Kjære menighet,
i denne søndagens evangelium hører vi om Herrens forklarelse oppe på et høyt fjell. Tre av disiplene, Peter, Jakob og Johannes får se Herrens indre virkelighet for en kort stund. De får se det lyset som Gud er, et lys av en utenomjordisk ekstrem skjønnhet. Men det er et lys man ikke kan bli i, da det er i Guds virkelighet og ikke i vår. Lyset viser til oppstandelsens herlighet som ligger foran Herren for å hjelpe de tre disiplene til å forstå hva som kommer til og skje. Lyset viser også til vår egen fremtidige oppstandelse hvor vi skal tre inn i det samme lyset.
Lyset er et viktig budskap ved fastetidens begynnelse. Fastetiden skal åpne oss for det nye lyset i påsken og er derfor en gledens tid. Det vi velger å gjøre i fastetiden skal vekke denne gleden på ny i oss og løfte oss opp mot det som kommer. Lektyre, musikk eller aktiviteter som virker i denne retning ved å løfte oss, er positivt i fastetiden.
Fredag med sitt vakre solskinn og snille temperatur ble en slik oppløftende dag for meg. Jeg valgte å gå en tur ved Høvikodden, også ut på isen for å få et annet blikk i det sterke sollyset. Deretter gikk jeg inn i museet og fikk endelig sett utstillingen av Irma Salo Jægers malerier som jeg for lengst hadde bestemt for å skulle se. Dette er en positiv og oppløftende utstilling og svarte til min forventning. Malerienes farger lyser opp tilværelsen og gjorde meg som betrakter lys til sinns. Hun får frem en skjønnhet i fargene og fargenes sammensetning som gir en positiv og bevegende opplevelse. Etter min mening noe godt for fastetiden som løfter sinnet mot det guddommelige. Skjønnheten her peker mot den større skjønnhet der.
Bildene er nonfigurative men er likevel stramt og geometrisk komponert. Det gir harmoni og balanse i bildene. Innholdet er på ingen måte tilfeldig. Fargesammensetningen følger ofte grunnfargene, men gjerne i forskjellig grader av fargene, men likevel slikt valgt at det er en dyp fargeharmoni i bildene. Likevekten i fargene gir bildene balanse.
Komposisjon i bilder er viktig og for meg som er glad i å fotografere synes jeg at jeg lærer komposisjon av å se malernes bilder. Et maleri har en helt annen tilblivelsesprosess og komposisjonen kan planlegges nøye. I fotografiet har man ofte bare et øyeblikk for å komponere motivet. Men likevel kan det være utslagsgivende for et fotos vellykkethet at fotografen treffer med komposisjonen. Henri Cartier-Bresson som brukte og preget begrepet «The Decisive Moment» i fotografiet, var seg meget bevisst komposisjonen. For å kunne finne det avgjørende øyeblikk, stod han ofte lenge i tålmodighet på et sted hvor han håpet det ville inntreffe øyeblikket som var verdt å holde fast. Lang erfaring gjorde at hans fotografier har noe spesielt ved seg.
Men tilbake til Salo Jæger. Bildene hennes er ikke bare vakre lysende farger, men bildene har fått ofte poetiske titler av henne. Som f.eks. «Gjennomlyst», «Farger til marikåpe», «Varm sand», «Blålig sonate», «Sangen fra havet». Dette bringer en videre dybde til bildene som gjør dem interessant å reflektere over. Det er gode sittemuligheter for å betrakte bildene. De fleste er av ganske stort format, så de kan også sees med en viss avstand.
Det er også laget en vakker katalog til utstillingen som jeg synes er meget passende valgt. Det interessante er at gjengivelsen av bildene går kronologisk bakover, fra 2016 til sent femtitall. Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår det valget, selv om utstillingen vil være retrospektiv. Men det er en oppbyggelig opplevelse å se utstillingen.
P. Arne Marcos Blogg 