Kjære menighet,
neste søndag skal vi feire festen for Kristi Legeme og Blod. Som i fjor vil vi feire en felles messe ute på plassen bak kirken. Det vil gi oss mulighet til å være sammen som menighet ved denne viktige anledningen som markerer at Kristus er sentrum i menighetens liv.
Vi planlegger å ha noen innslag fra menighetens ulike grupper. Etter messen vil vi som i de tidligere år gå i prosesjon til altre som vi forbereder kommende lørdag eller søndag morgen. De ulike deler av prosesjonen vil også være preget av ulike grupper.
Opprinnelsen til denne festen var et initiativ fra den salige Juliana av Mont Cornillon (1193-1258). Fra 1209 hadde hun ofte en visjon hvor hun så en fullmåne hvor det var brukket av et stykke. I en annen visjon fikk hun forklaringen: Det manglende stykket henviste til mangelen på en fest for Herrens Legeme i kirkeåret. Hun diskuterte sin visjon med sin skriftefar, Johannes av Lausanne, og flere betydelige teologer. Blant dem var den senere kardinallegat Hugo og ikke minst Jakob Pantaleon, erkediakon av Liège, som ble biskop av Verdun, patriark av Jerusalem og til slutt pave Urban IV.
Urban IV foreskrev Kristi Legemsfest (Corpus Christi), 60 dager etter påske, for hele Kirken i bullen Transiturus, som ble utstedt i noe forskjellige former den 11. august og 8. september 1264. Bullen var full av glødende lovprisninger til Det hellige Sakrament. Men på grunn av pavens død i oktober samme år, ble beslutningen først gjennomført under Avignon-paven Klemens V i 1311, etter et votum på konsilet i Vienne samme år.
I november 1317 utga pave Johannes XXII «De Klementinske dekretaler», en ny samling av kirkelige lover samlet av forgjengeren Klemens V, derav navnet. Dekretalene inneholdt teksten til Transiturus, og dermed ble Corpus Christi kjent i hele Vestkirken.
Pave Urban IV ga Thomas Aquinas (ca 1225-74) i oppdrag å skrive et officium til den nye festen. Men det er fortsatt omdiskutert om det var han som sammenstilte og forfattet messetekstene. Sikkert er det at han skrev sekvensen Lauda Sion og hymnene til officiet, Pange lingua og Verbum supernum.
Prosesjonen på Kristi Legemsfest er kommet til senere. Mellom 1275 og 1278 ble den første prosesjonen holdt i stiftet St. Gereon i Köln.
60 dager etter påske blir en torsdag. Men da det er mange land som ikke har den dagen som en offisiell fridag, feires festen i stedet på søndag. Dette tar Kirkens kalender «Ordo» høyde for. Det er fullt mulig å ferie dagen søndag i stedet for torsdag. Så i Norge er det vanlig å ferie Kristi Legeme og Blod to uker etter pinse.
Det spesielle ved prosesjonen er at vi bærer det Allerhelligste Altersakramentet i en monstrans. Tanken er at Kristi Legeme bæres ut av kirkerommet og «ut i verden». Riktignok er vår prosesjon beskjeden og kort. Andre steder kan den være lang. På den katolske landsbygden kan en prosesjon gå rundt hele landsbyen. Dette konkrete nærværet av Herrens Legeme velsigner omgivelsene og bringer nåde. Samtidig er det nåde å se Kristi Legeme. Velsignelsen med monstransen med sakramentet er den høyeste form for velsignelse i Kirken.
Jeg håper dagen blir til velsignelse for alle som er med og at været spiller på lag med oss. Uten at det nødvendigvis blir så varmt som ifjor …
P. Arne Marcos Blogg 