Kjære menighet,

i sin biografi om den hellige Olav, skrev p. Olav Müller SSCC et kapittel om Karl den Stores betydning for Olav. Jeg siterer derfra i dag: «… Særlig én person ble det talt mye om. Det var Karl den Store (Karla-Magnus) – alle kristne kongers og fyrsters store ideal. Alt det store og merkelige som ble berettet om denne frankerkongen, må ha falt i Olav Haraldssons smak. Han likte denne karen godt og tok ham til forbilde i sin senere kongsgjerning. Da Olavs sønn flere år senere ble nøddøpt i Norge mens kongen sov, og Sigvat Skald ga ham navnet Magnus etter Karla-Magnus, ble kongen særs blid. Det langskipet han brukte under sjøslag da han kom tilbake til Norge, kalte han Karlshovde.

Skal vi forstå Olav Haraldsson som kristen statsmann, må vi vite litt om hans forbilde, keiser Karl den Store: De omfattende folkevandringene, som fant sted i Europa fra ca.350 – ca.600, skapte et forferdelig politisk, og ikke minst religiøst, kaos. … Europa ble et lappeteppe av små stater, som stadig lå i krig med hverandre. Noen av disse stammene var hedenske, andre gikk over til arianismen, som fornektet at Kristus var Gud. Både hedningene og arianerne forfulgte katolikkene. Les mer «Olav og Karl – Søndagsbladet 280719» →

Kjære menighet,

nå er det 50 år siden menneskene landet på månen og det er verdt å feries. Dagens medier tar opp igjen hele historien så det er mange muligheter til å sette seg inn i den. I sluttet av august skal det komme en kinofilm som inneholder mange opptak som ikke er vist tidligere. Filmen «Apollo 11» består bare av originale opptak.

Jeg har aldri glemt hvor jeg selv var den gangen. 10 år gammel tilbrakte jeg nemlig hele sommerferien i 1969 hos mine besteforeldre i Østerrike for å bli bedre i språket. Min morfar hadde latt bygge et feriehus i landsbyen Igls på høydedraget overfor Innsbruck. Her var vi som familie fra Norge på besøk om somrene.

Men dette året var jeg alene med mine besteforeldre. Min mor hadde tatt meg med til Østerrike, men etter to uker var hun reist hjem til Norge. Etter det fikk jeg åtte uker der, da jeg hadde fått lov til å gå ut av skolen to uker før ferien. Som eldste barnebarn var jeg først ute med denne muligheten. Men da min morfar døde året etter, ble jeg den eneste som fikk denne muligheten til å forbedre språket betraktelig som barn. Les mer «Månen – Søndagsbladet 210719» →

Kjære menighet,

det har vært en debatt i Vårt Land om kvinnelige prester i Den katolske kirken. I den forbindelse savner jeg en del teologisk relevante momenter.

Et moment er Kirkens overbevisning at hun (Kristi brud) ikke kan forandre på noe av det Herren bestemte. Det i seg selv er egentlig grunn nok om man respekterer Herren og ikke relativerer hans bestemmelse. Det han bestemte var å plukke ut 12 av de mannlige disiplene til apostler. Dette er helt essensielt og genuint for Kristus. Hvorfor gjorde han det?

Vi må se tilbake til jødedommen for å forstå dette. Da israelittene skulle forlate Egypt og gi seg på vandring til det lovede land, befalte Gud dem om å holde påskemåltid, det første i historien. Under dette måltidet virket hver familiefar som prest ved slaktingen av lammet. Les mer «Kvinnelige prester – Søndagsbladet 140719» →

Kjære menighet,

denne uken leste jeg en interessant kommentar om kunstig intelligens på nettsiden digi.no. Den er skrevet av administrerende direktør Jørn Seglem for SAS Institute i Norge. Tittelen er «Kunstig intelligens blir avgjørende i fremtiden: Sammen kan menneske og maskin redde liv».

Det er ikke lett å vurdere om det stemmer, men innledningsvis skriver han et viktig poeng: «Algoritmer fatter allerede beslutning som påvirker menneskers liv og helse, og får stadig større påvirkning i samfunnet. Det haster derfor å få plass et etisk rammeverk og gode rutiner for åpenhet og kontroll». Kommentaren hans handler først og fremst om bruk av kunstig intelligens i forbindelse med behandling osv. på sykehus. Blant annet for å få bukt med sykehusinfeksjoner. Han skriver at bare i Europa dør hvert år 37.000 mennesker av alvorlige sykehusinfeksjoner. Man håper at kunstig intelligens som overvåker infeksjonene kan redusere dette tallet. Les mer «KI – Søndagsbladet 070719» →

Kjære menighet,

dessverre møter vi i nyhetene av og til meldinger om mulige kriger, for tiden aktualisert gjennom konflikten mellom USA og Iran. Det minner meg om at jeg for en del år siden holdt et innlegg om fred. Jeg gjengir her en del av innholdet da temaet forblir aktuelt for oss.

