Kjære menighet,

dessverre møter vi i nyhetene av og til meldinger om mulige kriger, for tiden aktualisert gjennom konflikten mellom USA og Iran. Det minner meg om at jeg for en del år siden holdt et innlegg om fred. Jeg gjengir her en del av innholdet da temaet forblir aktuelt for oss.

Fred er noe mennesker flest ønsker seg. I kristen tro er freden bygget på Herren selv, på Jesu Kristi fredsgave. Da han kom til apostlene påskedag, var fred det første han ønsket dem.

Men det er ikke den freden vi mennesker kan lage, men den fred som er i Gud og som Gud vil dele med oss. Det er en fred som hvert enkelt menneske kan motta ved å åpne seg for Guds vilje og være lydig til den. Det er en fred som vekkes ved Den hellige Ånds virke i de troendes hjerter. Ut ifra Guds evige fred og kjærlighet, kan menneskene gjøre seg håp om å skape en ekte og varig fred blant menneskene. Slik kan verden bli ny. Freden begynner i hvert enkelt menneskes hjerte som søker det gode. Les mer «Fred – Søndagsbladet 300619» →

Kjære menighet,

skolene har begynt sin ferie og snart vil mange av våre familier reise nært eller fjernt på ferie. Ønsket er selvfølgelig å få slappet av og/eller få avveksling gjennom andre aktiviteter enn det hverdagene byr på. Da vår Herre sendte ut disiplene for å gjøre de første misjonserfaringer, ville han etterpå ta dem med til et sted hvor de kunne hvile og samle krefter. All innsats bør balanseres med fornuftig og tilstrekkelig hvile. Det håper jeg mange får oppleve i løpet av ferien.

Hva man enn planlegger å gjøre i ferien, kan det være at man gjerne ønsker å fotografere. Dette er særlig aktuelt dersom man reiser til et sted man aldri har vært før. Siden jeg er glad i å fotografere og det er en god stund jeg har skrevet noe rundt dette, synes jeg feriestarten er en passende anledning med noen nye tanker. Les mer «Fotografering – Søndagsbladet 230619» →

Kjære menighet,

neste søndag skal vi feire festen for Kristi Legeme og Blod. Som i fjor vil vi feire en felles messe  ute på plassen bak kirken. Det vil gi oss mulighet til å være sammen som menighet ved denne viktige anledningen som markerer at Kristus er sentrum i menighetens liv.

Vi planlegger å ha noen innslag fra menighetens ulike grupper. Etter messen vil vi som i de tidligere år gå i prosesjon til altre som vi forbereder kommende lørdag eller søndag morgen. De ulike deler av prosesjonen vil også være preget av ulike grupper. Les mer «Kristi Legemesfest – Søndagsbladet 160619» →

Kjære menighet,

forrige søndag hørte vi biskop Bernt Eidsvigs brev til menighetene om å støtte Caritas og vi fikk hørte også en appell fra en av Caritas’ representanter som var med i messen.

Caritas Norge støtter forskjellige prosjekter i forskjellige land på de ulike kontinenter. Caritas er meget anerkjent som nødhjelpsorganisasjon og myndighetene øker det Caritas samler inn flere ganger for å kanalisere midler på en god måte. Caritas er nemlig den organisasjonen hvor minst mulig av beløpene går til administrasjon.

Men hva er historien til Caritas? Den første Caritas-organisasjon som var den tyske, ble grunnlagt i Köln i 1897 (Deutscher Caritasverband) på initiativ av prelat Lorenz Werthmann, og fikk nasjonalt hovedkvarter i Freiburg im Breisgau. Kort etter fulgte flere nasjonale Caritas-organisasjoner i Sveits (1901), Østerrike (1903) og USA (Catholic Charities, 1910). Les mer «Caritas – Søndagsbladet 090619» →

Kjære menighet,

det finnes en legende som forteller at da Kristus fór opp til himmelen, så spurte englene ham om hvordan det ville gå videre med Guds rike på jorden. «Jeg har jo mine disipler på jorden», svarte Kristus. Men englene så hvor ubetydelige, hvor svake og redde disiplene var og spurte forskrekket: «Herre, har du virkelig ingen annen, ingen bedre plan?» Og Kristus svarte: «Nei, en annen plan har jeg ikke.»

Før Sønnen vendte tilbake til Faderen, gav han disiplene i oppdrag å utbre Kirken over hele verden ved å forkynne evangeliet og gjøre alle folkeslag til hans disipler.

Når vi betrakter Kirkens historie og alt som er skjedd siden disiplene fikk dette oppdraget, kan vi undres over at Kristus, valgte å gjøre det slik og ikke på en annen måte. Kunne han ikke ordnet det slik, at det hele kunne vært annerledes, at vi hadde kunnet få lov til å komme inn i himmelen med en gang? Hvorfor denne anstrengelsen med å forkynne og gå ut i hele verden? Les mer «Himmelfart – Søndagsbladet 020619» →

Kjære menighet,

i går døde en pater i min tyske provins av ordenen som ledet vårt studiehus i Münster de siste årene av mine studier. Det er pater Friedhelm Geller SSCC. Han var født i 1939 og avla løftene i ordenen i 1960 og ble presteviet i 1965. Han fortsatte sin utdannelse i engelsk og journalistikk i Wien og Münster og avla i 1970 statseksamen. En slik eksamen er nødvendig i Tyskland for å kunne virke for eksempel som lektor ved et gymnas.

