til dagens språk omtrent slik: «La oss ikke havne i fristelse og ikke gå under i fristelse! Hjelp oss i fristelsen!» Den hellige Paulus hjelper oss med den rette forståelsen, når han skriver: «Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut» (1. Kor 10,13bc). Forfatteren av Jakobs brev sier tydelig, at Gud ikke er den som frister: «Ingen som blir fristet, må si: ‘Det er Gud som frister meg’. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen» (Jak 1,13). Les mer «Fristelse – Søndagsbladet 190317» →

Kjære menighet,

i denne søndagens evangelium hører vi om Herrens forklarelse oppe på et høyt fjell. Tre av disiplene, Peter, Jakob og Johannes får se Herrens indre virkelighet for en kort stund. De får se det lyset som Gud er, et lys av en utenomjordisk ekstrem skjønnhet. Men det er et lys man ikke kan bli i, da det er i Guds virkelighet og ikke i vår. Lyset viser til oppstandelsens herlighet som ligger foran Herren for å hjelpe de tre disiplene til å forstå hva som kommer til og skje. Lyset viser også til vår egen fremtidige oppstandelse hvor vi skal tre inn i det samme lyset.

Lyset er et viktig budskap ved fastetidens begynnelse. Fastetiden skal åpne oss for det nye lyset i påsken og er derfor en gledens tid. Det vi velger å gjøre i fastetiden skal vekke denne gleden på ny i oss og løfte oss opp mot det som kommer. Lektyre, musikk eller aktiviteter som virker i denne retning ved å løfte oss, er positivt i fastetiden. Les mer «Lys i fasten – Søndagsbladet 120317» →