Fred er noe mennesker flest ønsker seg. I kristen tro er freden bygget på Herren selv, på Jesu Kristi fredsgave. Da han kom til apostlene påskedag, var fred det første han ønsket dem.

Men det er ikke den freden vi mennesker kan lage, men den fred som er i Gud og som Gud vil dele med oss. Det er en fred som hvert enkelt menneske kan motta ved å åpne seg for Guds vilje og være lydig til den. Det er en fred som vekkes ved Den hellige Ånds virke i de troendes hjerter. Ut ifra Guds evige fred og kjærlighet, kan menneskene gjøre seg håp om å skape en ekte og varig fred blant menneskene. Slik kan verden bli ny. Freden begynner i hvert enkelt menneskes hjerte som søker det gode. Les mer «Fred – Søndagsbladet 300619» →

Kjære menighet,

skolene har begynt sin ferie og snart vil mange av våre familier reise nært eller fjernt på ferie. Ønsket er selvfølgelig å få slappet av og/eller få avveksling gjennom andre aktiviteter enn det hverdagene byr på. Da vår Herre sendte ut disiplene for å gjøre de første misjonserfaringer, ville han etterpå ta dem med til et sted hvor de kunne hvile og samle krefter. All innsats bør balanseres med fornuftig og tilstrekkelig hvile. Det håper jeg mange får oppleve i løpet av ferien.

Hva man enn planlegger å gjøre i ferien, kan det være at man gjerne ønsker å fotografere. Dette er særlig aktuelt dersom man reiser til et sted man aldri har vært før. Siden jeg er glad i å fotografere og det er en god stund jeg har skrevet noe rundt dette, synes jeg feriestarten er en passende anledning med noen nye tanker. Les mer «Fotografering – Søndagsbladet 230619» →

Kjære menighet,

neste søndag skal vi feire festen for Kristi Legeme og Blod. Som i fjor vil vi feire en felles messe  ute på plassen bak kirken. Det vil gi oss mulighet til å være sammen som menighet ved denne viktige anledningen som markerer at Kristus er sentrum i menighetens liv.

Vi planlegger å ha noen innslag fra menighetens ulike grupper. Etter messen vil vi som i de tidligere år gå i prosesjon til altre som vi forbereder kommende lørdag eller søndag morgen. De ulike deler av prosesjonen vil også være preget av ulike grupper. Les mer «Kristi Legemesfest – Søndagsbladet 160619» →

Kjære menighet,

forrige søndag hørte vi biskop Bernt Eidsvigs brev til menighetene om å støtte Caritas og vi fikk hørte også en appell fra en av Caritas’ representanter som var med i messen.

Caritas Norge støtter forskjellige prosjekter i forskjellige land på de ulike kontinenter. Caritas er meget anerkjent som nødhjelpsorganisasjon og myndighetene øker det Caritas samler inn flere ganger for å kanalisere midler på en god måte. Caritas er nemlig den organisasjonen hvor minst mulig av beløpene går til administrasjon.

Men hva er historien til Caritas? Den første Caritas-organisasjon som var den tyske, ble grunnlagt i Köln i 1897 (Deutscher Caritasverband) på initiativ av prelat Lorenz Werthmann, og fikk nasjonalt hovedkvarter i Freiburg im Breisgau. Kort etter fulgte flere nasjonale Caritas-organisasjoner i Sveits (1901), Østerrike (1903) og USA (Catholic Charities, 1910). Les mer «Caritas – Søndagsbladet 090619» →

Kjære menighet,

det finnes en legende som forteller at da Kristus fór opp til himmelen, så spurte englene ham om hvordan det ville gå videre med Guds rike på jorden. «Jeg har jo mine disipler på jorden», svarte Kristus. Men englene så hvor ubetydelige, hvor svake og redde disiplene var og spurte forskrekket: «Herre, har du virkelig ingen annen, ingen bedre plan?» Og Kristus svarte: «Nei, en annen plan har jeg ikke.»

Før Sønnen vendte tilbake til Faderen, gav han disiplene i oppdrag å utbre Kirken over hele verden ved å forkynne evangeliet og gjøre alle folkeslag til hans disipler.

Når vi betrakter Kirkens historie og alt som er skjedd siden disiplene fikk dette oppdraget, kan vi undres over at Kristus, valgte å gjøre det slik og ikke på en annen måte. Kunne han ikke ordnet det slik, at det hele kunne vært annerledes, at vi hadde kunnet få lov til å komme inn i himmelen med en gang? Hvorfor denne anstrengelsen med å forkynne og gå ut i hele verden? Les mer «Himmelfart – Søndagsbladet 020619» →