Kjære menighet,
i går døde en pater i min tyske provins av ordenen som ledet vårt studiehus i Münster de siste årene av mine studier. Det er pater Friedhelm Geller SSCC. Han var født i 1939 og avla løftene i ordenen i 1960 og ble presteviet i 1965. Han fortsatte sin utdannelse i engelsk og journalistikk i Wien og Münster og avla i 1970 statseksamen. En slik eksamen er nødvendig i Tyskland for å kunne virke for eksempel som lektor ved et gymnas.
P. Friedhelm var en dyp kjenner av vår ordens historie og spiritualitet . Hans kunnskap førte ham rundt til de mange steder i verden hvor vår orden virker for å undervise brødre og søstre i de forskjellige etappene av utdannelsen vår. Han holdt også retretter i mange av landene. Han var språkkyndig og oversatte meget til tysk fra andre språk. I mange år var han redaktør for den tyske provinsens tidsskrift «Der Apostel». Tidsskriftet har en lang historie og med et opplag på nær 5.000 når ordenen mange.
Hans redaktøransvar førte til at han ble en av de første i provinsen som arbeidet med PC. Da han kom til vårt hus i Münster sommeren 1986, fikk jeg oppgaven og finne en PC for ham. Den var etter datidens forhold bra utstyrt, men kostet langt mer enn de vanlige PCene i dag. Men det var nødvendig for alle hans tekst arbeider. I og med at jeg fortsatt tilhørte kommuniteten i studiehuset til høsten 1990, var vi fire år i samme fellesskap.
De siste årene var preget av sykdom. Men han levde på en overbevisende måte hvor han aksepterte de nye realiteter han møtte på veien. Når jeg besøkte ham opplevde jeg ham som glad og fornøyd.
Han blir gravlagt nå på fredag som kommer, dagen mellom menighetens konfirmasjonsfeiring og førstekommunion, så det er umulig for meg å delta.
Med p. Friedhelms død er vi nå bare 31 igjen i provinsen. Det var 146 uten oss noviser da jeg trådte inn i 1983. De fleste er meget gamle, så vi kommer til å bli færre og færre for hvert år som går. Det er noe jeg ikke hadde forestilt meg den gangen for over 35 år siden. Det er unektelig underlig å tenke på at jeg kommer til å være blant en av de siste i provinsen om jeg får en normal livslengde etter dagens målestokk.
Nå er det slik at om en provins blir for liten i antall, kan den enten slås sammen med en annen, eller den kan få en regional status under generalledelsen i Roma. Om de siste kommer til å være i Tyskland eller flyttes til andre steder, vet vi ikke i dag. En vanskelighet er at en del av medbrødrene helst bare kommuniserer på tysk.
Selv om det ikke er en stor trøst, er utviklingen vi opplever ikke unik for oss. Mange ordener opplever det samme, ikke bare i Tyskland, men i mange europeiske land.
Men likevel har ordenen bestemt seg for å begynne et nytt prosjekt i erkebispedømmet Berlin. Planen er at i tillegg til en eller to fra den tyske provinsen, vil det komme to patres fra Indonesia og to fra Kongo. Det skal være en internasjonal kommunitet. Indonesia er det landet hvor vi har flest kall og hvor der er mange unge.
P. Arne Marcos Blogg 