Fred – Søndagsbladet 300619

Kjære menighet,

dessverre møter vi i nyhetene av og til meldinger om mulige kriger, for tiden aktualisert gjennom konflikten mellom USA og Iran. Det minner meg om at jeg for en del år siden holdt et innlegg om fred. Jeg gjengir her en del av innholdet da temaet forblir aktuelt for oss.

Fred er noe mennesker flest ønsker seg. I kristen tro er freden bygget på Herren selv, på Jesu Kristi fredsgave. Da han kom til apostlene påskedag, var fred det første han ønsket dem.

Men det er ikke den freden vi mennesker kan lage, men den fred som er i Gud og som Gud vil dele med oss. Det er en fred som hvert enkelt menneske kan motta ved å åpne seg for Guds vilje og være lydig til den. Det er en fred som vekkes ved Den hellige Ånds virke i de troendes hjerter. Ut ifra Guds evige fred og kjærlighet, kan menneskene gjøre seg håp om å skape en ekte og varig fred blant menneskene. Slik kan verden bli ny. Freden begynner i hvert enkelt menneskes hjerte som søker det gode.

Herren oppfordret menneskene til en radikal fredsholdning: «Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere» (Matt 5,44).  Dette er noe som sprenger våre menneskelige grenser og krever en grunnholdning som mange i vår verden er fremmed for. Det er en holdning som krever at man er villig til å overvinne seg selv, til å se bort fra seg selv, og som bygger på en dyp kjærlighet til den neste.

Den katolske kirkes katekisme understreker at fred i verden er nødvendig for at «menneskets liv skal aktes og vokse» (2304). Det leder til det kritiske spørsmålet om livet virkelig aktes tilstrekkelig i vår moderne sivilisasjon. Kirken sier «ethvert menneskeliv, fra unnfangelsesøyeblikket av inntil døden, er hellig fordi personen er villet for sin egen skyld i den levende og hellige Guds bilde og likhet» (2319). Både abort og eutanasi er angrep på menneskets liv. Et samfunn som tillater dette, vil ikke kunne skape ekte fred.

Katekismen understreker også at fred ikke bare er «fravær fra krig og begrenser seg ikke til likevekt mellom motstridende parter». Nei, fred må være at alle våpen fjernes og at vi får en våpenfri verden. Det er det som faktisk skal være grunnlaget for Nobels fredspris, arbeidet for en fredelig verden uten våpen. Han forstod hvor viktig en verden uten våpen vil være for å sikre menneskenes fremtid.

Kristus priser dem salig som skaper fred (Matt 5,9). Derfor sier katekismen videre at «de som avstår fra vold og blodsutgytelse, og som griper til midler som er tilgjengelige for de svakeste i forsvaret av menneskerettighetene, avlegger et vitnesbyrd om evangelisk kjærlighet, under forutsetning av at dette gjøres uten skade for andres og samfunnets rettigheter og plikter» (2306).

Allerede i Det gamle Testamentet fikk menneskene budet om at de ikke skal slå i hjel. Gud vil ingens død. Derfor må ethvert samfunn unngå krig og vold i så stor grad som mulig.

På veien til fred må det arbeides for sosial rettferdighet og unngå at det blir for store forskjeller mellom fattig og rik, både innenfor et land, men også i forholdet mellom landene. Ingen har rett til mer enn andre.

Fred er noe vi mennesker må stå sammen for å kunne skape. Om man er troende eller ikke, om man er kristen eller ikke, så burde det være mulig å kunne være samlet om et inderlig ønske om å skape fred.