Kjære menighet,
nylig avsluttet jeg Aldous Huxleys «Fagre nye verden» i den nye oversettelsen på norsk. Jeg hadde lest den tidligere på engelsk. Jeg synes det er en god bok som fortsatt er meget aktuell i sin fremtidsvisjon selv om den er skrevet i 1932. De siste debatter om fostre med Dows-syndrom satt i gang av Sterri, eller om menneskeverd, viser at Huxley så farene når mennesket vil perfeksjonere seg selv og ikke godt seg som det er. I bunnen ligger det et ønske om å skulle spille gud i skaperverket, samtidig som det viser at ironien om Adam og Evas fall for fristelsen til å erkjenne som Gud i Det gamle testamentet, er like aktuell fortsatt. De erkjente bare at de var nakne, blottstilt overfor hverandre og overfor Gud.
Veien til sorteringssamfunnet som Huxley så godt utmaler ut fra hans samtids muligheter, er en vei vi har begynt å gå. Også «idealene» om å forandre på kroppen (dersom de da ikke dreier seg om nødvendige kosmetiske inngrep etter ulykker) og lage «skjønnhet», ligger i samme gate.
Tydeligvis ønsker man med slike grep å mestre livet. Men det spørs om man har riktig forestilling om livet i utgangspunktet. Er det ikke heller slik at vi er mer levende når motsetningene er synlige og erfarbare, som lys og mørke, glede og smerte, frisk og syk, liv og død? Og før vi fristes til å bebreide Gud for noe, bør vi ikke betrakte korset og se på alle plan hva Gud i sin Sønn gikk gjennom selv?
Det er selvfølgelig ikke lett å bære et liv som er handikappet eller begrenset på annen måte. Men som troende kan vi se dette som noe som bare tilhører denne delen av vår eksistens. I vår fremtidige virkelighet ville ikke slik handikap eller begrensninger finnes.
Likefullt er det riktig og godt at forskning og medisin arbeider på en positiv måte for å lindre og hjelpe der det er mulig. Men aldri ta liv eller sortere bort det som kan synes oss begrenset.
Videre er det meget problematisk at FRP vil forby omskjæring av guttebarn uten respekt for jødene som har det som en 4000 år gammel tradisjon. At man ikke forstår den religiøse betydningen får så være, men man må holde ut at dette er viktig i jødenes pakt med Gud. Jeg har full forståelse for våre jødiske landsmenn når de tolker dette forslaget som et ønske om at jødene forlater vårt land. Dette kan vi ikke være bekjent av og det er en skam at et parti som har regjeringsansvar inntar en slik posisjon.
P. Arne Marcos Blogg 