Kristi ansikt – Søndagsbladet 260317

Kjære menighet,

i konfirmasjonsundervisningen hadde jeg en enhet med fermlingene om likkledet i Torino, etter min mening det mest spennende relikvie vi har. Jeg har laget en presentasjon med Apple Keynote og som jeg gjerne kan vise menigheten ved en passende anledning.

En av de mange spennende sider ved kledets bilde, er at har inspirert mange ikonmalere etter at kledet ble gjenoppdaget i Edessa i 525. Det hadde blitt gjemt på et sted i bymuren i år 57 da kong Ma’nu VI begynte å forfølge de kristne og å ødelegge alle kristen kunst og gjenstander.

Et av ikonene er ikonet «Kristus panokrator» fra Sinai. Det ble malt i år 531, bare seks år etter at likkledet ble funnet igjen. Noe av trekkene fra likkledets ansikt er: øynene er ikke på samme nivå, øyebrynet over venstre øyet er buet noe høyere enn over det høyre, litt store øyne, ofte med hårlokker i pannen (som på likkledet egentlig er blod rent nedover). Ikonet er avbildet oppe til høyre. Under er ikonet lagt sammen med  ansiktet fra likkledet og man ser tydelig likheten. Forskeren som gjorde dette, dr. Alan Whanger, oppdaget at det er 170 punkter med kongruens mellom ikonet og ansiktet på likkledet. Når man tenker på at langt færre punkter er nødvendig for å finne en match i et fingeravtrykk eller i et ansikt i kriminell etterforskning, så er det hevet over enhver tvil at maleren av ikonet «Kristus panokrator» har malt ikonet etter likkledets ansikt. Dette ikonet henger i Sta. Katarinaklosteret i Sinai.

Det samme er funnet i en mosaikk i Ravenna også fra tidlig 6. århundre, samt i mynter preget i 692 av den bysantinske keiser Justinian II (685-695). På myntens bilde fant dr. Whanger 145 kongruenspunkter.

Jeg synes dette ikonet er vakkert. Mens likkledet er meget fascinerende og spennende. Det jeg har skrevet om her, er bare en av de mange sider vitenskapen har funnet ut gjennom forskningen på likkledet. Forresten er det på sin plass å nevne her at C14-testen som ble gjort for rundt 30 år siden og som har datert likkledet til fra rundt det 14. århundret, allerede for mer enn 20 år siden ble tilbakevist av det samme instituttet som feilaktig. Prøven ble tatt fra en påsydd stoffbit. Likkledet har blitt utsatt for forskjellige skader, blant annet i hjørnene både fra brann, men også fra å ha blitt holdt av mange hender i århundrenes løp. Det egentlige stoffet ble ikke brukt i testen. Dessuten har nettopp brannene umuliggjort riktige C14-tester.