Kvinnelige prester – Søndagsbladet 140719

Kjære menighet,

det har vært en debatt i Vårt Land om kvinnelige prester i Den katolske kirken. I den forbindelse savner jeg en del teologisk relevante momenter.

Et moment er Kirkens overbevisning at hun (Kristi brud) ikke kan forandre på noe av det Herren bestemte. Det i seg selv er egentlig grunn nok om man respekterer Herren og ikke relativerer hans bestemmelse. Det han bestemte var å plukke ut 12 av de mannlige disiplene til apostler. Dette er helt essensielt og genuint for Kristus. Hvorfor gjorde han det?

Vi må se tilbake til jødedommen for å forstå dette. Da israelittene skulle forlate Egypt og gi seg på vandring til det lovede land, befalte Gud dem om å holde påskemåltid, det første i historien. Under dette måltidet virket hver familiefar som prest ved slaktingen av lammet.

På den tiden var etterkommerne fra Israels alle 12 stammer med. 12 stammer fra de 12 sønnene til Jakob. Men da de ved Sinai ikke ventet tålmodig på Moses og valgte å tilbe gullkalven, mistet 11 av stammene mulighet til prestetjeneste og utelukkende mannlige medlemmer fra Levis stamme kunne bli prester. Dette varte til og med på Jesu tid under det andre templets periode som ble avsluttet med ødeleggelsen i år 70. Bare prestene kunne slakte påskelammene i templet, bare prestene kunne bake og spise skuebrødene.

Men prester finner vi helt tilbake til skapelsens morgen. Adam er den første prest, siden Noa, Melkisedek, Abraham, Jakob, Moses bare for å nevne noen. Hele veien menn.

Et annet moment er Herren som gjennom sine ord og handlinger viser at han har en dyp kjennskap til Skriften og Israels historie. Han trer frem som den nye Moses som åpner det nye Exodus, den nye utgangen. Ved å velge de 12 apostler som representerer de 12 stammer settes fornyelsen av Israel i gang. Sammen med dem innstifter han den nye påsken med seg selv som lammet.

På korset ektes Herren til Kirken ved at Kirken skapes ut fra hans åpne side. Kirken er Kristi brud, Kristus er Kirkens brudgom. Frukten av deres ekteskap er det troende folk. Kristus gir seg hen sakramentalt til det troende folk i Kirkens moderlige rom. I feiringen av sakramentene representerer presten Kristus på en særskilt måte. Kristus er brudgom, er mann, er yppersteprest. Kirkens prester er derfor menn. Presten som mann vies til Kristi brud, den kvinnelige Kirken. Mannen tjener kvinnen.

At bare menn er prester, er i samsvar ikke bare med Kirkens snart 2000 år lange historie, men også i samsvar med hele tiden fra menneskets skapelse til Kristus. Kan vi forstå dette som Guds vilje?

Et videre moment er at spørsmålet om kvinner kan være prester er feilt stilt. Spørsmålet må først og fremst være om kvinner kan være apostler. Noe de ikke kan da Kristus bare valgte menn til apostler. I Kristus møter vi Guds vilje i alt det Kristus gjorde. Det er alltid Treenigheten vi møter i Kristus. «Den som ser meg, ser Faderen».

Kirken vår ble først ledet av apostlene som etterhvert måtte ordinere prester og diakoner til hjelp i det apostoliske oppdraget. Apostelen (biskopen) er først, ikke presten eller diakonen.

Et siste moment er nettopp Kirkens apostoliske oppdrag. Ved å engasjere seg i diskusjoner om tema som ikke kan føre frem, bruker man ikke sin energi riktig for Kristi sak. I alt vi gjør og er skal vi være Kristi vitner som hans brødre og søstre og slik være delaktige i Kirkens misjon. Kristus er Kirkens og de kristnes midtpunkt.