P. Friedhelm var en dyp kjenner av vår ordens historie og spiritualitet . Hans kunnskap førte ham rundt til de mange steder i verden hvor vår orden virker for å undervise brødre og søstre i de forskjellige etappene av utdannelsen vår. Han holdt også retretter i mange av landene. Han var språkkyndig og oversatte meget til tysk fra andre språk. I mange år var han redaktør for den tyske provinsens tidsskrift «Der Apostel». Tidsskriftet har en lang historie og med et opplag på nær 5.000 når ordenen mange. Les mer «P. Geller – Søndagsbladet 260519» →

Kjære menighet,

av og til ser jeg gjennom mine digitale arkiver. Jeg har tatt vare på alle elektroniske dokumenter i det minste fra 1990. Jeg sletter så og si aldri noe, da man aldri kan vite hva som kan brukes i en annen sammenheng siden. Riktignok kan ikke alt åpnes umiddelbart. Men det finnes alltid veier til gjenåpning. Så i dag vil jeg dele med dere en lederartikkel fra 1997 i datidens Søndagsbladet i St. Olav menighet i Trondheim:

«Et bekortet liv?

Nå har det rablet for lederskribenten vil mange tenke. Kan han ikke norsk lenger? Enhver vet jo at ‘bekortet’ ikke er et korrekt ord. Men likevel vil jeg foreslå at det innføres i det norske språket som et nyord. Hvorfor? Les mer «Kort – Søndagsbladet 190519» →

Kjære menighet,

i år er det 10 år siden min medbror pater Damian de Veuster ble helligkåret av pave Benedikt XVI. Dette skjedde den 11. oktober 2009. Men minnedagen hans er den 10. mai. På den datoen kom han i sin tid til de spedalske på Molokai, en av øyene i Hawaii. Det er altså ikke hans dødsdag hvor han minnes, noe som ville vært det vanlige i Kirken. Den var den 15. april 1889. Men fordi hans ankomst til de spedalske betød at han gav opp det friske livet her, valgte Kirken den 10. mai 1873 som minnedag for denne store helgenen i nestekjærlighet.

Han virket 16 år blant de spedalske og gav seg helt til dem. Han bekymret seg ikke om sin egen helse og delte livet med de syke. Dette førte til at han selv ble spedalsk. Han fikk diagnosen i 1885 og nå kunne han virkelig si «vi spedalske». Han var virkelig blitt en av dem. Les mer «St. Damian – Søndagsbladet 120519» →

Kjære menighet,

for en ukes tid siden ble jeg ferdig med å lese en bok av David Wallace-Wells. Bokens tittel er «The Uninhabitable Earth. A Story of the Future». Den er utgitt 2019 på Allen Lane forlag. Forfatteren er nestledende redaktør i New York Magazine. I juli 2017 offentliggjorde han et hovedoppslag om hvordan worst-case scenariene ser ut for den globale oppvarmingen. Til nå er det den mest leste artikkel i magasinet og som utløste den mest omfattende debatten de har hatt.

Dette førte til at han bestemte seg for å skrive denne boken. Den består av omfattende beskrivelser av den aktuelle situasjonen. Klimaforandringene er ikke noe som kommer til skje i fremtiden. De skjer nå. Spørsmålet til oss er bare hvor ille vi ønsker at det skal bli ved enten å handle tilstrekkelig eller ikke. Les mer «Jorden – Søndagsbladet 050519» →

Kjære menighet,

er det riktig å beskrive den hl. Thomas som vantroende? Var han mindre troende enn de andre apostlene? Man har kalt ham vantroende fordi han sa: «Får jeg ikke se merkene etter naglene i hans hender og legge min finger i dem, og får jeg ikke legge hånden i hans side – da kan jeg umulig tro det.» Men var ikke også de andre apostlene med Peter vantro da kvinnene fortalte dem om den tomme graven? Hadde ikke disiplene ansett det som «løst snakk» (Luk 24,11)? Og kommenterte ikke evangelisten at «de nektet å tro det»?

Kanskje kan vi tyde Tomas mistro på en helt annen måte: Vi kan se i ham en skikkelse fra vår egen tid. Vil ikke vi i vår tid forstå alle mysteriene rundt mennesket, naturen og livet? Blir det ikke ubønnhørlig forsket, søkt og eksperimentert? Hvem vet hva som skjer i alle verdens laboratorier? Og må ikke troen også stå på den vitenskapelige forskningens sikre fundament? Vi kan løpe etter enhver guru som hevder å være utvalgt av Gud og sendt til menneskene. Vi har rett til å spørre om ekthet og identitet. Det var kun det Tomas gjorde. Les mer «Thomas – Søndagsbladet 300419» →