Kjære menighet,
skolene har begynt sin ferie og snart vil mange av våre familier reise nært eller fjernt på ferie. Ønsket er selvfølgelig å få slappet av og/eller få avveksling gjennom andre aktiviteter enn det hverdagene byr på. Da vår Herre sendte ut disiplene for å gjøre de første misjonserfaringer, ville han etterpå ta dem med til et sted hvor de kunne hvile og samle krefter. All innsats bør balanseres med fornuftig og tilstrekkelig hvile. Det håper jeg mange får oppleve i løpet av ferien.
Hva man enn planlegger å gjøre i ferien, kan det være at man gjerne ønsker å fotografere. Dette er særlig aktuelt dersom man reiser til et sted man aldri har vært før. Siden jeg er glad i å fotografere og det er en god stund jeg har skrevet noe rundt dette, synes jeg feriestarten er en passende anledning med noen nye tanker.
Digitaliseringen av fotograferingen har ført til en meget rask teknisk utvikling på alle plan. Alle kameraer er i dag lengt bedre enn de fleste var for fem år siden. Men selvfølgelig kan man ta gode bilder med eldre kameraer. Evnen til å fotografere er ikke avhengig av kameraet, men av personen som betjener kameraet. Noen tror man må ha det dyreste og beste for å ta gode bilder, men det er feil. Det som er teknisk nytt med dagens kameraer, er evnen til høyere oppløsning og bedre lysfølsomhet. Det henger både sammen med utviklingen av sensorene i kameraene, men også med evnen til å omsette datene fra sensorene til bilder.
Så det er fullt mulig med mange av dagens kameraer å ta bilder med ISO 25600 eller 51200. Enkelte kan gå adskillig høyere enn det. I filmens dager var ISO 3200 det høyeste. Det betyr at man kan ta bilder i omgivelser med langt mindre lys enn før. Eller i dag har mange kameraer en lukketid ned til 1/32000 sekund, også utenkelig før. Antall pixler øker raskt i sensorene og i mellomformat finnes det sensorer med 100, 150 eller 400 megapixler. Såkalte fullformat kommer nå med opp mot 50, mens APS-C har 26. Og alt dette kommer sikkert til å utvikle seg videre. Et problem med denne raske utviklingen er at det er vanskelig å få solgt eldre kameraer igjen, da de fort blir for «gamle».
Utenom kameraet i mobiltelefonen, hvor Huawei er i øyeblikket det ledende merket, finnes det kompakt-, mikro tre-fire- , APS-C-, fullformat- og mellomformat-kameraer. Jo større sensor, jo dyrere system.
Men uansett hvilken størrelse man skulle velge, er alle i stand til i dag å ta gode bilder. Til vanlig er nok fotografen et større problem enn kameraet. Skulle jeg anbefale kameraer, så ville jeg i kompaktklassen gå for et Sony RX100 eller Panasonic Lumix kamera. I mikro tre-fire, Panasonic eller Olympus. I APS-C Fujifilm. Men i fullformat Canon, Sony eller Nikon mens i mellomformat igjen Fujifilm, eventuelt Hasselblad. Disse siste har jeg på ingen måte råd til selv.
Når jeg tenker på kameraer som egner seg til reise og ferier, ville jeg ikke kjøpe noe med større sensor en APS-C. Fullformat og mellomformat (som er større en fullformat), blir for tunge og store til at de er greie å ta med seg. APS-C systemet til Fujifilm utmerker seg ved at de har mange relativt lette objektiv, men med meget gode optiske egenskaper.
Det sies ofte at det beste kameraet er det man gjerne tar med seg overalt. Og det kan selvfølgelig være i mobiltelefonen, da man mer eller mindre alltid har telefonen med seg. Men kvaliteten på bildene er fremdeles ikke så bra som i riktige kameraer. God fotografering!
P. Arne Marcos Blogg 